Arbeiderpartiets landsmøte har gått inn for å avvikle kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. I et intervju med Dagsavisen den 22. april, Torunn Kanutte Husvik, leder for Aps kvinnenettverk i Oslo, følgende:

”For de fleste i landet handler dette om likestilling. I Oslo har det en annen viktig dimensjon: integrering. Når vi fjerner kontantstøtten får vi kvinner i jobb og barn i barnehagen

Tankegangen er ikke ny, og når Kanutte Husvik trekker frem kontantstøtten som et hinder for kvinners, og da spesielt innvandrerkvinners, deltakelse i arbeidslivet står hun ikke alene. Det er trolig riktig at flere kvinner vil komme i jobb dersom kontantstøtten fjernes. Men er dette et integreringsfremmende tiltak?

De familiene som venter med å benytte seg av det offentlige barnehagetilbudet, og heller mottar kontantstøtte mens barnet er mellom 1 og 2 år, har trolig gode grunner for å gjøre dette. Det handler om den enkelte families og det enkelte barns unike situasjon, og foreldrenes mulighet til å finne løsninger utfordringene de møter i hverdagen. Fjernes kontantstøtten, vil økonomisk vanskeligstilte familiers handlingsrom reduseres betraktelig. Vi tillater oss å minne Arbeiderpartiet på at det fortsatt er betydelige klasseforskjeller i norsk arbeidsliv, og at slitsomme arbeidsforhold, lite arbeidstidsfleksibilitet og ugunstige arbeidstider gjør det vanskelig – for ikke å si umulig – for mange par eller aleneforeldre å kombinere lønnsarbeid, barnehage og et godt familieliv.

Klasseforskjellene i arbeidslivet løper i mange tilfeller sammen med skillelinjer markert ved kjønn eller etnisitet. Arbeidstakere med kort utdanning, ofte kvinner og ofte innvandrere, har av sosiolog Anne Lise Ellingsæter, blitt beskrevet som ”det nye arbeidsproletariatet”.

I familier hvor både mors og fars utsikt til arbeidslivet er preget av slitsomme arbeidsforhold og lite fleksibilitet med hensyn på arbeidstid og permisjoner, kan det bli vanskelig å kombinere lønnsarbeid og familieliv. Deres arbeidshverdag fortoner seg ganske annerledes enn arbeidshverdagen til en statlig eller kommunalt ansatt med fast jobb, fleksitid og gode permisjonsordninger. Mens mange høyt utdannede småbarnsforeldre har valget mellom å kreve tilrettelagt arbeidstid på sin arbeidsplass eller å gå over til et mer “familievennlig” yrke eller en mer fleksibel arbeidsgiver, mangler de fleste lavutdannede denne muligheten. Kontantstøtten bidrar til å øke ”det nye arbeidsproletariatets” fleksibilitet i småbarnsfasen, slik at det blir lettere å balansere arbeidslivets krav med hensynet til barnet og familien.

Likestillingskampen må ikke gå på bekostning av sosial utjevning, og utsatte familiers mulighet til å finne løsninger som er tilpasset deres unike situasjon og det enkelte barns behov. Slik vi ser det, er kontantstøtten et tiltak som bidrar til sosial utjevning, ved å bedre marginaliserte familiers økonomiske forutsetninger for å ha et godt familieliv.

Vi anerkjenner at det er et problem at en del kvinner er borte fra arbeidslivet over lengre perioder, og slik blir økonomisk avhengig av ektemann eller offentlig støtteapparat. Og vi applauderer regjeringen for deres målsetning om (lønns)arbeid til alle, og deres innsats for å redusere sysselsettingsgapet mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Bedre godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning, innføring av Jobbsjansen for innvandrere som ikke omfattes av introduksjonsordningen og kampen mot diskriminering i arbeidslivet er eksempler på gode tiltak for å bedre innvandreres integrering på arbeidsmarkedet. Redusert fleksibilitet for småbarnsfamilier, gjennom å fjerne tilbudet om kontantstøtte for familier med barn i alderen 1 – 2 år, er ikke god integreringspolitikk.

MiRA-Senteret mener at tiltak for å øke innvandrerkvinners arbeidsmarkedstilknytning må rette seg mot å gjøre alle yrker, men spesielt lavstatusyrker, mer familievennlige. Videre, å bedre vilkårene for selvstendig næringsdrivende. Dette kan bidra både til at flere menn benytter seg av muligheten til å ta ut omsorgspermisjoner, og at flere kvinner ser det som et reelt alternativ å ta del i arbeidsmarkedet også i småbarnsfasen.