Barnevern og profitt
Barns rettigheter skal alltid komme først, uansett! FNs barnekonvensjon skal være ledende i alle land, men sånn er det dessverre ikke. Selv i velstående land som Norge og England, så utnyttes barn som er i en vanskelig situasjon. Det er utrolig at noen vil tjene penger på barn som lider, for det er tungt å måtte forlate sine egne foreldre, uansett hva som har skjedd, og bli plassert i et fosterhjem. Hvorfor tillater vi at private aktører tjener på dette? Barn kan aldri bli en vare.
Da MiRA- Senteret var i England nylig, fikk vi høre barnevernshistorier som er sammenlignbare med dem vi støter på i Norge. Det er et annet land, med et annet sosialt system, men dette er irrelevant så lenge vi her snakker om barns beste.
England er i ferd med å gjennomføre en helsereform (The Health and Social Care Act 2012), og denne åpner for at private aktører kan komme med anbud på barnevernstjenester. Nå, nylig har Virgin Care, et selskap eid av milliardæren Richard Branson, lagt inn anbud på barnvernstjenester i Devon. Noen har ønsket det velkommen, og sier at det blir en valgfrihet. Dette er ikke en privatisering. Andre mener at et privat selskap som Virgin Care, alltid vil være ute etter profitt og en ser derfor ikke at de vil oppfylle de samme kriteriene og funksjonene som et statlig styrt barnevern kan gjøre. Hvordan kan et privat firma fungerer til barns beste når de samtidig kartlegger profitt gevinsten, sier flere kritikere i England.
Ett eksempel på profitering på barnevernet i Norge er Aleris Ungplan, datterselskap av Aleris AS, som eies av et svensk firma Investor, som overførte 44 millioner kroner i utbytte til selskapet sitt i 2009. Disse pengene blir ikke reinvestert til fordel for barna. Kritikere mener at det er statens egen skyld hvis private aktører tar ut for stort utbytte når det kommer til 
barnevernet. Det offentlige barnevernet må styrkes for å kunne stoppe en fortjeneste som ikke er til barns beste. Disse pengene blir nemlig ikke brukt til å opprette flere og bedre tilbud for barn. Det blir rett og slett en skjev fordeling. Kritikerne mener at staten må ta seg av dette. De skylder på staten og dens manglende kapasitet til å håndtere problemet ved å gi et så godt tilbud til barn, at ingen private aktører skal kunne komme inn og tjene på ”elendigheten”. I Norge har vi uansett klart å beholde litt verdighet. Det er fortsatt ideelle organisasjoner som prioriteres av staten når det gjelder barnevernsoppdrag. Dette er ikke i strid med konkurransemulighetene om et anbud, som flere private aktører har hevdet. Barn kan ikke reduseres til en vare, hvor det mest effektive og lønnsomme tilbudet gjelder. En må hindre at kommersielle selskaper lurer seg inn i denne ”lønnsomme” virksomheten, men det er vanskelig. I 2010 stifter brødrene Adolfsen i Norge, kjente hotellbaroner, selskapet Aberia Healthcare, som har tatt over flere barnevernsinstitusjoner. ”Vi vil gjerne gjøre en god gjerning, så hva om en tjener noen kroner på å levere en god tjeneste,” sier de. De solgte tjenester for 70 millioner kroner i 2010.
Det er noe som blir fundamentalt galt når hotellbaroner eller andre milliardærer kjøper seg inn i barnevernstjenesten for å ”gjøre en god gjerning”, og samtidig profitere på det. Argumentet om å levere en god tjeneste er en ting, men dette kan ikke gjøres om til fortjeneste på barns vegne. Det offentlige barnevernet må derfor styrkes ytterligere. Nå nylig bevilget den nye barne- likestillings- og inkluderingsministeren , Inga Marta Torkildsen, 60 millioner mer til barnevernet i det reviderte nasjonalbudsjettet. Hun sier behovet er stort og at ved å bevilge mer penger så kan en gi et bedre tilbud til barn og unge som er i vanskelige situasjoner. Dette lover godt for at barns beste og ivaretakelsen av deres rettigheter blir førsteprioritet, og ikke en mulig fortjeneste for private aktører.