«MiRA-Senterets diskusjonsgruppe er en viktig arena for unge jenter å komme sammen og sette fokus på temaer som omhandler deres hverdag. Gruppen møtes hver måned for å fremme egne stemmer i diskusjoner som omhandler dem, og temaene dreier seg blant annet om kropp og seksualitet, feminisme, rasisme og mobbing i skolen. På MiRA-Senteret blir minoritetsungdom utfordret til å delta i debatten i samfunnet, og samtidig dele erfaringer med hverandre. I diskusjonsgruppen har flere delt erfaringer om at det kan være lett å skille seg ut på skolen når man har minoritetsbakgrunn. Man kan føle seg annerledes og ensom, og føle at man ikke passer inn. Nedenfor følger det fjerde innlegget i spalten «En elevs dagbok» som setter fokus på ungdomserfaringer i skolen. Innlegget er basert på samtaler i diskusjonsgruppen, og er skrevet av en av jentene i gruppen.» en elevs dagbok

Overgangen fra ungdomsskolen til videregående

For meg, var overgangen fra ungdomsskolen spennende, positiv og en god opplevelse. Jeg var ikke fornøyd med den ungdomsskolen/barneskolen jeg gikk på. Det var grunnet dårlige lærere og slemme elever som fikk meg til å miste motivasjonen i lære og ville gå på skolen om morgenen. Det var mye ekskludering på min skole, så jeg håpet dette skulle ta slutt med engang jeg startet på videregående. Med ekskludering mener jeg at de var mye grupperinger av både jenter og gutter. Hvis ikke du passet inn i gruppe, hadde du ikke en sjans for å bli bedt på bursdager, middagsselskaper og masse annet moro.

Jeg startet på den skolen i 5. klasse, derfor hadde de fleste av “gruppene” allerede blitt dannet. Men det jeg synes var dumt var at de ikke ville slippe inn nye folk. De hadde ikke positive holdninger om nye elever med mindre de allerede hadde en status fra før som ville påvirke de “gruppene” som var dannet på vår skole. Lærene hadde også skyld i dette! I gymtimene ville de be oss gå “to og to”, altså i par for å utføre oppgaver. Det syntes jeg var det skumleste i gymtimene, og i alle andre timer hvor vi hadde gruppearbeid. Nemlig fordi jeg ikke hadde noen å gå med. Kort oppsummering, hadde jeg ikke en fin eller hyggelig opplevelse på barneskolen/ungdomsskolen. Dette ville jeg endre på videregående.

Jeg hadde laget en liste hva jeg bør gjøre for å imponere både lærere og elever.

Listen så slik ut:

1- Kle meg pent og ryddig første skoledag

2- Ta initiativ og snakke med folk

3- Rekke opp hånda og snakke mye i timene

4- Dele tyggegummi med mine medelever om de spurte om det

5- SELVTILLIT!

Punkt nr. 5 var den viktigste og vanskeligste for meg. Jeg var alltid en sjenert person som ikke snakket mye, men likevel bestemte jeg meg for å praktisere det. Målet mitt var å skaffe meg gode venner som jeg kunne stole på. Selvfølgelig var jeg klar over at videregående ikke gjør mirakler, men jeg håpet på det beste da jeg startet der.

Allerede første skoledag skaffet jeg meg noen jeg kunne snakke med. Jeg ble en del av en jentegruppe etterhvert. Vi møttes etter skolen på cafe og biblioteket for å øve til prøver også videre. Det ga meg et positivt inntrykk av videregående, og jeg var motivert for å lære. Dessverre, varte det ikke lenge. Siden vi var en gruppe med jenter, så dukket det opp drama etterhvert og jeg følte meg utestengt igjen. Grunnen til dette var at vi var en gruppe på 3 jenter, og de to andre ble fort gode venner. Dette førte til at jeg mistet motivasjonen for å lære i timene igjen. Fokuset mitt var ikke på fag i det hele tatt. Jeg var veldig dårlig på å stå for meg selv og forsvare meg selv, så jeg ville bare høre på alt de hadde å si (uansett hvor frekt det var), og holde det inni meg. Det var først tredje året på videregående at jeg innså at jeg måtte komme i kontakt med andre medelever for å trives bedre.

De på videregående var mye mer inkluderende sammenlignet med ungdomsskolen, så det var ikke vanskelig å skaffe meg nye venner.

Jeg var mye mer sosial på videregående i forhold til ungdomsskolen. Dette er grunnet mitt eget mål for hvordan jeg ville at min videregående opplevelse skulle være OG mine medelever. Jeg føler at selv om det var en del drama, så var de fleste mye mer moden og at så lenge jeg valgte de riktige menneske å være rundt, trivdes jeg godt. Jeg hadde heller ingen problemer med å bli invitert på bursdagsfester og andre type selskap. Jeg var også fornøyd med lærene mine. De var opptatt av å lære bort kunnskap og ga karakterer på en rettferdig måte.

Så lenge du har mål om hvordan du vil at videregående skal bli, er det ikke vanskelig å nå de målene så lenge du har god støtte og er omringet av gode mennesker! Det eneste du trenger å gjøre er å følge dine egne mål og håpe på det beste.