Hva handler likestilling egentlig om? Er deltagelse i arbeidslivet den eneste målestokken for vellykket likestilling? Eller bør likestillingsbegrepet også inkludere forholdet mellom majoritet og minoritet, sosiale forskjeller og ulike måter å leve livene sine på? Disse viktige spørsmålene samlet mer enn 80 engasjerte fagpersoner og studenter fra ulike yrkesgrupper og landsdeler til MiRA-Senterets nasjonalkonferanse ”Likestilt – til hvilken pris? Arbeidsliv og familieliv i et minoritetsperspektiv”. MiRA-Senterets nasjonalkonferanse 158

Etter et kulturelt innslag fra den norske skuespillerinnen og komikeren, Kjersti Fjeldstad, åpnet likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik årets nasjonalkonferanse. Ørstavik kritiserte hvordan politikken i Norge er preget av forholdet mellom ”oss” og ”dem”, og hun problematiserte hvordan negative stereotyper av minoritetskvinner ofte er forbundet med tvangsekteskap og omskjæring til tross for at minoritetskvinner topper statistikken for høyere utdanning. Videre poengterte ombudet viktigheten av å ha et samfunn der vi ikke må velge mellom arbeidsliv og familieliv, men et samfunn hvor vi kan kombinere begge deler og der alle har like muligheter til å ta egne valg innenfor samme ramme.

Etterfulgt av Ørstavik sin åpningstale satte MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi, den videre konteksten for konferansen ved å utvide likestillingsbegrepet til å handle om noe mer enn bare likestilling mellom kjønn. Begrepet likestilling må også ta for seg forskjeller mellom majoritet og minoriteter, ulike måter å leve livene sine på, holdninger og sosiale forskjeller.

Til nå har likestillingsdebatten i stor grad handlet om å få flest mulig kvinner ut i arbeid og inn i sjefsstillinger, mens hjemmeværende og deltidsarbeidende kvinner blir sett på som et tilbakesteg. Denne holdningen skaper større avstand kvinner i mellom og underminerer hjemmearbeidende kvinners bidrag til verdiskapning i samfunnet. MiRA-Senteret mener at hvis idealet for likestilling er at alle kvinner skal være økonomisk uavhengig og skal ha en lønn å leve av, bør husarbeid inkluderes i kategorien ”lønnet arbeid”. Det er da vi kan sikre velferdsordninger også for kvinner som skaper verdier gjennom husarbeid.

Den anerkjente forfatteren og debattanten fra USA og UK, Selma James, var konferansens hedersgjest og poengterte ytterligere viktigheten av å se på husarbeid som arbeid. ”Every mother is a working mother” og så lenge kvinners omsorgsarbeid er ubetalt vil kvinners arbeid utenfor hjemmet fortsette å være lavere enn det er for menn. James satte likestillingsdebatten i et internasjonalt perspektiv, og var svært kritisk til at ulike samfunn i større grad nedprioriteter reproduksjon av menneskearten. Selma James innlegg skapte stort engasjement blant deltagerne på konferansen og bidro til en spennende diskusjon om kvinners rolle som mor, og om ulike holdninger hva gjelder synet på hjemmearbeid.

Idéhistoriker, økonom og forsker ved Civitia, Mathilda Fasting, holdt innlegg om det store barneregnskapet og viste at vi i dag får for få barn og at alderen blant førstegangsfødende i Norge er svært høy. På bakgrunn av disse tallene, oppfordret Fasting kvinner til å få barn tidligere og foreslo at kanskje det mest ideelle hadde vært om flere kvinner valgte å få barn samtidig som de studerte. Med sitt innlegg ga Fasting også en god oversikt over hvordan velferdsstaten Norge er organisert, og hevdet at samfunnet vårt egentlig ikke kunne bli stort bedre enn det er i dag. Likevel er velferdsstaten et innviklet system, så innviklet at Fasting var i tvil om hvor mange kvinner som i tilstrekkelig grad setter seg inn i velferdssystemet før det virkelig gjelder dem selv. Systemet kan til og med være for innviklet for NAV ansatte som skal videreformidle de ulike rettighetene vi har i Norge i dag.

Etter en god lunsj og litt fysisk aktivitet i regi av konferansier Chiku Ali, var det tid for andre halvdel av konferansen som ble åpnet av Attia Mirza. Mirza har tidligere arbeidet for MiRA-Senteret, er feminist og hjemmeværende. Når ble kriteriet for likestilling at kvinnen må være yrkesaktiv, spør Attia og satte videre spørsmålstegn ved det norske samfunnets likestillingsideal. Omsorgsarbeid i hjemmet må i større grad vedsettes, oppfordret hun.

Likestillingsbegrepet ble også satt i et muslimsk perspektiv av samfunnsdebattant Humera Khan fra UK, som tok opp ulike utfordringer muslimske kvinner og familier står ovenfor. I etterkant av Khan sitt innlegg, delte en kvinne med minoritetsbakgrunn sin historie til publikum om hvordan hun har kombinert arbeidsliv og familieliv, hvilke utfordringene hun har møtt og hvordan hun har forsøkt å hjelpe andre kvinner i samme situasjon.

Konferansen ble avsluttet med rundborddialog der deltagerne delte mange interessante synspunkter og visjoner for et mangfoldig og likestilt samfunn både i Norge og internasjonalt. MiRA-Senteret vil takke alle bidragsytere og deltagere for en berikende konferanse om et viktig tema, og vi oppfordrer alle til å se likestillingspolitikken i et mer mangfoldig og inkluderende perspektiv!

MiRA-Senterets nasjonalkonferanse 199