Over 15 engasjerte kvinner med minoritetsbakgrunn hadde forberedt spørsmål til statsråden om blant annet tiltak mot arbeidsledighet, utfordringer i barnevernet, strategier for å forebygge vold i nære relasjoner og konsekvenser av innstramminger i utlendingsloven.

I forbindelse med valgkampanjen ”Hev stemmen nå!” arrangerer MiRA-Senteret dialogmøter med de ulike politiske partiene. Torsdag 11.juni besøkte Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne MiRA-Senteret sammen med statssekretær og tidligere medlem av FrPs bystyregruppa i Oslo, Kai-Morten Terning.Dialogmøte FRP1

– Midlertidige ansettelser vil åpne opp for flere

Flere av kvinnene delte sine vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og lurte på hvordan FrP vil sikre at alle får reelle muligheter til fast jobb.

– Endringene i arbeidsmiljøloven som åpner opp for midlertidige ansettelser, vil gi flere kvinner med minoritetsbakgrunn mulighet til å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sa Horne.

Statsråd Horne understreket videre at som integreringsminister har hun ansvar for at mennesker som har fått lovlig opphold i Norge, skal integreres på best mulig måte gjennom god språkopplæring i introduksjonsprogrammene.

– Nøkkelen inn til arbeidslivet er å lære norsk, regjeringen har derfor styrket tiltak som Jobbsjansen. Etter at vi besøkte MiRA-Senteret sist har vi også undersøkt hvorvidt kravet om norskprøve 3 i Oslo kommune, er like aktuelt i alle yrker.

Statssekretær Kai-Morten Terning har tidligere vært medlem av bystyregruppa i Oslo Kommune, og kunne informere om at han selv var med å innføre kravet om norskprøve 3 i fordi mange rapporterte om store språkutfordringer med eldre ved sykehjem blant annet.

– De samme språkutfordringene kan oppstå i barnehager, og vi ser at mange barn allerede trenger ekstraundervisning i norsk ved overgangen fra barnehage til skole, hevdet Terning.

Politikkens utilsiktede hensikter

Terning la videre til at politikken er utformet slik at innførte tiltak og krav kan ha utilsiktede hensikter, og at en kvinne mistet jobben sin etter syv år i barnehage på grunn av kravet om norskprøve 3 er en slik utilsiktet hensikt.

Rådgiver ved MiRA-Senteret Khansa Ali påpekte en annen utilsiktet hensikt med lovverket knyttet til introduksjonsprogrammet, som verken Horne eller Terning virket klar over.

– Dersom du lærer det norske språk raskt og består norskprøve 3 før de 600 timene med norskopplæring har blitt gjennomført, blir du fratatt dine rettigheter til å fullføre de resterende timene med norskopplæring som du egentlig har krav på, påpekte Ali.Dialogmøte4

Gjennomgang av håndhevingsapparatet mot diskriminering

MiRA-Senteret ønsket også å diskutere utfordringer med diskriminering både på veien inn til arbeidslivet og i arbeidslivet.

– Staten har allerede gjennom det norske lovverket forbudt diskriminering, men dessverre er det foreløpig ingen sanksjonsmuligheter ved diskriminering. Det får dermed ingen konsekvenser for den som utøver diskrimineringen. Vi har derfor gått gjennom hele håndhevingsapparatet som vil bli lagt frem i den nye diskrimineringsloven til høsten, sa Horne.

– Diskriminering dreier som holdninger, og vi ser at det har skjedd en positiv utvikling i samfunnets og arbeidsgiveres holdninger fra ti år tilbake. Samtidig er det opptil hver enkelt også, hva man gjør for å skaffe seg jobb når det gjelder for eksempel nettverksbygging og frivillig arbeid, la Terning til.

En av kvinnene ved MiRA-Senteret tok til ordet for at holdninger i samfunnet er et politikeransvar også, så vel som arbeidsgivernes – og samfunnets ansvar.

– Hva slags budskap man som politiker gir ut og hvordan statsråder fronter dette budskapet, er vesentlig for å forebygge diskriminering. Flere av kvinnene rundt bordet nikket enig.

– Aktivitetsskolen i Oslo er ikke et reelt tilbud for alle

Neste tema vi ønsket å diskutere med FrP var utfordringer i Osloskolen og etnisk segregering mellom øst- og vestkanten i Oslo. Attia Mirza ved MiRA-Senteret delte sine erfaringer som mor og organisert i foreldreutvalget ved sine barns skole. Spesielt knyttet til aktivitetsskoletilbudet i Oslo Kommune. Per dags dato er prisen for aktivitetsskolen beregnet ut fra foresattes inntekt. Dette medfører at skoler hvor det er mange ressurssterke foreldre har et bedre tilbud enn skolene med mindre ressurssterke foreldre, og at enkelte foreldre ikke har råd til å sende sine barn på aktivitetsskole i det hele tatt.Dialogmøte FRP3

– Aktivitetsskolen med dagens ordning bidrar til å øke forskjeller i faglige forutsetninger mellom de som deltar på aktivitetsskolen og de som ikke deltar, fordi det er lagt opp til oppfølging og leksehjelp til elevene som deltar på aktivitetskolen. Hvordan vil FrP sikre at aktivitetsskolen blir et reelt tilbud for alle elever, også de elevene med mindre ressurssterke foreldre?

– Regjeringen har nylig lagt frem en strategi mot barnefattigdom, en strategi for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier, responderte Horne.

Horne la videre til at strategien mot barnefattigdom er en bred satsing på familiene, på familierådgivning, bostøtteordninger, yrkesrettede tiltak mot særlig utsatte foreldre og et tilbud om gratis fritidsaktiviteter og ferietilbud.

MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi, foreslo til Horne og Terning at fremfor å bevilge penger til gratis ferietilbud, bør det heller gis penger til gratis aktivitetsskole slik at alle barn får like muligheter uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn.

Forebygging av vold i nære relasjoner

Som et ledd i MiRA-Senterets forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner, har vi i årevis kjempet mot botidskravet på tre år i utlendingsloven. Botidskravet er nå foreslått økt til fem år av regjeringen. MiRA-Senteret ønsket derfor å drøfte endringsforslaget med statsråden og å understreke de alvorlige konsekvensene et hevet botidskrav vil føre med seg for kvinner med minoritetsbakgrunn.

– Vold mot kvinner er ikke en privatsak men et alvorlig samfunnsproblem. Vi må sørge for at de som trenger hjelp og beskyttelse får det og vi samarbeider derfor tett med krisesentrene, presiserte Horne.

Videre gikk statsråden inn på regjeringens tiltak for å forebygge vold mot barn, blant annet endring av barnevernloven slik at hjelpetiltak kan pålegges selv om foreldrene ikke ønsker det, samt kompetanseheving av barnevernsansatte og foreldreveiledningskurs som en del av introduksjonsprogrammene.

Om to uker vil regjeringen offentliggjøre en rapport om hvorvidt minoritetsfamilier og majoritetsfamilier blir behandlet ulikt av barnevernet.

– Det var blitt gjort flere interessante funn, blant annet at tolkebruken og bruken av sakkyndige i barnevernssaker er altfor dårlig, sa Horne.

MiRA-Senteret roste Horne for at hun har satt i gang arbeidet med en slik utredning. Dette arbeidet er viktig for å sørge for at også foredrenes rettssikkerhet blir ivaretatt i barnevernssaker.

Rettighetsinformasjon og kompetanseheving i utlendingsforvaltningen

MiRA-Senteret ønsket i tillegg å påpeke viktigheten av kompetanseheving i utlendingsforvatningen og i politiet hva gjelder saker med vold i nære relasjoner, og målrettede tiltak for å sikre at kvinner får informasjon om sine rettigheter med en gang de ankommer Norge. Spesielt informasjon om mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven.Dialogmøte FRP5

Både Horne og Terning noterte ned anbefalingene og lovet å ta det med videre til Justis- og beredskapsdepartementet.

Avslutningsvis kunne Horne meddele at den nye likestillingsmeldingen som legges frem over sommeren, vil inneha et gjennomgående minoritetsperspektiv.