Rødt: MiRA-senteret bør bli venstresidens symbolsak
Politikermøte, MiRA-senteret, mandag 17. juni 2013
Bjørnar Moxnes, partileder for Rødt
MiRA-senterets arbeid for kvinners empowerment bør støttes, og venstresiden bør stå sammen om dette – som en motvekt til Frps støtte til Human Rights Service. Det var et av flere ideer da Rødt besøkte MiRA-senteret.
Landets yngste partileder, Bjørnar Moxnes, ble møtt med betydelig skepsis da han møtte noen kvinner fra tidligere kommunistiske land på dialogmøte på MiRA-senteret. En var selv kommunist i hjemlandet, men erfarte at det kommunistiske prosjekt ikke fungerte. På papiret så det ut som et paradis, men i virkeligheten var det autoritært og aksepterte ikke opposisjon og problemstillinger som var aktuelle for vanlige kvinner på grasrota. Så hvordan mener rødt at det sosialistiske prosjekt skal lykkes i Norge?
Det sosialistiske prosjekt
– Vårt utgangspunkt er demokrati, ikke diktatur slik det var i de tidligere kommuniststatene. Slik kommunisme støtter vi ikke, svarer Rødt-lederen, og understreker at hans parti ønsker mer makt til vanlig folk.
– Sånn var det hos oss også, innvender en av kvinnene. – Våre ledere ble valgt, vi hadde valg på arbeidsplassen, det ble snakket varmt om kvinnefrigjøring, gratis barnehage, kvinnedagen. Men det endret ingenting.
– Men ditt land var despotisk, det kan ikke brukes mot demokratiske partier i demokratiske land som Norge, Sverige og Danmark, argumenterer partilederen.
– Vi er for sosialisme, ikke kapitalisme. I Europa ruinerer private bankene landene og tvinger folket til å betale. Se på Hellas, kapitalismen stjeler fremtiden til folk og ungdom – og EU og IMF dikterer politikken og krever kutt i offentlig forbruk. Alle norske partier støtter dette, vi er imot. I Hellas medfører kutt i støtte til medisiner til at folk kan dø fordi de ikke har råd til å betale fra egen lomme.
Fakhra Salimi, MiRA-senterets leder påpeker at det sosialistiske prosjekt i Skandinavia kanskje heller handler om velferdsmodellen. Hun deler Rødts bekymring for krisen i Europa og at private selskaper leder virksomheter som er statens ansvar. Men hvordan vil Rødt møte de kapitalistiske landene?
– Norge er en eksporterende økonomi, derfor må vi ha handelsavtaler. Vi er uenige i EØS-avtalen, den tvinger Norge til å implementere EUs regler. Vi vil i stedet ha en normal handelsavtale med EU, slik Sveits har. Det franske kjøkken er avhengig av norsk gass og britene trenger både vår olje og gass. Får de det ikke fra oss, vil de handle det dyrere fra mer ustabile land. Praktiske behov er viktigere enn ideologi.
MiRA-senteret som symbolsak
Med Rødts engasjement for det sivile samfunn, lurer senterlederen på hva partiet vil gjøre for å sikre senterets fortsatte drift.
– Vi kjemper for livets rett, vil Rødt støtte MiRA-senteret?
Moxnes påpeker at Rødt sjelden er i forhandlingsposisjon i Oslo kommune .
– Høyre, Frp, Venstre og Krf inngår avtaler på forhånd, dermed blir venstresiden utestengt fra forhandlinger. Men etter Munch-forliket brøt det borgerlige samarbeidet sammen, så til høsten er det noen åpninger.
Partilederen vil ikke love noe, men påpeker at MiRA-senteret er i tråd med Rødts politikk.
– Vi er enige om filosofien at man skal hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Empowerment. Det er veldig mange som ikke driver med det.
Skole og dårlig undervisning
Arbeid og utdanning er igjen temaer som MiRA-kvinnene ønsker å diskutere med partilederen. De er bekymret over at skolene på østkanten ikke har flerkulturell kompetanse og at lærerne ikke er like gode som andre steder. En annen fremhever St. Sunniva som en skole med høy minoritetsandel og elever som gjør det svært bra. Hvorfor klarer man ikke det andre steder?
– Dette er et klassisk skille øst-vest i Oslo, og det handler mest om sosiale forskjeller. Men mange flytter ungene sine fordi det ikke finnes andre hvite barn på skolen. Man kan ikke bare si at det er fint med mangfold, det må gjøres noe politisk. Det handler også om integrering, sier Bjørnar Moxnes, og møter umiddelbart protest fra Fakhra Salimi.
– De flytter barna sine fordi de er redd for at de skal få dårlig undervisning. Det gjør jo alle om de kan, også minoritetsfamilier. Hadde skolen vært som St. Sunniva ville jo ingen ha flyttet barna. Man skylder på dårlig integrering og peker på minoriteter som et problem, mens det er blant annet dårlig undervisnings tilbud og manglende kompetanse hos lærere, som er det virkelige problemet. Dette er en svikt i skolen som ikke har klart å løse utfordringene ved det nye Norge.
– Og da kommer vi til det jeg sa, vi må gjøre noe politisk, svarer Rødt-lederen, som mener man må gjøre noe med finansieringssystemet.
– I dag følger pengene elevene, dermed svekkes finansieringen til de skolene som allerede sliter, mens populære skoler blir styrket. Det øker forskjellene mellom øst og vest. Vi vil at pengene skal følge klassene, og vi vil ha en norm for klassedeling. Og så må vi lytte til lærerne, en av fire sier de ikke har tid til å gjøre jobben sin skikkelig. Det er mye meningsløs testing og rapportering, nasjonale og lokale prøver, men disse brukes jo ikke til kvalitetsforbedring.
Samtalen har for lengst fått temperatur, skolepolitikk engasjerer og mange vil ha ordet. Debatten glir over i en diskusjon om boligpolitikk, OL-søknad, praksisplasser og forbud mot hijab, kvotering, pensjon og ufrivillig deltidsarbeid. Klokken tikker langt over den tilmålte timen før Bjørnar Moxnes og MiRA-kvinnene gir seg.