KRF: Vi skal hjelpe Neda!
Politikermøte, MiRA-senteret, tirsdag 18. juni 2013
Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant for KrF, talsmann for kommunalpolitikk, innvandring og asylpolitikk. 1. kandidat for KrF i Telemark.
– Vi er flere på ikke-sosialistisk side som ønsker en mer human politikk for asylbarna, derfor vil et regjeringsskifte kunne bety en avklaring av asylbarnas uverdige situasjon, mener KrF-representant Geir Jørgen Bekkevold. Og møter gjenklang hos kvinner på dialogmøte ved MiRA-senteret.
Geir Jørgen Bekkevold er en erfaren politiker som kjenner MiRA-senteret godt fra tidligere. Mange av sakene KrF brenner for er også viktige for MiRA-senteret.
Ikke-kristne stemmer
– Det er sikkert mange muslimske kvinner som lurer på om de kan stemme på Kristelig folkeparti (KrF) når de ikke er kristne, åpner Bekkevold, og får mange nikk tilbake.
– Selvsagt kan man det. Poenget for alle som vil benytte stemmeretten er jo å finne det partiet man er mest enig med, og jeg tror muslimske innvandrere og vi har mye felles. For eksempel når det gjelder verdier og familiepolitikk. I tillegg har KrF gått bort fra kravet om at man må være bekjennende kristen for å ta verv i partiet, det holder at man er lojal mot de verdier partiet bygger sin politikk på – menneskerettigheter, demokrati og kristne verdier.
Bekkevold gjør imidlertid oppmerksom på at det finnes flere kristne partier, og at det på valgdagen kan være fort gjort å stemme feil – siden stemmesedlene verken er utstyrt med partienes logoer eller de kjente forkortelsene. Forskjellen er stor mellom KrF og de andre to, blant annet har Kristent samlingsparti demonstrert sammen med den rasistiske organisasjonen Norwegian Defence League. Ikke akkurat et verdigrunnlag KrF går inn for.
Familiepolitikk og verdier
– Kristelig folkeparti er et av partiene som kan få regjeringsmakt sammen med partiene på høyresiden i norsk politikk, hva er deres viktige saker? spør MiRA-senterets leder, Fakhra Salimi, og KrF-politikeren oppgir tre saker som er særlig viktig for hans parti.
– Mer familiepolitikk, nei til sorteringssamfunnet og en mer human asylpolitikk, svarer Bekkevold. – Alle de ikke-sosialistiske partiene er opptatt av familien, et politikkområde som nærmest er avskaffet av den sittende regjering. De fjernet Familiedepartementet og opprettet i stedet Barne- og likestillingsdepartementet, det har fått enorme konsekvenser, familiene er nedprioritert. Vi er opptatt av at foreldre selv må få bestemme hvordan de vil organisere sitt familieliv, og da er kontantstøtten viktig. De rødgrønne bruker innvandrerkvinnene som argument for å kutte, fordi de mener ordningen er inkluderingshemmende. Der er vi uenige.
– Men mye viktigere enn kontantstøtten og andre politiske enkeltsaker, er hva slags samfunn vi ønsker oss fremover.
Bekkevold er særlig opptatt av debatten om sorteringssamfunnet og advarer mot at tidlig ultralyd vil medføre at det fødes færre barn med downs syndrom.
– Vi tar Arbeiderpartiets slagord ”alle skal med” på alvor og ønsker ikke et samfunn der vi sorterer bort mennesker som er annerledes eller har en funksjonshemning, sier Bekkevold, som også er opptatt av bedre skole, friskoler og et trosåpent samfunn.
Statsskirkens opphør
– Hva tenker dere om skillet mellom stat og kirke? spør en av deltakerne. Bekkevold, som til vanlig er 
sokneprest, er svært fornøyd med skilsmissen og understreker at KrF var en pådriver for å få kirken ut av statens klør.
– Er det noe politikere ikke kan i et åpent demokrati med ytrings- og trosfrihet, så er det å avkristne et land. Det er kirken og menighetenes ansvar å forkynne evangeliet, politikerne beskjeftiger seg kun med lovverket.
Bekkevold mener også at skillet mellom stat og kirke har medført mye mer likeverdig behandling av ulike trossamfunn i Norge. Det er han glad for.
Privat og offentlig skole
– Hva med privatskoler? vil en av kvinnene vite. Bekkevold påpeker at det er en lang tradisjon for alternative skoler med alternativ pedagogikk og livssyn i Norge og KrF støtter friskoleloven som tillater friskoler basert på tro og pedagogikk. Kommersielle skoler vil han ikke ha. Prinsipielt er KrF-eren dermed også for at det startes skoler basert på andre livssyn enn det kristne.
Fakhra Salimi er særlig opptatt av den offentlige skolen og klasseskillet mellom skolene øst og vest i hovedstaden. Hun er bekymret over at skoler med svært mange minoritetselever blir stemplet som ghetto-skoler, mens skoler med nesten bare etnisk norske blir sett på som gode. Hvilke psykologiske konsekvenser kan det få for minoritetsungdom, undrer hun, og lurer på hvordan KrF har tenkt å bedre norsk skole.
– Vi ønsker å satse langt mer på læreren og bruke de store pengene på det. Jeg tror at dyktige, dedikerte lærere som får mulighet til å ta videreutdanning vil ha stor betydning for kvaliteten på undervisningen og tryggheten i klasserommene, svarer Bekkevold. Han hevder den rødgrønne regjeringen satser feil når den prioriterer å øke timeantallet, fremfor å satse på lærernes kompetanse og tetthet.
– Vi vil øke statusen og ha flere og bedre lærere, da er det flere voksne som ser den enkelte elev – og vi vil for eksempel få bedre forebygging mot mobbing.
Mobbeombud
KrF har foreslått mobbeombud i alle fylker, og i Buskerud har KrF fått gjennomslag for å opprette en slik 
ordning. Dette var nytt for MiRA-kvinnene, som tror at særlig Osloskolen kunne hatt nytte av et slikt ombud.
– Religiøs og rasistisk mobbing er utbredt, mener senterlederen, mens en annen påpeker at minoritetsrådgiverne i skolen kun jobber med tvangsekteskap og ekstrem kontroll.
– De burde jobbe mer helhetlig og også ta opp mobbing. Når minoritetsungdom faller ut av skolen, så mener man som regel det har å gjøre med problemer i familien, men det kan jo være at de ikke trives i den situasjonen de har på skolen også. Det er viktig med et totalperspektiv, sier kvinnene.
Asylbarnas beste
En mer human asylpolitikk står høyt på KrFs agenda, og det er særlig de over 600 asylbarna som lever i en uavklart situasjon i norske asylmottak som bekymrer Geir Jørgen Bekkevold. Han vil ha en forbedring av loven.
– Jeg er opptatt av barnekonvensjonens artikkel 3 som sier at barnas beste skal være et grunnleggende argument. Vi må avklare hva dette betyr og så må vi få det inn i lovverket, mener KrF-politikeren, som mener det er større sannsynlighet for at en ny, ikke-sosialistisk regjering vil gjøre noe med barnas uverdige situasjon.
– Om man virkelig ønsker å gjøre noe, er det ikke nok å send signaler til utlendingsforvaltningen. Da må lover og forskrifter endres.