Kvinner med minoritetsbakgrunn, særlig nyankomne innvandrerkvinner i Norge er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder vold i nære relasjoner. De mangler selvstendig oppholdstillatelse de første 3 årene og har ofte en marginal posisjon i samfunnet når det gjelder juridiske rettigheter og økonomisk uavhengighet. Manglende selvstendig opphold på grunn av botidskravet på tre år, reduserer innvandrerkvinners muligheter til å finne rettslige løsninger på vold i nære relasjoner og medfører begrenset tilgang til rettsapparatet.

MiRA-Senteret har i en årrekke kjempet mot treårsregelen i utlendingsloven, og var svært bekymret da regjeringen foreslo å øke botidskravet til fem år. På frigjøringsdagen 8.mai i fjor arrangerte vi derfor storaksjonen ”Frigjøring for hvem – nei til femårsregel!” utenfor Stortinget, med over 35 tilsluttede organisasjoner og politiske partier.

Vi ble veldig lettet da det fremgikk at økt botidskrav var blant de innstramningsforslagene som ble nedstemt av Stortinget i forrige uke, og at innvandrerkvinner som opplever fysisk eller psykisk vold i ekteskapet ikke må forbli i et ekteskap for å få permanent oppholdstillatelse.

Til tross for at et økt botidskrav ikke gikk gjennom i denne omgang, er vi fortsatt bekymret for andre innstramminger i utlendingsloven som hemmer integrering og gir svekket rettsikkerhet for innvandrerkvinner. Fortsatt er personer som kommer til Norge via familiegjenforening eller -etablering, avhengig av at ekteskapet holder i tre år for å få permanent oppholdstillatelse og tilhørende rettigheter på selvstendig grunnlag. Dette skaper en ubalanse i maktforholdet mellom ektefellene, hvor den med permanent opphold og/eller norsk statsborgerskap har sin nyankomne ektefelle i sin makt.

De første årene etter ankomst til Norge er viktig for innvandrerkvinners integrering i det norske samfunnet. De forlater et kjent nettverk av familie og venner, og kommer til et helt fremmed land. Det tar tid å bli kjent med hvordan det nye samfunnet fungerer og hvilke normer og verdier som er gjeldende i den nye landet. Manglende rettssikkerhet for familiegjenforente innvandrerkvinner skaper utrygghet de viktige første årene i Norge. Dermed får hun ikke utviklet den selvtillit og styrke som er nødvendig for å lykkes med egen integrering. Kvinner som opplever vold i nære relasjoner, får i tillegg alvorlige psykiske plager som angst og depresjon, og det tar tid å bearbeide voldstraumene.

MiRA-Senteret har kritisert 3-årsregelen i alle år fordi loven er kvinneundertrykkende og ikke tar tilstrekkelig hensyn til innvandrerkvinners rettssikkerhet. FNs kvinnekomité er også kritiske til 3-årsregelen, og støtter vårt forslag om at regelen fjernes helt eller forkortes til ett år. MiRA-Senteret vil fortsette å stå på barrikadene for et likestilt samfunn, hvor minoritetskvinners rettsvern ivaretas og styrkes.