La meg snakke!
Ingen barn må tåle juling!
Da jeg vokste opp i Pakistan var det vanlig å se at foreldre, lærere og imamer som underviste i koran-lære brukte fysisk avstraffelse for å irettesette barn. Men etter hvert som kunnskapen om skadevirkninger av fysisk straff er blitt bedre kjent, har situasjonen endret seg. Det er forbudt å slå barn i skolen og i moskéene, og de fleste foreldre bruker heller andre metoder enn juling for å sette grenser for sine barn.
Det er allikevel skremmende lesning at mange barn utsettes for vold og trakassering fra voksne, særlig når volden utføres av barnets egne foreldre. Mange undersøkelser gjennomført i regi av FNs viser at det er over 1.5 milliarder barn over hele verden som utsettes for en eller annen form for vold hvert år. Statistikken kan skjule store mørketall fordi det er tabu i mange samfunn å snakke åpent om vold mot barn, og fordi mange familier fortsatt praktiserer fysisk avstraffelse. Disse foreldrene definerer ikke deres handlinger som vold, tvert i mot argumenterer mange med at det er den riktige måte å sette grenser for barna.
I dag lanserer Redd Barna rapporten «Tåler noen barn mer juling?», om hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier. Rapporten tar for seg viktige spørsmål og kommer med nyttige innspill til hjelpeapparatet. I rapporten sier en barnevernsansatt at «det er nok lettere å distansere seg i minoritetssaker. De sakene jeg har tatt mest innover meg, har handlet om norske barn. Jeg tror man kjenner det mer i magen når familien ligner mer på ens egne». MiRA-Senteret har jobbet systematisk med problemstillingen over flere år, og vi erfarer at forskjellsbehandling av minoritetsfamilier innenfor barnevernet er et reelt problem. Barn med minoritetsbakgrunn er også norske barn og trenger vern. Vi håper at det gjøres endringer i hjelpeapparatet slik at barna får den hjelpen de trenger og foreldrene ikke føler seg krenket.