MiRA-Senterets nasjonalkonferanse 2021 om «Virtuell virkelighet og kjønnslikestillingsutfordringer» ble gjennomført både digitalt og fysisk den 18.november. Gjennom spennende foredrag og samtaler bidro konferansen til kompetanseøkning om kjønnslikestillingsutfordringer under og etter pandemien og hvordan det er å være minoritetskvinne i en hverdag som blir stadig mer digitalisert. På konferansen ble også rapporten: Zoom in- minoriteters tilgang til den digitale verden lansert.

Konferansen åpnet med nydelige rytmer fra Busi Ncube som sang og spilte på forskjellige instrumenter hvorav noen fra Zimbabwe og saksofonist Kristin Salvadsen. En flott start på en spennende dag. Deretter ønsket årets konferansier, Tinashe Williamson velkommen til konferansen før hun ga ordet videre til MiRA-Senterets leder Fakhra Salimi. Salimi holdt et innledende innlegg om den digitale inntreden i livene våre og fremhevet hvordan denne tematikken er en viktig del av likestillingsarbeidet. Dette fordi man i Norge ofte kan ta det som en selvfølge at alle har den digitale tilgangen og ferdighetene som samfunnet legger opp til, mens man blant annet fra et minoritetsperspektiv ser at mange befinner seg på utsiden av denne virtuelle virkeligheten.  

Åpningsinnlegg av statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Nancy Herz

Åpningsinnlegget ble i år holdt av statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Nancy Herz. I sitt innlegg trakk statssekretæren blant annet frem ulike problemstillinger knyttet til inkludering i norsk arbeidsliv og pekte på hvordan netthets også er en naturlig følge av stadig større tilgang på teknologi der barrierene for å si hva man tenker også kan være lavere enn i situasjoner der man er fysisk sammen og kan se hverandre.

Nyliberalisme, rettsteknologi og vold i en digitalisert hverdag

Første innleder, Linn Stalsberg knyttet i foredraget sitt sammen dagens informasjonssamfunn, nyliberalisme og drøftet ulike maktstrukturer i samfunnet som påvirkes og skapes av digitaliseringen. Stalsberg trakk blant annet frem markeds- og ytringsfrihetsdimensjonen i den digitale giganten Facebook og rettet fokus mot at den enorme påvirkningen digitalisering har i dagens informasjonssamfunn ofte kan bidra til at svake grupper i samfunnet kan drukne i markedsbølgen som ikke tar hensyn til de svakeste. Stalsberg ville i denne anledning anbefale oss at vi organiserer oss slik at man kan stå sterkere sammen og på den måten løfter frem rettigheter som kan forsvinne i en nyliberal hverdag.

Jusprofessor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Kristin Bergtora Sandvik tok deretter over stafettpinnen og brakte i sitt innlegg blant annet frem hvordan digitalisering også har blitt en viktig del av rettens område og eksemplifiserte detteblant annet med utfordringer rundt Bank ID. Hun ville ikke underkjenne hvor praktisk dette verktøyet kan være, men pekte også på problemene ved at Bank ID i stor grad er en ansamling av all nødvendig informasjon om oss og at dette kan gjøre mennesker til offer for blant annet ID-tyveri på nett.  Sandvik trakk videre fram digitaliseringens påvirkning på vår «rettssikkerhet», som er bærebjelken i samfunnet vårt og at man må være forsiktig med å ta digitale ferdigheter for gitt i samfunnet, da dette kan gjøre det vanskelig for enkelte og ta i bruk effektive og nødvendige apper.  

Neste kvinne ut var politiker og samfunnsdebattant Hasti Hamidi. På personlig vis snakket Hamidi om at unge jenter er særlig utsatt for digital vold. Som lesbisk og med minoritetsbakgrunn har hun opp gjennom årene selv vært utsatt for hets, drapstrusler og ubehagelige kommentarer på nettet, blant annet i forbindelse med spørsmålet om fjerning av en «rasistisk benk» i Botanisk hage. Hamidi trakk i sitt innlegg også fram hvordan jenter, og særlig jenter med minoritetsbakgrunn blir offer for sjikanerende og krenkende kommentarer på nettet. Den overveldende effekten netthets kan ha, gjør at viktige stemmer ikke orker å stå i det offentlige ordskiftet. Dette mente Hamidi er et stort demokratisk problem og hun pekte på viktigheten av å kunne regulere/eller avskaffe kommentarfelt, organisering og viktigheten av det gode arbeidet som MiRA-Senteret og andre ideelle organisasjoner gjør som viktige strategier for å få bukt med netthets.

Familieliv, morsrollen og fremtidens arbeidsliv for kvinner i en digitalisert verden

Khansa Ali, sosionom og prosjektleder ved MiRA-Senteret gikk så i sitt innlegg i dybden på hvordan familielivet blir påvirket og formet av en digital hverdag. Ali trakk blant annet fram hvordan hennes egne og andres barn får tilgang til digitale verktøy på skolen, noe som kan gjøre det vanskelig som forelder å kontrollere hva barna driver med og måten de lærer på. Et annet viktig forhold Ali trakk fram var hvordan maktforholdet i en familie kan snus ved at det plutselig er barna som kan mest om bruk av digitale verktøy, og ikke foreldrene og at dette kan påvirke familiestrukturer på en annen måte enn før og som kan danne grunnlag for en følelse av utilstrekkelighet.

Sosionom og førsteamanuensis i sosialt arbeid ved Universitetet i Agder, Heidi Esma Dahl Bønnhoff var deretter med oss digitalt fra Kristiansand. Hun baserte innlegget sitt på doktorgradsavhandlingen sin fra 2021 om «Morskap, migrasjon og digitale medier. En institusjonell etnografi av den digitaliserte hverdagen til mødre med migrasjonsbakgrunn». I avhandlingen utforsker Bergtora hvordan mødre som har migrert til Norge i voksen alder erfarer det å gjøre morskap i dagens digitaliserte norske samfunn. Under konferansen ønsket hun å trekke frem erfaringer til noen av de kvinnene hun intervjuet i avhandlingen. Ved å la sitater fra kvinnene danne rammen for innlegget sitt, fikk Bønnhoff gitt en stemme til de mange kvinner som tynges av møtet med digitaliseringen.

Professor Sut I Wong delte i sitt innlegg viktig kompetanse knyttet til kjønnslikestillingsutfordringer knyttet til arbeidslivet og hadde fokus på hvordan arbeid via digitale verktøy kan muliggjøre kvinnelig deltakelse i arbeidslivet. Wong trakk blant annet  frem at en undersøkelse gjort blant frilansere i Norge viser at fleksibilitet og bruk av internet kan bidra kan ha en positiv effekt på kvinners arbeidsdeltakelse. Eksempelvis viser frilans statistikk fra Norge at gruppen med høyest andel frilansere er kvinner mellom 30-39 år, noe som viser at fleksible måter og arbeide på gjør det enklere for mødre å kombinere lønnet arbeid med omsorgsansvar som fortsatt oftere faller på kvinnene. Samtidig pekte Wong også på utfordringer med å jobbe frilans når det gjaldt å redusere kjønnsgapet. Her trakk hun blant annet frem kjønnsskiller når det gjelder enkelte utdanninger og at frilans arbeid kan bidra til utfordringer når det gjelder maktdynamikk hjemmet fordi sektoren kan være finansielt usikker.

Digitalt liv, rasisme og marginalisering

Grunnlegger av organisasjonen WomenEd, Sameena Choudry var også med oss digitalt fra Storbritannia og koblet i sitt innlegg digitalt hverdag til samfunnsutfordringer som rasisme, ulikhet og marginalisering. Choudry påpekte hvordan kjønn, rase og likestilling stadig blir mer og mer viktig og at selv om vi kan se forbedringer innenfor noen områder skjer ikke endringene raskt nok. De utfordres også stadig, og korona-pandemien har brakt de store skillene frem i lyset. I et stadig mer mangfoldig samfunn har blant annet utdanningssektoren et svært viktig ansvar for å sette fokus på denne kompleksiteten slik at barna lærer hvordan det er å leve i samfunnet slik det er i dag. Choudry rettet også fokus mot hvordan man i England nå, som et resultat av korona-pandemien ser at mange mennesker er hardt rammet av fattigdom og helse og at det er disse helt elementære utfordringene, der kvinner også kommer dårligst ut som man som samfunn må ta tak i både på et individuelt og et strukturelt nivå.

Innimellom innleggene ble det åpnet opp for spørsmål og mot slutten av konferansen ble endelig rapporten: Zoom in- minoriteters tilgang til den digitale verden lansert. holdt MiRA-Senterets prosjektkoordinator Embla Middelkopp fortalte om rapportens hovedfunn og løftet gjennom dette frem viktigheten av at vi fremover må se digitalt utenforskap i sammenheng med andre likestillingsutfordringer i samfunnet. Les mer om rapportlanseringen og tematikken her.

MiRA-Senteret takker alle som deltok med spennende foredrag og alle deltakere både fysisk og digitalt for en spennende dag. Ønsker du og bestille rapporten: Zoom in? Da kan du gjøre dette her.