SV: Arbeidsmarkedet må bli mer inkluderende

Dialogmøte på MiRA-senteret, tirsdag 4. juni.

– Jeg har vært i NAV-praksis i 10 år. Jeg er høyt utdannet, men når de ser hijab’en blir det ingen jobb. Kan man kreve kvotering av jobber? Kan introduksjonsordningen gjelde for flere? Og hva med høyt kvalifiserte som ikke får relevant jobb?

Spørsmålene og historiene var mange da SV-leder Audun Lysbakken gjestet MiRA-senteret tirsdag 4. juni. Det var det første av en serie dialoglunsjmøter senteret arrangerer i anledning stortingsvalget til høsten. Hensikten er å la minoritetskvinner få komme til orde overfor politikerne, la deres hjertesaker bli hørt og få svar på spørsmål om partienes politikk.

Senterleder Fakhra Salimi åpnet møtet ved å vise til at SV lenge har arbeidet for et flerkulturelt samfunn, men hun etterlyste en mer helhetlig integreringspolitikk og tiltak for å få flere minoritetskvinner i arbeid. Et forslag fra MiRA-senteret er å utvide introduksjonsprogrammet til å gjelde alle som kommer til Norge, også de som kommer på familiegjenforening. Et annet forslag er å gjøre det mulig å følge introduksjonsprogrammet på deltid. lysbakken b1

Audun Lysbakken stilte seg positiv til MiRA-senterets innspill, og så mulighet for å la familiegjenforente delta på introduksjonsordningen. Han understreket at for SV er arbeid, språk og likestilling de aller viktigste faktorene for integreringspolitikken.

Veien til arbeid går via det norske språket, og ofte får ikke kvinner de samme mulighetene som menn. Det kan være på grunn av årsaker som ligger i det norske, eller i enkelte av minoritetsmiljøene, sa SV-lederen, som var enig i at det er behov for tilrettelegging. Han mente arbeidsmarkedstiltak kunne tilrettelegges for minoritetskvinner og viste til ”jobbsjansen” som et godt tilbud om arbeidspraksis for kvinner ikke har hatt noe tilbud tidligere. Dette er et tilbud til personer som ikke har vært i arbeid eller på trygd, men som for eksempel har vært hjemme med barn.

Ikke alle deltakerne på lunsjmøtet er like begeistret for ordningene som tilbys via NAV.

Jeg har gått på kurs og praksisplass i ti år. Jeg måtte avslutte utdanningen min og har fortsatt ingen mulighet til å få jobb. Nå vil jeg ha tilbake de ti årene NAV har tatt fra meg.

En annen av deltakerne forteller om fire år på NAV-tiltak. Hun mener at bedrifter misbruker NAV og folk på praksis i årevis, språkpraksisen er også ofte en illusjon.

Mye galt skjer mellom NAV og de som arrangerer kurs. De fine rapportene og kursstatistikkene gir ikke et reelt bilde av virkeligheten. De som går på kurs blir ikke registrert som arbeidsledige, men det er de.

Senterlederen er også skepsis til det store fokuset på praksisplasser.

Vi får to-tre henvendelser om praksisplass hver uke, mange har vanskelighet å skaffe praksisplass. Men de som får praksisplass får likevel ikke jobb. Disse kvinnene jobber fulltid, men får ikke full lønn. Det mener vi at de bør få.

Bedre avlønning burde være mulig og det skal selvsagt ikke være slik at man må gå ti år i praksis. Målet er at folk skal komme i jobb, svarer SV-lederen. Han forteller at han hører mange historier om folk, også etnisk norske, som blir sendt på meningsløse programmer i NAV. Dette skyldes at NAV enda ikke er godt nok og ikke har et godt nok tilbud til den enkelte, mener han. Samtidig er det slik at introduksjonsordningen og jobbsjansen ikke er godt nok utbygget og at det ikke er plass til alle som ønsker å begynne. Kvalitet og tilpasset undervisning er andre viktige stikkord.

En lurer på om det ikke hadde vært mulig å pålegge bedrifter å forbeholde 2 prosent av alle arbeidsplasser til utlendinger.

Det er mulig med kvotering der staten styrer selv. SV har vært en pådriver for dette og det pågår en forsøksordning der statlige bedrifter er pålagt å innkalle søkere med minoritetsbakgrunn når de er like godt kvalifiserte som andre. Noen kommuner deltar også i dette via et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Dette tror jeg er viktig, selv om noen sier de ikke liker å bli kvotert inn. Det er viktig å veie opp for diskriminering ved å ta i bruk kvotering, sier Audun Lysbakken.

lysbakken b2

Kvinnene som har møtt opp til lunsjmøtet har ulik bakgrunn. Noen har flyttet til Norge fra andre land, mens andre er født og oppvokst her. En som tilhører siste kategori er nyutdannet statsviter, uten relevant jobb.

Jeg har vært på intervju, men når arbeidsgiver ser hijaben min blir de skeptiske. Nå skal jeg ut i praksisplass fordi det er så veldig vanskelig å få jobb. Jeg er overkvalifisert, men det er jo viktig å bygge nettverk og å ha noe å gjøre. Det bekymrer meg at de ressursene vi minoritetskvinner har ikke blir tatt i bruk, mange kommer til Norge med høy kompetanse.

SV-lederen er enig i at det er et stort problem at mange er i jobber de er overkvalifisert for og at gode kandidater diskrimineres på grunn av navnet sitt.

Blir de først innkalt til intervju får man jo vist seg frem på lik linje med andre og sjansen for å få jobb er like stor. Her har vi en kamp for å få arbeidsgivere til å endre holdning, dagens situasjon er dramatisk. Vi har en hel generasjon ungdommer som er vokst opp her, som tar høyere utdanning, men som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Det er et vanvittig sløseri med ressurser og det bekymrer meg. Det er vanskelig å gi noe annet svar enn at vi må bekjempe fordommer. Men det endrer seg, det blir stadig vanligere at folk har minoritetsbakgrunn.

Dialog møte 4.6. SV 012

De tilmålte 45 minuttene går raskt mot slutten, og det blir ikke tid til å diskutere alle spørsmålene og historiene kvinnene har på hjertet. Det blir bare så vidt tid til å minne om 3-års regelen, ønsket om en helhetlig politikk for å bekjempe vold mot kvinner og ikke bare fokus på tvangsekteskap og omskjæring, samt det skrikende behovet for beskyttelse for innvandrerkvinner som blir voldtatt av sin ektefelle mens de venter på individuell oppholdstillatelse.

SV-lederen takker for seg og ønsker enda flere innspill velkommen via epost. Diskusjonen fortsetter etter at han har gått, kvinnene er ikke helt fornøyd med svarene de fikk.

SV-lederen var mest opptatt av å vise at vi er på samme side, at han er enig med oss i at kvaliteten på tiltakene må bli bedre. Men han sa lite om hvordan det skal bli bedre, sier en.

Det var lite nytt og lite konkret, sier en annen.

Men det var jo fint at han lyttet, bemerker en annen.