Den 14.juni 2011 overleverte Inkluderingsutvalget sin utredning med tittelen: Bedre integrering, til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. De hadde da jobbet med og analysert denne viktige problemstillingen siden 30.april 2010. Hovedspørsmålet var: Hvordan få til en bedre integrering for personer med minoritetsbakgrunn i Norge? De tok for seg temaer som arbeid, utdanning, deltakelse i demokrati, sivilsamfunn og levekår. Disse ble så vurdert ut i fra et klasse-, ressurs- og kvinneperspektiv.

IntegreringsbildeVi på MiRA-Senteret ønsker velkommen alle forslag og utredninger om å bedre integreringspolitikken i Norge. Den oppgaven som inkluderingsutvalget påtok seg skal visstnok være med på ”å løfte fram muligheter og utfordringer i et flerkulturelt Norge” (sitat fra inkluderingsutvalget). Vi håper det stemmer. Det er i midlertidig et par saker som vi vil poengtere når det gjelder denne utredningen. Den ene saken omhandler diskriminering i arbeidslivet. Dette er et tema som det debatteres for lite om i det politiske miljøet og den bør prioriteres. Hver dag blir noen utsatt for diskriminering på grunn av navn, hudfarge, religion eller kulturell tilhørighet og det kan ikke aksepteres. Utvalget konkluderer med at det finnes for lite kunnskap om diskrimineringens art, omfang og årsaker og at arbeidet bør styrkes under HMS (Helse, miljø og sikkerhet). At flere ressurser må brukes på forskning og dokumentasjon av dette området er det liten tvil om. Det kan bli sett på som en investering til et mer likestilt og inkluderende samfunn. Faren, derimot, hvis denne viktige problematikken blir lagt under HMS, er at arbeidet svekkes på grunn av den store arbeidsmengden til HMS generelt sett. Dessuten bør ikke dette bli en sak som bare en etat forsker på, her må en inkludere alle samfunnsnivå, både lokalt og nasjonalt.

En annen viktig sak er at mange innvandrere har stor kompetanse og lang utdanning fra sitt hjemland, men utfører jobber de er overkvalifisert til i Norge. Deres medbrakte kompetanse må benyttes bedre her! På den måten får vi en vinn- vinn situasjon hvor Norge får brukt høyt utdannede mennesker til å berike landet, samtidig som innvandrerne føler seg inkludert ved å bidra positivt til utvikling i Norge. De føler at de er verdt noe. I dagens samfunn blir innvandrere altfor ofte sett på som snyltere av systemet og ikke kompetente til å få gode jobber. Sannheten er at de fleste innvandrerne vil jobbe, de vil bidra og de vil integrere seg. Det er systemet i Norge som gjør det vanskelig ved å ikke godta utdanning fra utlandet, ved å ikke verdsette den kompetansen innvandrere faktisk medbringer til Norge. Dette kan virke svært ekskluderende på mange som vil jobbe. Det å ikke bli akseptert for den du er, men heller bli sett på som mindreverdig kan få enhver til å føle seg utenfor samfunnet.  

Integreringsutvalget foreslår derfor kartlegging, vurdering og godkjenning av medbrakt kompetanse samt tilbud om påbyggingskurs for de IMG_9136utdannet innenfor områder der det er manglende arbeidskraft i Norge, i første omgang for sykepleiere og farmasøyter. Dette ville være en veldig positiv utvikling, som på lang vei kan hjelpe mange minoriteter som enten er arbeidsløse eller i yrker der de er overkvalifiserte i dag. Kampen videre må selvfølgelig fokusere på at påbyggingskurs etter hvert vil gjelde alle som får godkjent medbrakt kompetanse til Norge. Bare på den måten kan minoriteter stille på lik fot med majoriteten på arbeidsmarkedet og føle seg likestilt og inkludert i det norske samfunnet. Det er avgjørende for et likestilt og inkluderende samfunn at vi alle jobber for bedre integrering av minoriteter i Norge. Vi kan ikke ekskludere personer med minoritetsbakgrunn fra arbeidsmarkedet, eller godta at de føler seg ekskludert fra samfunnet. Tiltakene foreslått av integreringsutvalget er på flere områder et godt skritt i riktig retning. Det er presserende at vi nå samler oss om tiltakene og utvikler de videre. Vi må passe oss for at utredningen til integreringsutvalget ikke bare blir store ord, men at de får politisk prioritet og fører til ny lovgivning på området. Vi må alle være med og løfte fram, og møte de mulighetene og utfordringene som ligger i et flerkulturelt Norge.

For MiRA-Senterets fullstendige høringsbrev til Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet se : Link til høringssvaret