Dialogmøte med Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Eirik Sivertsen og rådgiver Per Gunnar Dahl
– Vi må fjerne de usynlige strukturene i samfunnet som vanskeliggjør overgangen fra introduksjonsprogram til fast jobb, sa Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Eirik Sivertsen under dialogmøte ved MiRA-Senteret. Arbeidslivsdiskriminering, innstramminger i utlendingsloven og etnisk segregering mellom øst og vest i Oslo var også blant temaene som ble diskutert.
I forbindelse med valgkampanjen «Hev Stemmen Nå!» arrangerer MiRA-Senteret dialogmøter med de ulike politiske partiene frem til kommunestyret – og fylkestingvalget 14.september. Det første dialogmøtet ble holdt på MiRA-Senteret tirsdag 26.mai med Arbeiderpartiets innvandringspolitisk talsmann Eirik Sivertsen og rådgiver Per Gunnar Dahl.
Tiltak mot arbeidsledighet
De engasjerte kvinnene som deltok på møtet hadde på forhånd forberedt spørsmål og problemstillinger som de ønsket å diskutere med politikerne. Den første delen av møtet dreide seg om arbeidsliv og tiltak mot arbeidsledighet i Oslo Kommune, og prosjektkoordinator ved MiRA-Senteret Maria Weider innledet diskusjonen:
– Mange kvinner som kommer på MiRA-Senteret sliter med å få fast jobb og går årevis fra praksisplass til praksisplass. I partiprogrammet til Oslo Arbeiderparti fremkommer det at partiet ønsker å intensivere arbeidet med å sikre at flere går ut i fast jobb etter endt introduksjonsprogram. Kan dere si noe om hvordan Arbeiderpartiet vil sikre dette?
Både Sivertsen og Dahl tok raskt til ordet for å fjerne strukturer som vanskeliggjør prosessen med å få arbeid.
– Vi må legge til rette for at flere kan bruke introduksjonsprogrammet til å ta en relevant utdannelse og kvalifisere seg for ulike yrkesfag. Vi vil også bygge ut tiltak som Jobbsjansen, og lage en idébank slik at kommunene kan lære av hverandre.
MiRA-Senteret på sin side foreslo strengere krav til arbeidsgivere som benytter praksisplassordningen gjennom NAV, slik at flere får en reell mulighet til å gå over i fast jobb etter en begrenset periode i praksis.
Senke terskelen for å få godkjent utdannelse fra hjemlandet
Kvinnene som deltok på møtet delte sine personlige erfaringer med arbeidslivet. En av kvinnene kunne fortelle at hun har søkt over 100 jobber, uten å bli innkalt til intervju til tross for at hun har juristutdannelse fra hjemlandet.
– Det er veldig trist at Norge ikke benytter ressurser hos den enkelte bedre enn dette. Før vi gikk ut av regjeringslokalene i 2013 utarbeidet vi en plan for hvordan høyere utdannelse fra hjemlandet lettere kan benyttes i Norge, men planen er fremdeles under utvikling. Slik som situasjonen er per dags dato er prosessen med å få godkjent høyere utdannelse fra hjemlandet altfor lang og tung. Vi må gjøre dette enklere og senke terskelen, hevdet rådgiver Per Gunnar Dahl.
– Målet må uansett være å få flest mulig inn på høyest mulig nivå i arbeidslivet. Det er bekymringsfullt dersom arbeidslivet er ordnet slik at vi skaper en ny underklasse. Vi må bryte den onde spiralen der minoriteter som kommer til Norge av andre grunner enn arbeidsinnvandring, kun får tilgang til jobber med lave kvalifikasjonskrav og dermed lavest lønn. Dersom det fortsetter slik, vet vi hva det vil føre til med hensyn til helseutfordringer med mer, la Sivertsen til. 
Kvotering av minoriteter og anonyme jobbsøknader var blant andre mulige virkemidler mot diskriminering på arbeidsmarkedet, som ble drøftet. Arbeiderpartiet har forsøkt en kvoteringsordning i både Oslo og Bodø med gode resultater, men valgte likevel ikke å videreføre dette som en nasjonal ordning.
– Vi må lytte til de menneskene som sier at de ikke ønsker å bli kvotert inn, men heller ansatt på bakgrunn av kvalifikasjoner. I tillegg er det uenigheter omkring hvorvidt kvotering er en gunstig løsning over tid.
”Jeg kan og vil jobbe, men jeg mangler norskprøve 3”
Grunnet manglende norskprøve 3, måtte en av kvinnene ved MiRA-Senteret etter syv år slutte i jobben som barnehageansatt. Fem år har gått, og kvinnen står fremdeles utenfor arbeidslivet.
– Jeg kan jobbe og jeg vil jobbe. Det eneste jeg mangler er et lite papir på at jeg har norskprøve 3, uttrykte kvinnen oppgitt.
Sivertsen uttrykte bekymring om at kvalifikasjonskravene i norskprøve 3 er for høye, og la til at han er usikker på hvorvidt alle formelle krav i det norske språk er like viktig i alle jobber.
– Det kan se ut til at det de politiske partiene som styrer i Oslo og i regjeringen, forsøker å gjøre integrering så vanskelig som mulig. Dette ser vi i regjeringens kutt på flere områder, som blant annet kutt i reisestøtte for familiegjenforente og kutt i norskopplæringen. En time med norskopplæring er ikke lenger på 60 minutter, men på 45 minutter. Det er kutt på 25 %, som vil gjøre språkopplæring og integrering vanskeligere. Dette er noen av de tersklene som vi må bryte ned og ikke forsterke.
Femårsregel – flere ulemper enn fordeler
I forbindelse med regjeringens kutt innenfor norskopplæring og reisestøtte, fremhevet MiRA-Senteret lovforslaget om å heve botidskravet fra tre til fem år i utlendingsloven. MiRA-Senteret har i årevis kjempet mot treårsregelen og er svært bekymret for forslaget om å øke kravet til fem år. I den forbindelse ønsket vi å vite hva Arbeiderpartiets standpunkt til et økt botidskrav er.
– Arbeiderpartiet er i utgangspunktet skeptiske til den type innstramminger. Vi har også registrert de negative konsekvensene ved lovforslaget og den massive motstanden. Summen av dette gjør at Arbeiderpartiet konkluderer med at vi i er imot å heve botidskravet, rett og slett fordi det er flere ulemper enn fordeler og fordi regelen vil ramme mennesker ulikt.
Etnisk segregering mellom øst og vest i Oslo
Den voksende etniske segregeringen mellom øst og vest i Oslo var et annet tema MiRA-Senteret ønsket å ta opp med Arbeiderpartiet. På 59 av 120 grunnskoler er minoritetselever i flertall dette skoleåret, og mye tyder på at det er store forskjeller i ressursfordelingen mellom øst- og vestkanten. Utviklingen er bekymringsfull, hevdet både Dahl og Sivertsen, og henviste til den store forskjellen i levealder mellom de ulike delene av Oslo.
– Vi må stille spørsmålet: hva er det som gjør at det er så stor forskjell mellom øst og vest? En del av løsningen er å legge til rette for at flere kan kjøpe boliger også på vestkanten. Men bussing av elever, slik som SP Oslo har foreslått er ingen farbar vei. Da risikerer vi å definere mennesker som et problem på grunn av deres minoritetsbakgrunn, hevdet Sivertsen.
Sivertsen trakk videre frem den pågående debatten om selvbosetting av flyktninger, som Arbeiderpartiet nå har tatt til ordet for på Stortinget.
– Å bestemme hvor folk skal bo og hvor kun minoritetsbefolkningen skal bo, er en løsning Arbeiderpartiet ikke kan forsvare verken demokratisk, juridisk eller verdimessig. Vi må finne et balansepunkt mellom tilrettelegging for god integrering og respekt for at mennesker søker sammen med andre mennesker med lik bakgrunn.