Onsdag 17. juni fikk vi besøk av Rødt sin andrekandidat for bystyret i Oslo Negar Enayati og Helle Borgen nesteleder i styret. Viktige tema ble diskutert, og engasjerte kvinner ved MiRA-Senteret fikk gitt utrykk for sine kampsaker og stilt politikeren gode spørsmål.

Temaet arbeidsliv opptar mange av kvinnene på MiRA-Senteret, da flere går fra praksisplass til praksisplass, og sliter med å komme ut i fast jobb. «Ut ifra partiprogrammet til Rødt går det frem at dere vil at praksisplass skal føre til jobb. Hvordan har dere konkret tenkt til å få til dette?»

«Partiet Rødt er helt imot praksisplassordningen, da vi ikke synes dette tiltaket har fungert som det skal» uttalte Borgen, og presiserte videre viktigheten av å vite sine rettigheter. Rødt anbefaler alle å alliere seg med fagforeningene, samtidig som de ønsker mer fokus på kompetansehevende utdanning. De jobber også for at det skal være en makstid på seks måneder når det gjelder praksisplass, for å unngå at folk går fra praksisplass til praksisplass over lengre tid.Dialogmøte med Rødt2

Rødt mener at arbeid er en menneskerett og jobber for at alle skal ha et tilbud om jobb. Det kan være mange hindringer for å komme ut i arbeidslivet, blant annet språk og kulturforskjeller. Her mener partiet at det trengs flere kommunale tiltak. Videre er de for anonyme jobbsøknader, og også for kvotering. «Kvotering er viktig for å forhindre diskriminering, men vi må jobbe mer for å avskaffe fordommene i samfunnet» uttalte Negar Enayati.

Når de gjelder krav om norskprøve 3 for å jobbe i Oslo kommune innledet Enayati med at det er viktig for integreringen at alle lærer språket, men at det ikke er nødvendig at det er et krav for alle yrker, som for eksempel i renholdsbransjen. Videre presiserte Enayati at erfaring burde veie mer enn en språktest, og at Rødt støtter tiltak der arbeidsgiver tilbyr norskopplæring på arbeidsplassen.

Da diskusjonen gikk over til introduksjonsprogrammet, kom det klart frem at partiet ikke synes dette har vært vellykket hittil. Om de kommer inn i bystyret vil de øremerke midler til introduksjonsprogrammet og jobbe for å få flere ut i arbeid. MiRA-Senterets Khansa Ali poengterte at det er viktig å ta hensyn til kvinners behov når det gjelder tilrettelegging av arbeidsfremmende tiltak. Mange kvinner har mye ansvar på hjemmebane, og flere bærer på en traumatisk fortid. Det å kunne gjennomføre introduksjonsprogrammet på deltid kan derfor øke deltagelsen og gjennomføringen, noe Rødt var enige i.

Neste tema ut var segregering, og Rødt er sterkt imot forskjellene som utspiller seg innad i Oslo, og ønsker å øke sosialhjelpen og utjevne forskjeller samt skape balanse i samfunnet. Kvinnene som deltar på MiRA-senteret ga uttrykk for at det trengs mer ressurser til skolene, og dette var Rødt helt enig i. Rødt ønsker å bruke oljefondet på velferd, som skoler og kommuner, og utjevne skillene ved for eksempel å stoppe utbyggingen av blokker på østkanten, og øke utbygging på Oslo vest. De ønsker å øke andelen av boliger som folk flest har råd til, samt øke antallet av kommunale boliger og leieboliger. I tillegg kjemper Rødt for gratis barnehage og aktivitetsskole for alle.

Når det gjelder Senterpartiets forslag om bussing av elever til andre skoler for å få et mer balansert forhold mellom etnisk norske og minoritetselever stiller Rødt seg sterkt imot. De begrunner dette med at de frykter at dette kan bidra til økt stigmatisering i samfunnet.Dialogmøte med Rødt

Rødt støtter MiRA-Senteret i kampen mot innstramminger i utlendingsloven, og er enig med oss i at minoritetskvinner burde få selvstendig opphold fra dag en. De var også med da vi holdt aksjon foran stortinget 8. mai mot 5-års regel.

Til slutt diskuterte vi barnevernet, og at vi nå står ovenfor en tillitskrise mellom barnevern og minoritetsfamilier. «Hvordan tenker Rødt at vi kan løse disse utfordringene?» Borgen utalte at det er viktig å styrke kompetansen både hos de ansatte, men også hos familiene. Barnevernsansatte trenger økt kulturforståelse og innsikt i ulike oppdragelsesforskjeller, samt bedre innsikt i sin egen rolle og den makten de har.

Minoritetsfamilier trenger bedre informasjon og opplysninger om hvordan barnevernet fungerer og opererer i praksis. Rødt foreslår å øke andelen av minoriteter som jobber i barnevernet, og at det er behov for et tettere samarbeid mellom skoler, barnevern og kommunal sektor. Igjen ble segregering nevnt, og Rødt mener at om vi klarer å oppnå mindre klasseforskjeller vil det bli færre saker der barnevernet må gripe inn. Det må være mer fokus på forebygging!

«Alle kvinner burde være organisert! Hev stemmen og bli hørt!»