Frem mot kommunestyret- og fylkestingsvalget den 14.september arrangerer MiRA-Senteret dialogmøter med de ulike politiske k5partiene i forbindelse med valgkampanjen vår «Hev Stemmen Nå!». Vi er nå godt i gang, og onsdag 3. juni fikk vi besøk av Kristelig Folkepartis innvandringspolitiske talsmann Geir Toskedal.

Viktige tema ble diskutert, og engasjerte kvinner ved MiRA-senteret fikk gitt utrykk for sine kampsaker og stilt politikeren gode spørsmål. Arbeidsliv er et tema som opptar mange av kvinnene hos oss, og dette var første tema ut.

«Oslo KrF skriver i sitt partiprogram at Oslo kommune som arbeidsgiver må gå foran som et godt forbilde og rekruttere flere med minoritetsbakgrunn. Hvordan vil KrF konkret jobbe for oppnå dette?»

Toskedal innledet med dette konseptet introduksjonsjobb, der bedrifter får statlig støtte i to år ved å ha ansvar for språkopplæring av ansatte. Dette er et tenkt tiltak for å komme tidligere ut i en reel arbeidssituasjon og knytte sosiale nettverk. KrF er klar over at dette ikke er realistisk for alle, og de er åpne for forslag til tiltak som oppleves som positivt og nyttig. De vektlegger viktigK1heten av at kompetanse blir avdekket så tidlig som mulig, og at vilje og motivasjon oppdages og styrkes.

Videre diskuterte vi integrering, og at dagens Oslo kan tolkes som etnisk segregert, da noen skoler på østkanten har et høyt flertall av elever med minoritetsbakgrunn, mens noen andre skoler på vestkanten har svært få elever med minoritetsbakgrunn. Da vi spurte hva KrF sitt syn på denne utviklingen var, fikk vi til svar at Toskedal kjenner lite til Oslo, men KrF mener at det er nødvendig med sosialpolitiske tiltak, og særlig da å ta sosio-demografiske forhold med i beregningen ved utarbeiding av tiltak, som for eksempel enslige forsørgere. Videre vektla Toskedal at KrF står for rettferdighet, forutsigbarhet og likhet.

MiRA-senteret har kjempet lenge imot 3-års regelen, når det kommer til selvstendig oppholdstillatelse ved familiegjenforeningssaker. Og da det kom frem at dagens regjering vil øke dette til fem år, reagerte MiRA-senteret med å organisere en stor aksjon utenfor stortinget, og oppfordret alle til å skrive høringsforslag. Da vi konfronterte KrF med dette fikk vi et kort svar om at de tapte i forhandlingene med FrP, men han presiserte at de hadde fått gjennomslag for andre saker, som for eksempel bedre rettigheter når det kommer til utkastelse av asylbarnK3 født og oppvokst i Norge.

Avslutningsvis diskuterte vi barnevern og at man kan si at de står ovenfor en tillitskrise når det gjelder minoritetene i Norge. Toskedal kommenterte at KrF er kjent med skepsisen. Barnevernet som institusjon er større i Norge enn de fleste andre land, og kan virke skremmende. KrF mener at barnevernsansatte bør få styrket kompetanse innen kulturforståelse, og fremstå som en hjelpende hånd som kan gi bistand, og ikke et kontrollorgan. Barnevernet er først og fremst et hjelpetiltak, men i noen tilfeller hopper de over de første leddene i prosessen og går direkte til drastiske løsninger. KrF mener at dette må gjøres noe med, og at noe kan skyldes svært unge saksbehandlere, som muligens mangler erfaring. Det er viktig å endre barnevernets maktforhold til et tillitsforhold.

KrF mener at foreldreretten skal stå sterkt, at man gjør det beste man kan for sine barn. De er også skeptiske til heldagsskole, da de ikke ønsker at samfunnet skal stå for oppdragelsen. Toskedal presiserte at det er viktig å gripe inn om barn blir behandlet feil, men legger til at barnevernet har mye makt, noe som kan resultere i frykt. Han legger også til at han håper dette er ubegrunnet frykt skapt av misforståelser, manglende kompetanse og eksempler fra få unntakstilfeller. KrF nevner igjen viktigheten av å skolere barnevernsansatte, særlig med tanke på kulturforståelse, samt gi de pålegg eller begrensinger i forhold til hva som er rett og galt.

K4