Det var fullt hus da MiRA-Senteret inviterte til rundebordsamtale om integrering på Kulturhuset en regnfull ettermiddag den 25.august. Forventningsfulle aktører med stor interesse for integreringsspørsmålet bidro til en god dialog med politikerne i panelet. Politikerne som deltok var Mudassar Kapur (H), Khamshajiny Gunaratnam (AP), Gulay Kutal (SV), Negar Enayati (Rødt), Aisha Naz Bhatti (SP), Yousuf Gilani (Venstre), Adam Tumidajewicz (MDG).

Fakhra Salimi, leder for MiRA-Senteret, innledet med noen velvalgte ord om det store integreringsspørsmålet som preger Bilde 2dagens samfunn. For hvordan skal integrering foregå i praksis? Er det innvandrerne som må tilpasse seg majoritetskulturen eller kan en utvikle en gjensidig respekt og sameksistens mellom ulike minoriteter, kulturer og folkegrupper. Fakhra Salimi gav også et lite spark til både regjering, tankesmier og andre partier, ved å kritisere altfor mange nye tiltak, regler og «bud som er kommet i kjølvannet av integreringsdebatten. Det virker som innvandrere betraktes kun som arbeidskraft og ikke som mennesker med frie valg. Hun avsluttet med å si at «samfunnet er blitt mangfoldig, men det er en bestemt type mangfoldig samfunn som foretrekkes. Integreringspolitikk i frykt og fobiens tid, kjennetegnes av innskrenkninger av borgerrettigheter og tvinger minoriteter til å tilpasse seg majoritetens levemåte». Hvordan kan vi lykkes med integrering og inkludering i et mangfoldig samfunn? Dette spørsmålet dannet grunnlaget for den videre dialogen som ble ledet av dialogdirigent Hanna Wozene Kvam mellom politikere, organisasjoner og publikum.

Bettina Thorvik, byrådssekretær for byrådsavdelingen for næring og eierskap innledet med visjonen om at alle må begynne å snakke varmt om det mangfoldige Oslo. Oslo står sterkt i internasjonal sammenheng nettopp fordi vi har en unik mangfolds-kompetanse. Hun nevnte flere viktige punkter, men særlig la hun vekt på at arbeid er den viktigste inkluderingsarenaen.  

Bilde 7

Det var en bred enighet om at å være i jobb, å ha frie valg og gode muligheter til utdanning er noe av de viktigste for å skape en god integrering i samfunnet. I tillegg bør alle være med på en felles dugnad om å inkludere de som føler seg utenfor.   Mudassar Kapur fra Høyre, mente at altfor mange må vente lenge i asylmottak, og at integreringsarbeidet bør starte allerede i mottaksfasen. Hverdagsintegrering er et punkt å ta med seg når en stresser gjennom daglige gjøremål. Hvordan ser du på innvandrere? Er det en innvandrer eller en klassekamerat? En innvandrer eller en butikkansatt? Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo kommune, mente at det å gå fra integrering til inkludering er et mer passende ordvalg, siden inkludering er en bedre beskrivelse av hva som foregår i dag. Vi lever i et samfunn hvor vi må tilpasse hverandre. Hun trakk også frem hvor viktig det er å bruke ytringsfriheten sin, spesielt unge jenter med minoritetsbakgrunn vegrer seg for å ta del i den offentlige debatten.

Bilde 1Politikerne la fram mange kloke ord, og det var et lydhørt publikum som lot seg engasjere. Aisha Naz Bhatti fra Senterpartiet fortalte om det å bli påminnet sin annerledeshet, og det å finne sin plass i samfunnet. Bhatti meddelte at hun i det siste har følt seg utenfor på grunn av den skarpe retorikken mellom frontene, men sier videre at «Den dagen ordet integrering blir overflødig, den dagen har vi lykkes». Frivilligheten og sivilsamfunnet spiller en stor rolle i å bryte ned fordommer og å skape trivsel og tilhørighet, slik som MiRA-Senteret representerer sa Aisha, og overlot ordet til Yousuf Gilani, varaordfører i Drammen. Han nevnte at de tre elementære behovene, arbeid, tak over hodet og mat på bordetmå dekkes for å fungere i velferdssamfunnet. Vi må skape en bedre fremtid for de kommende generasjonene, sa Gilani, og la til at han er en stolt, brun drammenser til stor applaus fra tilhørerne. En annen som høstet applaus var Adam Tumidajewicz fra MDG som introduserte seg selv som polakk, «det er vi som bygger dette landet!» Han poengterte med at debatten om integrering handler om holdninger og handlinger. Vi må styrke inkludering i samfunnet for annerledeshet er en sårbarhetstilstand. En må bli sett for den en er og den du vil bli. Han mener at den verste beskyldningen en kan få er «å være lykkejegere», for hvem jakter vel ikke på lykke i livet?

Negar Enayati fra partiet Rødt mente at staten er med på å forsterke rasismen gjennom sin innvandringspolitikk, og ser på innvandrere mer som et problem enn en Bilde 3ressurs, og at innvandrers sysselsetting bør tilsvare øvrige befolkning. Gulay Kutal fra SV sa at det må finnes like muligheter for ulike mennesker, og at kunnskap er noe av det viktigste for en god integreringspolitikk.

Da debatten ble åpnet for innspill fra salen, kom det en kommentar fra Anita Rathore fra OMOD om at følelser fremfor kunnskap ofte får være med på å prege debatten om integrering. Politikerne ga sine motsvar til dette og fremhevet at kunnskap er det viktigste verktøyet når du lager politikk, at hvis debatten om integrering hadde vært basert på følelser hadde det blitt svært farlig.

bilde 5Dialogen fortsatte og mange gode punkter kom fram under debatten. NOAS nevnte at asylsøkere tvinges til passivitet, og at det per i dag ikke finnes gode integreringstiltak i mottaksfasen. NOAS påpekte også at språkbruken om asylsøkere hvor vannmetaforer som bølger og strømninger benyttes, bidrar til å skape uheldige assosiasjoner om å demme opp. Vi må unngå å omtale asylsøkere som en trussel. Fra Unge Røde Kors kom det spørsmål om hvorfor ingen tar opp saken om fødested ukjent (bortsett fra SV). Høyre svarte at Justisdepartementet har bedt Politidirektoratet om en ny gjennomgang av saken. Antirasistisk senter kommenterte videre behovet for en intensivering av arbeidet mot hatytringer. De fremhevet også viktigheten av omsorgsenheten for nyankomne asylsøkere, og at familiegjenforening tar for lang tid. Caritas nevnte arbeidsinnvandrere og hvor utsatt de er for sosial dumping, diskriminering og at de faller utenfor arbeidsmarkedet. En økende barnefattigdom må forebygges, og det bør stilles flere krav til majoriteten da integrering er en toveisprosess. Andre temaer som ble tatt opp var mobbing i skolen, og at vi alle har et felles ansvar for å melde ifra. Kvinner som ønsker jobb, men blir gående i praksisplass etter praksisplass, dette er noe politikerne må gjøre noe med. Styrking av bibliotekene, gratis kjernetid i barnehagen og gode, tilrettelagte norskkurs var noen av temaene som ble tatt opp av de engasjerte i salen.

bilde 4Dialogen var engasjerende og god og vi kunne sikkert hatt tre timer til for å diskutere alle de interessante og viktige temaene som dukket opp. Det ble konkludert med at vi alle kan gjøre mer for å inkludere, og at vi sammen kan jobbe for at alle skal føle seg som en del av dette samfunnet. Integrering er en toveisprosess som vi alle har et felles ansvar for å ta del i. Vi må si ja til mangfoldet. Mangfold er en ressurs og skaper glede!

Politikerne må arbeide og tilrettelegge for gode og effektive tiltak som stimulerer til jobb og utdanning, og motvirker fattigdom og diskriminering. Fakhra Salimi avsluttet debatten med å si at alle partiene har ansvar for integrering, også FRP og KRF (som ikke var tilstede), og at sivilsamfunnet vil fortsette å kreve et anstendig samfunn og et samfunn basert på rettigheter, mangfold og integrering, som fremmer lik rett til utvikling for alle. Grasrotas stemme må lyttes til i utformingen av politiske tiltak!

 

Bilde 8