Over 90 personer møtte opp til MiRA-Senterets seminar om fremtidens likestillingsutfordringer blant minoritetskvinner i Norden. Stor oppslutning og positive tilbakemeldinger i etterkant av seminaret, viser at minoritetskvinneperspektivet var svært etterlengtet under konferansen Nordisk Forum i Malmø.

Bilde MiRA seminar

MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi åpnet seminaret ”Future challenges: Politics of gender equality and ethnic minority women in the Nordic countries” med en kort innføring i MiRA-Senterets historie og hvorfor seminarets tematikk er viktig under konferansen. Når vi snakker om kjønnslikestilling, står majoritetsbefolkningen i Norden som norm mens minoritetsbefolkningen står som avviker. Et slikt skille bidrar til at minoritetsbefolkningen ekskluderes fra mainstream likestillingsdebatt, innledet Salimi.

MiRA-Senteret ville sette det flerdimensjonale Norden på agendaen under Forumet, og inviterte derfor fire inspirerende kvinner med minoritetsbakgrunn til å diskutere fremtidens likestillingsutfordringer i Norden.

Nordisk Forum – et forum for de utvalgte

Først ut var skribent og anti-rasist feminist fra Finland, Maryan Abdulkarim, som startet sitt innlegg med noen refleksjoner om sitt første møte med konferansen Nordisk Forum på Malmø Arena. Det første hun så da hun ankom arenaen var to bevæpnede politibetjenter, noe som fikk henne til å tenke ”hvem skal politiet beskytte oss mot?”. Parallelt med konferansen ble det arrangert en festival i Folkets Park i Malmø, en gratis folkefest med tog, konserter og seminarer om feministiske og antirasistiske temaer. Denne festivalen var for alle som er opptatt av likestillingsspørsmål, også for de som ikke hadde råd til å delta på Nordisk Forum.

Abdulkarim reflekterte over om det var deltagere fra denne festivalen, som det væpnede politiet skulle beskytte oss mot. Videre beskrev hun hvordan hun under festivalen i Folkets Park la merke til noeneldre, fattige og rasifiserte kvinner som danset rundt folkemengden for å samle penger til å livnære seg. Disse kvinnene er ekskludert fra konferansen Nordisk Forum. En konferanse som skulle rette søkelyset mot kvinners rettigheter, alle kvinners rettigheter. Hvordan kan samfunnet la dette skje, spør Abdulkarim tydelig engasjert.

Min taushet vil ikke beskytte meg

Rasifiserte kvinner og etniske minoriteter blir til stadighet fortalt av samfunnet at de ikke er verdsatt, for eksempel gjennom ubetalt arbeid som omtales som praksisarbeid. Disse strukturene bidrar til å marginalisere rasifiserte kvinner ytterligere, og mange kvinner passiviseres og forblir tause.”Vi har sett hvordan våre foreldre har blitt tvunget til taushet, og deres taushet har ikke beskyttet dem. Vår taushet vil ikke beskytte oss. Den nye antirastiske feministiske bevegelsen har derfor alt å vinne, og ingenting å tape”, avslutter Abdulkarim.

Tid for en feministisk bevegelse uten grenser

Zakia Khan fra den svenske organisasjonen InterFem for rasifierte kvinner og transpersoner, var også en av foredragsholderne under MiRA-Senterets seminar. Khan er styremedlem i det politiske partiet Feminist initiativet i Sverige. Hun fortalte at organisasjonen InterFem har valgt å boikotte konferansen Nordisk Forum. Khan var svært kritisk til hele den svenske kvinnebevegelsen for ikke å ha inkludert det antirastiske perspektivet som en del av kvinnekampen. Dagens feministiske bevegelse er en bevegelse kun for majoritetsbefolkningen, hevdet hun. Dette er også bakgrunnen for at Interfem nå forsøker å kjempe for å skape en feministisk bevegelse uten grenser.

Mange minoritetskvinner utsettes for moderne slavearbeid i Norden

Arbeidsmarkedet i Norden er svært marginalisert, innledet Susan Rakhsh, som er sosiolog. Rakhsh var svært kritisk til tiltakspolitikk i forhold til arbeid. Hun mente at mange kvinner med minoritetsbakgrunn går på kurs og arbeidspraksis gjennom NAV over for lange perioder, uten at det resulterer i jobb. Mange av disse kvinnene er svært frustrerte, og lurer på hvor mange arbeidspraksisperioder de trenger for å få en betalt jobb? Rakhsh er selv fortvilet over praksisplass-ordningen, både fordi et fåtall får jobb etter endt praksis og fordi kvinnenes norskkunnskaper faktisk svekkes fremfor å bli forbedre etter praksisperioden. I Norge tjener personer i praksisplass kr 365 per dag, til tross for at de jobber fulle arbeidsdager. Dette er moderne slaveri gjennom, mener Rakhsh, fordi arbeidsgivere bruker kvinner som billig arbeidskraft gjennom praksisplass.

Fremtidens likestillingskamp er en flerdimensjonal kamp

Avslutningsvis diskuterte alle foredragsholdere fremtidens likestillingsutfordringer blant kvinner med minoritetsbakgrunn i Norden. MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi trakk frem arbeidsmarkedet som en av de største likestillingsutfordringene i Norden i dag og hvordan vi videre må kjempe for å få kvinner med minoritetsbakgrunn inn i arbeidsmarkedet. Alle kvinner må få lik mulighet til å jobbe, det handler ikke bare om økonomisk selvstendighet men det handler også om å bli inkludert i samfunnet, la Susan Rakhsh til. Integrerings- og migrasjonspolitikk bør også være på agendaen i nordisk kvinnebevegelse, fordi det rammer tusenvis av kvinner hver eneste dag. ”Fremtidens likestillingskamp er en flerdimensjonal kamp, og den kampen må også resten av den nordiske kvinnebevegelsen være med å kjempe” oppfordret Fakhra Salimi avslutningsvis.