Da samfunnet stengte ned den 12. mars dette året, fortsatte telefonene på MiRA-Senteret å ringe. I tidsrommet 12. mars til og med 30. juni fikk vi inn nærmere 300 krisehjelp- og rådgivningshenvendelser. Dette la grunnlaget for rapporten vi nå har publisert, «Sosial ulikhet i krisetider», der vi presenterer minoritetskvinners erfaringer under koronapandemien, samt viktige funn fra både kvalitative og kvantitative nettverksundersøkelser. Slik MiRA-Senteret lenge har jobbet med å skape en forståelse for, har erfaringene og undersøkelsene vi har gjort oss det siste halvåret igjen synliggjort hvor sårbare minoritetskvinner er. Vi har sett hvordan sosiale ulikheter under koronakrisen ble forsterket og at de mest sårbare gruppene i samfunnet ble rammet uproporsjonert.

Skrevet av MiRA-Senterets prosjektkoordinator, Sarah Iqbal og holdt som innlegg på rapportlanseringen, 24.september 2020


Psykisk helse, informasjonstilgang og rasisme
Når man står overfor en viruspandemi, er informasjon om viruset og de endringene som skjer i samfunnet som man er en del av, helt essensielt. Dessverre så vi veldig tidlig at mye viktig informasjon ikke nådde frem til mange, spesielt de mest sårbare. I et minoritetsperspektiv påvirkes informasjonstilgang av en rekke faktorer, blant annet lave digitale ferdigheter, språkbarrierer og et mangelfullt sosialt nettverk. Mange kvinner påpekte at informasjonen om korona-viruset og nedstengningen av samfunnet var overveldende i tillegg til at den stadig endret seg og ble formidlet på et vanskelig språk.

Når man går glipp av mye viktig informasjon og ikke forstår hva det er som skjer ute i samfunnet, lever man med en usikkerhet som blir svært belastende. Denne usikkerheten førte til at mange minoritetskvinner isolerte seg mye mer enn nødvending. Isolering og usikkerhet over lengre tid ser vi har ført til mye ensomhet, samt forverret angst, stress og depresjon. Det er også viktig å huske på at minoriteter generelt har levd med en slags dobbel bekymring gjennom hele pandemien, for i tillegg til å bekymre seg over hva som skjer i Norge, tenker man på familie i utlandet som kanskje har det enda verre. Og for de som er kommet til Norge som flyktninger, påminner en slik unntakstilstand som vi har vært igjennom dette året dem om tidligere traumatiske hendelser. Vi har blant annet snakket med flere kvinner som har opplevd at deres posttraumatiske stresslidelse (PTSD) forverret seg betraktelig det siste halvåret på grunn av situasjonen og de nå igjen har behov for behandling og oppfølging.

I en tid hvor rasisme er blitt satt på dagsorden, kan man ikke unnlate å påpeke at koronasituasjonen førte til en økt grad av opplevd rasisme og diskriminering. Dette mye takket være medienes fremstilling av minoriteter og smitte uten å trekke inn sammenhenger. Måten mediene snakker om minoritetsbefolkningen på har alvorlige konsekvenser for den enkelte. MiRA-Senteret har snakket med kvinner som har opplevd å få stygge kommentarer eller å bli ropt etter både på gata og i kollektivtrafikken, flere har fått mistenkeliggjørende blikk og noen har til og med ikke blitt tatt på alvor når de har kontaktet helsevesenet med sine bekymringer. Dette fører til en redsel for å gjøre noe feil eller en følelse av at man er til bry.

En kombinasjon av alle disse faktorene, i tillegg til andre, som for eksempel økt stress knyttet til jobb og økonomi, ser vi at har resultert i en forverring av den psykiske helsen for veldig mange. Og når man er redd for å legge krav på både sosiale og økonomiske rettigheter og helsetjenester, da går man glipp av hjelp som man har behov for og krav på.


Samtidig må vi ikke glemme å trekke frem hvor utrolig ressurssterke minoritetskvinner er! De har vært sterke for seg selv og for veldig mange andre gjennom hele pandemien. På eget initiativ har de vist en enorm dugnadsånd og de har som veiledere ute i minoritetsmiljøene sørget for at viktig informasjon, støtte og hjelp har nådd frem til de mest sårbare. Så selv om det siste halvåret har vært en psykisk påkjenning for mange, kan andre fortelle om en økt grad av mestring, styrke og solidaritet.


Vold i nære relasjoner – utløsende faktorer og sårbarhet
Når det gjelder vold i nære relasjoner, så er det interessant å merke seg at mange instanser så en nedgang i innkomne saker etter koronautbruddet, men at vi på MiRA-Senteret derimot opplevde en økning i saker som angikk både unge jenter og kvinner. Vi fikk inn flere saker om blant annet negativ sosial kontroll, konflikter og vold i hjemmet. Og med en gang samfunnet begynte å åpne opp igjen har flere kvinner og unge jenter kontaktet oss med spørsmål om separasjon og flytting som en følge av det økte konfliktnivået hjemme.


Igjen er vi nødt til å trekke frem sårbarheten som mange minoritetskvinner lever med som voldsofre. For når du blir utsatt for vold, men kanskje ikke kan språket, ikke kjenner til norske regler eller hvor man kan få hjelp, og i tillegg mangler et nettverk som kan veilede deg, er man i en svært utsatt situasjon. Spesielt bekymringsverdig for oss som jobber med slike alvorlige saker har det vært å høre at kvinner grunnet manglende informasjonstilgang har trodd at blant annet NAV, barnevernet, krisesentre og til og med at politiet har vært stengt til tider grunnet koronasituasjonen.


MiRA-Senteret ser at summen av alle smitteverntiltakene har vært en utløsende faktor for sårbarhet, vold og konflikter. Flere har fortalt om økonomiske bekymringer, trangboddhet og ofte har det vært en økning av alkohol- og rusmisbruk inne i bildet. De to følgende eksemplene illustrerer hvordan de ulike sårbarhetsfaktorene spiller inn og har satt minoritetsjenter og kvinner i til tider umulige situasjoner under koronapandemien.

Den første handler om en kvinne som kom til Norge med familien sin for noen år tilbake. Ektemannen var voldelig mot henne og rett før koronautbruddet hadde hun endelig forlatt han og anmeldt han for volden. Men hun, slik som mange andre minoriteter, jobbet i servicebransjen og i mars ble hun både permittert og koronasmittet på jobb. Grunnet sykdommen klarte hun til slutt ikke å passe på barna eller følge opp hjemmeundervisningen deres. Uten et nettverk følte hun seg tvunget til å be eksmannen om hjelp, selv om hun ikke ønsket dette og satte seg selv i fare.

Den andre historien er om en ung kvinne. Hun hadde flyttet vekk fra en voldelig og kontrollerende familie, men opplevde økonomiske vansker på grunn av koronasituasjonen og hadde ikke lenger råd til å bo alene. Hun også følte at hun ikke hadde noe annet valg enn å be om hjelp fra familien og flyttet dermed hjem igjen, til tross for redselen om hva som kunne skje. Ved hjemflytting ble hennes redsel til virkelighet og hun ble grovt mishandlet av flere familiemedlemmer. Som en følge av dette måtte hun først til sykehus for medisinsk behandling og etter dette flytte inn på et krisesenter.


Nye utfordringer?
Dette er dessverre bare et par av de alvorlige sakene vi fikk inn i tiden etter koronautbruddet. Det disse eksemplene illustrerer er hvordan de utfordringene og problemstillingene som minoritetskvinner møter på sjeldent kommer alene, men heller sammen. Og de setter dem i umulige situasjoner der de risikerer å bli ofre for vold, selv når de hadde jobbet så hardt for å komme seg unna volden.

Men vi må også huske på at de utfordringene som minoritetskvinner har møtt på i denne krisesituasjonen er de samme utfordringene som de ellers møter på i en normalsituasjon og det er også utfordringer som er større for dem enn for majoritetsbefolkningen i en normalsituasjon. I en krisesituasjon vil dermed eksisterende utfordringer forsterkes og føre til at de mest sårbare rammes uproporsjonert. Og selv om det er vanskelig å estimere de langvarige konsekvensene som koronapandemien vil ha på samfunnet vårt og på verden, ser vi allerede nå hvordan den har påvirket og endret livene til mange enkeltindivider.

Det har vært stor interesse rundt rapporten til MiRA-Senteret og vi håper det betyr at vi tar med oss den kunnskapen vi nå sitter på og alle de erfaringene vi har gjort oss med videre slik at vi bedre er rustet til å ivareta de mest sårbare og utsatte neste gang vi står overfor en krise.

Se videoopptak av dette innlegget og alle de andre engasjerende innleggene på MiRA-Senterets rapportlansering her!