Vellykket og engasjerende nettverkskonferanse!
Hvordan kan vi forebygge vold mot kvinner og sikre bedre rettssikkerhet for voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn? Disse viktige spørsmålene samlet over 110 fagpersoner og engasjerte kvinner med minoritetsbakgrunn, da MiRA-Senteret inviterte til nasjonal nettverkskonferanse om vold mot minoritetskvinner i et likestillingsperspektiv.
Etter en musikalsk innledning av Busi Ncube, ble konferansen åpnet av Kai-Morten Terning, statssekretær i Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet. Terning understreket viktigheten av å styrke kvaliteten i hjelpeapparatet og øke kunnskapen om hvilke konsekvenser volden har for den utsatte. I den forbindelse har regjeringen satt i gang et femårig forskningsprogram om konsekvenser av vold, og inkludert informasjon om likestilling, kvinner og barns rettigheter og samfunnets syn på vold og voldtekt i introduksjonsprogrammet.
Første halvdel av programmet på MiRA-Senterets nasjonale nettverkskonferanse handlet om vold som en likestillingsutfordring. MiRA-Senterets leder Fakhra Salimi innledet om minoritetskvinner og rettsikkerhet, og eksemplifiserte hvordan utlendingsloven er utformet ut ifra kontrollhensyn fremfor likestillingshensyn. Forsker ved NKVTS, Mona-Iren Hauge snakket om minoritetsetniske barn og unge, og vold i nære relasjoner. Hauge viste at ingen av omfangsundersøkelsene hva gjelder vold mot barn, konkluderer med at kultur er årsak til vold. Fremfor å fokusere på kultur, bør søkelyset rettes mot de store forskjellene i levekår og bekjempelse av fattigdom i det videre arbeidet mot vold i nære relasjoner. Etter Hauge sitt innlegg som ledet til en interessant diskusjon, viste Chiku Ali voldens forskjellige ansikt og understreket viktigheten av å bli møtt med forståelse og respekt i hjelpeapparatet.
Videre ga Maryam Abdulkarim fra Finland og Kristin Tran fra Sverige oss innblikk i utfordringene hva gjelder vold i nære relasjoner i deres hjemland, og i Europa forøvrig. Begge poengterte viktigheten av samarbeid på tvers av landegrenser, og at feministiske og antirasistiske organisasjoner må stå sammen i kampen mot vold mot kvinner. 
Den påfølgende delen av konferanseprogrammet handlet om forebygging og Yngvil Grøvdal, forsker ved NKVTS, snakket om politiets manglende evne til å prioritere forebyggingsarbeid knyttet til vold i nære relasjoner. Både på grunn av kompleksiteten i sakene, mangel på bevis og svak uttelling i statistikken over oppklarte saker. JURKs fagrådgiver, Frøydis Patursson ga en grundig innføring i hva vold er, med utgangspunkt i det juridiske, og hvilke rettigheter voldsutsatte kvinner har krav på. Avslutningsvis snakket organisasjonen Kvinnors Nätverk i Sverige om sitt arbeid hva gjelder æresrelatert vold.
Mot slutten av dagen ble deltagerne delt inn i to diskusjonsgrupper for å utveksle erfaringer om hvordan vi kan forebygge vold mot kvinner og barn i et flerkulturelt perspektiv, og psykiske konsekvenser av vold i familien. Deltakerne hadde variert bakgrunn og ulike erfaringer, både fra arbeidssammenheng og privat. MiRA-Senteret håper mange opplevde dette som berikende for diskusjonen, og at konferansen har vært med på å styrke det tverrfaglige samarbeidet og erfaringsutvekslingen mellom sivilsamfunn og fagmiljøer som er engasjerte i å bekjempe vold i nære relasjoner.