I dag markeres FN-dagen over hele verden. 24. oktober 1945 ble organisasjonen de Forente Nasjoner dannet for å jobbe for brobygging og mellom verdens stater. Nå, mer enn 60 år etter, har særlig kvinner fått styrket sin rolle i dette arbeidet. I dag vises dette blant annet gjennom utdelingen av Nobels fredspris for 2011 til ikke mindre enn tre modige kvinner og deres arbeid for fred.

fn-flagg

Etter første verdenskrig lå Europa i ruiner. Krigen varte i fire år, og endte i et blodbad ingen hadde sett maken til. Tallene er fortsatt hårreisende; over ti millioner soldater døde, åtte millioner savnede og over tjue millioner skadede. Ironisk nok markerte skuddene i Sarajevo slutten på en lang periode med nasjonsbygging og forsøk på å stabilisere makten i Europa, og endte til slutt i den første virkelige verdenskrigen. For å forhindre at noe slikt kunne skje igjen ble Folkeforbundet opprettet etter krigen. Andre verdenskrig begravde imidlertid den idealistiske ideen om et fredsbevarende forbund av alle verdens stater, og det var først i 1945 at ideen gjenoppsto. De Forente Nasjoner ble etablert som en organisasjon av stater som sammen skulle forhindre nye storkriger og skape dialog mellom mennesker og nasjoner.

Hvis man analyserer verdens konfliktnivå etter den andre verdenskrig oppdager man fort at FN på mange måter har mislyktes i sin viktigste oppgave, nemlig det å skape fred mellom verdens nasjoner. Samtidig har FN stått for noen av de viktigste bidragene til internasjonal normdannelse. FN har blant annet gitt oss FN-pakten, kanskje det viktigste politiske dokumentet hva gjelder etableringen av en internasjonalt anerkjent folkerett.

Kvinner har lenge hatt en sentral rolle i FN-arbeidet, og FNs arbeid har styrket kvinners posisjon på mange måter. I 1979 vedtok Generalforsamlingen De Forente Nasjoners kvinnekonvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner. Konvensjonen er beskrevet som en menneskerettighetskonvensjon for kvinner og trådte i kraft den 3. september 1981. I Norge ble konvensjonen gjort til norsk lov, først gjennom Likestillingsloven, siden (2009) i Menneskerettighetsloven.

Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av Sikkerhetsrådet 31. oktober 2000, og har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter.  Resolusjonen skal også bidra til å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid. I 2009 under FNs 63. generalforsamling ble det vedtatt å opprette UN Women, et særorgan innen FN-systemet for beskyttelse og fremme av kvinners rettigheter.
Helt i tråd med Resolusjon 1325 valgte den norske Nobel-komiteen i begynnelsen av oktober å gi Nobels fredspris for 2011 til tre modige kvinner; den liberiske fredsaktivisten Leymah Robert Gbowee, den jemenittiske menneskerettighetsaktivisten Tawakkul Karman og Afrikas første kvinnelige statsleder; Ellen Johnson Sirleaf. Alle tre kvinnene har hatt avgjørende roller i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter.

Nobelprisens oppmerksomhet rundt kvinnelig konfliktløsning er viktig. Det er gledelig å se at toneangivende aktører som nobelkomiteen endelig ser ut til å forstå det vi har visst lenge; kvinner er uvurderlige i arbeidet med å skape fred.
Så, igjen, gratulerer til både FN og alle verdens modige kvinner!

 

Maria Wasvik