MiRA-Senteret savner et gjennomgående og helhetlig mangfoldsperspektiv i den nye likestillingsmeldingen, og etterlyser konkrete tiltak som skal forhindre kjønnsdiskriminering basert på hudfarge, etnisitet eller religion.

Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne la nylig frem Stortingsmelding 7: Likestilling i praksis. Regjeringen ønsker gjennom denne meldingen å peke på likestillingsutfordringene fremover og det drøftes en rekke viktige områder som må forbedres for å oppnå likestilling i Norge. I meldingen skrives det noe om utdanning, og forskjellene mellom kjønnene i forhold til hvilke utdanningsløp man velger og hvordan man benytter seg av de mulighetene man har. Videre problematiseres likestilling i arbeidslivet og vold i nære relasjoner samt betydningen av mannsperspektivet i likestillingsarbeidet.

MiRA-Senteret hadde ventet i spenning på hvorvidt meldingen ville ta minoritetskvinners situasjon på alvor og vi håpet at det skulle være noe konkrete tiltak for å rette opp den skjeve utviklingen. I denne meldingen er innvandrerkvinner nevnt i hvert kapittel, fra unge jenter med innvandrerbakgrunn som ikke deltar i fritidsaktiviteter på lik linje med andre unge jenter til innvandrerkvinners lave deltakelse i arbeidslivet. MiRA-Senteret har i mange år etterlyst og foreslått tiltak for å få flere minoritetskvinner ut i arbeid, og synes det er positivt at regjeringen ønsker å styrke tiltak som Jobbsjansen og Introduksjonsordningen. De foreslåtte endringene i arbeidsmarkedstiltakene er også spennende, og vi håper at det ikke bare blir ord, men at det også medfølger handlinger som vil bidra til at flere minoritetskvinner faktisk kommer ut i arbeid, og ikke blir i en evigvarende praksisplass eller arbeidstrening.

Vold og overgrep mot kvinner er pekt ut som en særlig likestillingsutfordring for kvinner i Norge. I meldingen ser vi at regjeringen fortsatt definerer vold mot minoritetskvinner med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som særlig utpregede utfordringer. Det viser at viktige dimensjoner av vold mot minoritetskvinner fortsatt blir oversett, og at voldsutsatte minoritetskvinners helhetlige situasjon og deres rettigheter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Et viktig tiltak i forebygging av vold mot minoritetskvinner ville ha vært å oppheve 3-årsregelen for nyankomne innvandrerkvinner som er familiegjenforent med her boende ektefelle. MiRA-Senteret har kritisert 3-årsregelen i alle år fordi loven er kvinnediskriminerende og ikke tar tilstrekkelig hensyn til innvandrerkvinners rettssikkerhet. I tillegg blir innvandrerkvinner behandlet som vedheng til sine ektefeller, og det er til hinder for integrering i det norske samfunnet. Vi savner at meldingen tar opp denne problemstillingen og synes det er alvorlig at meldingen ikke kommenterer svekkelsen av vernet mot vold mot minoritetskvinner og deres rettsikkerhet.

Det er viktig at regjeringen ønsker å inkludere minoritetskvinner i alle aspektene når det gjelder likestilling i Norge. Meldingen beskriver situasjoner hvor det trengs økt satsning, men den gir dessverre ikke konkrete indikasjoner om hvordan vi skal oppnå målene for å styrke likestilling for kvinner i Norge.

Før fremleggingen av meldingen, etterlyste vi et gjennomgående mangfoldsperspektiv. Vi ser dessverre at likestillingsmeldingen mangler dette. Det meldingen derimot innehar, er et gjennomgående innvandrerperspektiv. Vi mener at det er en vesentlig forskjell mellom å innta et mangfoldsperspektiv og et innvandrerperspektiv. Med et innvandrerperspektiv ser vi på utfordringer nyankomne innvandrere møter på veien for å bli integrert i det norske samfunnet. Der har likestillingsmeldingen i noen grad lykkes med å inkludere deres særlige utfordringer og foreslår en del gode tiltak for å fremme likestilling av denne gruppen. Med et mangfoldsperspektiv mener vi inkludering av etniske minoriteter som har bodd i Norge i flere generasjoner. Det er en gruppe som vi i dag mener er en selvfølgelig del av det norske samfunnet og som også bør inkluderes i likestillingsmeldingen. I denne meldingen savner vi et gjennomgående og helhetlig mangfoldsperspektiv, og etterlyser konkrete tiltak som skal forhindre kjønnsdiskriminering basert på hudfarge, etnisitet eller religion.