I februar har MiRA-Senterets diskusjonsgruppe «La meg snakke» hatt flere spennende gruppemøter. Engasjerte, unge jenter med minoritetsbakgrunn har kommet sammen i senterets lokaler og diskutert saker de er opptatt av, og som har innflytelse på deres hverdag. Denne måneden har gruppen satt fokus på kvinnepolitikk og minoritetskvinners kamp for likestilling. I forkant av 8. mars har gruppen også diskutert kvinnekamp i ulike historiske kontekster.

Den 9. februar dro diskusjonsgruppen på kino og så filmen «Suffragette – kampen for frihet», som omhandler britiske kvinners kamp for stemmerett på indexbegynnelsen av 1900-tallet. Suffragette-bevegelsen besto av kvinner med bakgrunn fra ulike klasselag som så at tradisjonelle midler ikke hadde nådd frem, og dermed tok i bruk drastiske metoder for å få oppmerksomhet og gjennomslagskraft for kravet om stemmerett for kvinner. Suffragettene arrangerte en rekke demonstrasjoner der de blant annet knuste ruter og satte fyr på tomme hus. De gjorde også flere forsøk på å komme inn i parlamentet for å få politikerne i tale. Metodene deres skapte reaksjoner fra politi og myndigheter, og flere av kvinnene i bevegelsen ble arrestert og utsatt for brutal behandling.

I et samfunn der menn hadde monopol på samfunnets maktposisjoner kunne vi se at kvinnene risikerte å miste alt i sin kamp for likestilling; både sine ekteskap, sine hjem, og sine barn. Kvinnene i Suffragette-bevegelsen kjempet med dette både en kjønnskamp og en klassekamp. I diskusjonsgruppen satte vi lys på flere bevegelser som pågikk samtidig som Suffragette-bevegelsen, blant annet kampen for frigjøring i koloniserte land verden over. På samme tid som kvinnekampen pågikk i Storbritannia, kjempet kvinner og menn i andre deler av verden en frigjøringskamp fra den britiske kolonimakten. Mens alle kvinner i Storbritannia fikk stemmerett i 1928, fikk ikke kvinner i kolonilandene de samme rettighetene. Kvinner i India fikk for eksempel ikke stemmerett før i 1949.

I USA kjempet svarte kvinner mot slaveriet og segregeringen som del av borgerrettighetsbevegelsen. I 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg setet til en hvit mann på en buss i Montgomery, Alabama. Politiet måtte fjerne henne med makt, og hun ble satt i fengsel. Hendelsen ledet til en boikott av bussene, og endte med at raseskiller på bussene ble opphevet. I 1960 var 6 år gamle Ruby Bridges den første svarte eleven som gikk på en skole for bare hvite elever. På denne dagen måtte hun ha politieskorte for å komme seg trygt til skolen da hun var utsatt for flere trusler fordi hun var svart. Med deres ikke-voldelige metoder bidro både Rosa Parks og Ruby Bridges til endring av lovverk og praksis.

Mens hvite kvinner har kjempet kjønns- og klassekamper, har svarte kvinner måttet kjempe kamper både mot slaveri, kolonialisme, rasisme, kjønns- og klassediskriminering. Over hele verden kjemper kvinner fortsatt for frihet og likestilling, og mot rasisme og kjønnsdiskriminering. Diskusjonsgruppen har i februar latt seg inspirere av kvinner som ikke har godtatt deres forhåndsdefinerte rammer, men som har forandret, omformet og omdefinert disse, noe som har skapt nye betingelser for yngre generasjoner.