Integreringslabyrint!fakhrasalimi_small

Den norske politiske debatten om innvandring og det økte multikulturelle samfunnet ender alltid opp med temaet integrering. Vi blir servert mange ulike tiltak som skal virke integreringsfremmende. Nå har vi fått en ny utredning om «Bedre integrering» fra Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet.

Ofte blir det norske språket sett på som et forbehold for hvor bra eller dårlig integreringen går. Hvis norskkunnskapene er gode, blir minoritetene sett på som godt integrert. Den generelle antagelsen i integreringsdebatten er at hvis minoritetskvinner tar av seg hodeplagg, sender barna i barnehage, lærer språket og begynner å jobbe, er de godt integrert i samfunnet. Med andre ord, begrepet «integrering» blir ofte brukt av majoriteten for å opprettholde det norske språket, kulturen og væremåtes overlegenhet. Videre skaper dette en idé om at norske normer og verdier er mer universelle, og at minoriteter må lære seg å tilpasse seg det norske samfunnet. I integreringsdebatten ligger det ofte en antagelse om at minoritetenes egne språk, eller deres forhold til egen kultur og religion er en hindring for deres integrering i det norske samfunnet.

Samtidig er det en del som mener at innvandrere og deres kulturer beriker det norske samfunnet, og at det derfor er viktig at minoritetsbefolkningen opprettholder sine egne kulturer og at minoritetsbarn lærer sine morsmål. De mener at politisk og økonomisk integrering av innvandrere er mulig, uten at de behøver å gi opp sin egen kulturarv.

Vi merker at integreringsdebatten til enhver tid er definert av den dominerende politiske dagsordenen, og denne varierer mellom de som ønsker en mer liberal, eller strengere, regulert innvandring til Norge. Vi vet også at de forskjellige politiske partiene alle har en egen integreringspolitikk som gjenspeiler deres ideologiske ståsted. Likevel er det noen saker både partiene med makt, og de som står utenfor, kan være enige om at er gunstige for det norske samfunnet. For eksempel er de fleste enige om en strengere regulering av familieinnvandring, samt at alle politikere mener at innvandrere må delta aktivt i arbeidslivet. Men hvordan dette skal utføres i praksis, eller hvilke tiltak som skal settes i gang, er det forskjellige meninger om.

Sosiale stønader er et viktig gode i velferdsstaten, og alle borgere må ha lik rett og tilgang på disse om de trenger det. Men ofte kobles sosiale stønader, som for eksempel kontantstøtten, til integreringsdebatten og blir ansett som et hinder for integrering av minoritetskvinner. De fleste politikere mener kontantstøtten fører til at kvinner blir hjemme med barna i stedet for å dra ut, lære språket og skaffe seg en jobb. Kontantstøtten blir også sett på som en ulempe, fordi det medfører at barn ikke går i barnehage, og ikke lærer det norske språket. I denne sammenhengen problematiseres ikke tilbudet om norskundervisning, manglende arbeidsmuligheter, diskriminering på arbeidsmarkedet eller lav inntekt som alternative årsaker til at mange foretrekker å motta kontantstøtte. Vår sittende regjering har bestemt at kontantstøtten skal avvikles for toåringer fra og med 2012. Håpet er at flere minoritetskvinner begynner å jobbe i stedet. Vi håper at det vil skapes flere gode arbeidsplasser for kvinner med minoritetsbakgrunn og at kvaliteten på norskopplæring forbedres.

I fylkesting- og kommunevalget i høst ble det mye fokus rundt deltakelsen til minoriteter i den politiske prosessen, og deres bruk av retten til å stemme. Resultatet av valget viste at mange minoriteter brukte sin stemmerett, og at de brukte den til å stemme inn lokalpolitikere med minoritetsbakgrunn. Noen har hevdet at dette er et tegn på manglende integrering, og mange har uttrykt bekymring for at et høyt antall politikere med minoritetsbakgrunn vil forandre den lokale politkken. Vi, derimot, mener poenget med demokratiske valg er å kunne stemme på de man mener taler sin sak og forsvarer sine rettigheter, uten hensyn til etnisk bakgrunn. Dersom en del av befolkningen mener at politikere med minoritetsbakgrunn bedre kan promotere deres rettigheter, blir det naturlig at de stemmer på dem. Politikere med minoritetsbakgrunn representerer dessuten deres politiske partier og er en integrert del av partienes ideologisk ståsted.

Debattene rundt integrering er omfattende og det vil alltid forekomme forskjellige politiske synspunkter. Det finnes ikke et korrekt svar for hva integrering er, men vi håper mange kan bli enige om én sak; at nøkkelen til økonomisk integrering er nøkkelen til et velfungerende samfunn, ikke bare for minoritetene, men også majoritetsbefolkningen. Det er derfor helt nødvendig at politikere jobber for å fjerne alle former for diskriminering mot minoriteter, og da spesielt mot kvinner.

 

Fakhra Salimi

Leder, MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn