De store forskjellene
En bokanmeldelse av Søstre, reportasjeboken som fremmer debattene mellom unge muslimske jenter i Norge.
I reportasjeboken Søstre møter forfatter Ellen Reiss en håndfull norske muslimske jenter. Jentene har varierte bakgrunner; hovedsakelig fra Pakistan og Somalia og har bodd ulik tid i Norge. Ikke bare er bakgrunnen variert; også jentenes synspunkter er vesentlig forskjellige. Allikevel ser vi en ting de har til felles; alle er modige jenter som står for det de mener, uten redsel for konsekvensene, enten det er utstøtelse fra samfunnet for å bære niqab, eller utstøtelse fra familien for å leve i et lesbisk parforhold.
Først møter vi bloggeren bak Bak rosa burkaer og gule mullaskjegg, Araweelo som kom til Norge som toåring etter å ha flyktet fra Somalia. Araweelo omtaler seg selv som konservativ og tradisjonalistisk og velger å bruke hijab. Samtidig mener hun islam er rettferdig mot alle, og debatterer heftig med de som mener muslimer ikke kan være venn med ikke-muslimer og at menn og kvinner ikke skal snakke sammen. Hun er sterk motstander av en patriarkalsk kultur og snakker åpent om å ha kjærester – innenfor Islams retningsliner.
Videre møter vi 24 år gamle Nayab med bakgrunn fra Pakistan og Kashmir. Med sine liberale og frie holdninger skaper Nayab mye opprør både innenfor og utenfor muslimske miljøer. For henne er medmenneskelighet det viktigste; om en tolkning av koranen går mot medmenneskelighet mener hun den er feil og tolker den slik at den passer inn i hennes medmenneskelige syn på verden. Hvis Gud har skapt henne med en hjerne, sier hun, hvorfor skal andre tolke hva som er riktig for meg?
Aisha Kasur er et sentralt medlem i organisasjonen Islam Nett og har et mer tekstnært forhold til koranen. Hun hører på de lærde hun finner overbevisende, og mener blant annet at man skal bruke niqab. Aisha er aktiv i debattforum og er ikke redd for å uttale det hun mener.
Styremedlem i Muslimsk Studentsamfunn, Hawa, er igjen mer opptatt av praktisk Islam; hun bygger sin tro på erfaringer og hva andre muslimer sier og gjør rundt henne. Hennes venninne Sumayya, med pakistanske foreldre, har et annet syn på arrangert ekteskap enn Hawa. Der Hawa mener forelskelse, og dating innefor Islams grenser er bra, mener Sumayya det er viktig å finne en god mann og partner, med støtte og hjelp fra familien. Aya, som også har vokst opp i Norge med pakistanske foreldre lever i et arrangert ekteskap. Hun mener det ikke er noe galt med det, da hun fikk tid til å bli kjent med ektemannen først, og heldigvis, sier hun, ble det kjærlighet. Hun mener det er viktig å lytte til familien, slik at de stiller opp rundt ekteskapet.
Senere i boken møter vi Laila som ble tvangsgiftet med sin fetter da hun var 19 år i Pakistan. Laila er lesbisk og ønsket derfor ikke ekteskapet. Da hun prøvde å stå i mot, ble hun straffet, først av sin egen far, senere av svigerfamilien. Hun lever nå i et lesbisk forhold med en norskpakistansk jente i Oslo. Vi møter også Arsena, som møtte sin etnisk norske kjæreste Susanne i rusmiljøet i Oslo. De har nå bodd sammen i seks år, og lever mer eller mindre åpent i sitt parforhold.
Boken Søstre er en spennende bok, som bringer mange viktige debatter på banen. Uten store konklusjoner, viser den hvor store forskjeller det er på muslimske jenter i Norge. Boken gir nye perspektiver om forskjellige, hete temaer, og viser at muslimske meninger i det norske samfunnet er like varierte som alle andre samfunnsdebatter. Boken bør spesielt leses av de som er interessert i tematikken Islam og det moderne samfunn, enten de selv er muslimer eller, kanskje enda viktigere, for de som ikke følger Islam.
En bok både til ettertanke og nye debatter – verdt å lese!