MiRA-Senterets diskusjonsgruppe er en viktig arena for unge jenter å komme sammen og sette fokus på temaer som omhandler deres hverdag. Gruppen møtes hver måned for å fremme egne stemmer i diskusjoner som omhandler dem, og temaene dreier seg blant annet om kropp og seksualitet, feminisme, rasisme og mobbing i skolen. På MiRA-Senteret blir minoritetsungdom utfordret til å delta i debatten i samfunnet, og samtidig dele erfaringer med hverandre. I diskusjonsgruppen har flere delt erfaringer om at det kan være lett å skille seg ut på skolen når man har minoritetsbakgrunn. Man kan føle seg annerledes og ensom, og føle at man ikke passer inn. Nedenfor følger det første innlegget i spalten «En elevs dagbok» som setter fokus på ungdoms erfaringer i skolen. Innlegget er basert på samtaler i diskusjonsgruppen, og er skrevet av en av jentene i gruppen.

Kommunikasjon, å være annerledes  

Kommunikasjon er en viktig del av samfunnet og hverdagen. Vi er preget av å kommunisere med hverandre for å kunne løse problemer. Noen mennesker er alltid i omgivelser der man har bruk for kommunikasjon, mens andre helst vil være alene. Dette kan skape litt forvirring og det er da man blir annerledes.

Det kan være ulike årsaker til hvorfor et menneske velger å ikke kommunisere så mye. Dette kan være både tidligere opplevelser eller frykten for å være annerledes, på grunn av tilhørighet eller deres kultur. Så hvordan kan vi som kommuniserer ofte hjelpe de som velger å ikke kommunisere og på hvilken måte kan vi møte mennesker fra ulike kulturer som vi har lite kjennskap til?

Veldig mange mennesker har god kunnskap om forskjellige kroppsspråk mellom kulturer, og man vet at man kan møte veldig mange reaksjoner i møte med andre mennesker fra andre land. Det er da veldig viktig og være nøytral. I dag er kroppsspråk veldig aktuelt og kan skille mellom det å være ”normal” og det å være annerledes. I noen land tilbyr de derfor skoler og universiteter som baserer seg ut på en kultur eller eventuelt et språk. I Norge finner vi både en ”fransk privatskole” ( kun fransktalende elever), ”tysk privatskole” ( kun tysktalende elever) og en internasjonal linje ( kun engelsk talende elever). På disse skolene er det ikke ofte man skiller seg ut eller er annerledes, fordi skolene baserer seg ut på regler, oppførsler og kroppsspråk som er annerledes enn norske skoler. På en offentlig norsk skole, kan man forvente alt. Derfor er det lett å være annerledes.

Blant ungdommer utvikler kroppsspråk seg veldig. De som har felles kroppsspråk skaper en form for tilhørighet og knytter dermed et bånd. Derfor er det slik at i dagens samfunn blir det dannet ulike grupper/ miljøer med tanke på bakgrunn og deres kroppsspråk.

Når disse gruppene/miljøene møtes kan det skape uro. Dette skyldes deres vaner og hvordan de velger å kommunisere med hverandre. Og alt dette sammenlagt kan skape følelsen av å være annerledes. Følelsen av å være annerledes er ikke alltid like bra, og man kan føle seg svært alene. Den mentale helsen kan bli ”skadet” og man blir etter hvert en pessimist. ( Å være en pessimist er det motsatte av optimist. Man tenker på det mørke i livet og det negative).

Selv om det er veldig mye med oss mennesker som er annerledes, er det svært mye som er likt. Vi alle blir født, vi blir gamle og vi dør. Vi alle trenger mat og drikke, vi trenger noen som lærer oss hvordan vi skal komme oss opp på bena alene, og vi trenger noen som er ved siden av oss når vi kun har et par minutter igjen å leve.

Sommeraktiviteter 2