Bare 25 % av stemmeberettigede med minoritetsbakgrunn brukte stemmeretten sin ved forrige valg. Samtidig utgjør ikke-vestlige innvandrere 25% av alle med stemmerett i Oslo, noe som betyr at disse stemmene absolutt kan gjøre utslag på valgresultatet i hovedstaden. Setter man dette i sammenheng blir det åpenbart at ved å unnlate å stemme lar minoriteter i Oslo seg styre av majoritetsbefolkningen. MiRA-Senteret aner konturene av det som kan være et demokratisk problem.

Det er merkelig, kanskje, men ved norske lokalvalg har valgdeltakelsen gjennom historien alltid vært lavere enn ved stortingsvalg. Ved forrige valg i 2007 var det 61,2 % av stemmeberettigede i Norge som stemte ved kommune- og fylkestingsvalget. Ikke siden 1983 har dette tallet vært over 70 %. Og selv om man i 2007 så en tendens  til at tallene beveget seg noen usle prosentpoeng oppover, så er det helhetlige inntrykket at det siden 60-tallet gradvis har gått nedover med valgdeltakelsen.  

Urovekkende nok står det enda verre til blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn.

La oss ta utgangspunkt i Oslo; Én av fire som kan delta i kommune- og fylkestingsvalget i hovedstaden i høst har innvandrerbakgrunn. De kan avgjøre valget. Forskning viser nemlig at tre av fire stemmeberettigede med minoritetsbakgrunn gir sin stemme til venstresiden, i denne gruppen er det med andre ord et stort potensiale for de rødgrønne. Det er per dags dato ca 120 000 innvandrere i Oslo som kan stemme. Denne gruppen utgjør hele 25 prosent av de som kan stemme i hovedstaden, men dessverre er det kun 25 prosent av ikke-vestlige innvandrere som har stemt ved de siste valgene. Symptomatisk er at det er partiene på høyresiden som tjener mest på dette , i hele fire av de fem bydelene med høyest valgdeltakelse, var flertallet ”blått”.

Valgdeltagelsen ved lokalvalg varierer sterkt mellom bydelene i Oslo. I tradisjonelt røde bydeler som Gamle Oslo og Grünerløkka er det bare annenhver Oslo-borger som har benyttet stemmeretten sin ved de siste tre lokalvalgene. I bydeler som tradisjonelt heller mot de blå partiene gjelder dette derimot to av tre. I Klassekampen mandag 5. september kunne vi lese at selv om Arbeiderpartiet, SV og Rødt har flertall i 10 av 15 bydeler i Oslo (basert på tall fra 2007), er det fortsatt slik at Høyre og FrP har hatt makten i byrådet selv med bare tre blå bydeler. I tråd med de sosioøkonomiske skillene som deler byen vår, ser man de samme tendensene i valgdeltakelsen; sosial status har betydning for om man stemmer ved valg, eller ikke. Det er derfor det kan bo 150.000 flere mennesker i de ”røde” bydelene, mens flertallet likevel blir ”blått”. MiRA-Senteret er en partipolitisk uavhengig organisasjon og mener således ikke å favorisere hverken røde eller blå. Likevel; uavhengig av partipolitikk fører utviklingen som blir synlig i eksempelet ovenfor til at politikken som føres ikke nødvendigvis gjenspeiler Oslos befolknings ønsker. Ikke alle sammen, i hvert fall.

Hvorfor er det slik? Jo lenger man har bodd her, jo større er valgdeltakelsen. Forsker Johannes Bergh ved Institutt for Samfunnsforskning forklarer tirsdag 6. september til Aftenposten på nett at blant de som oppholdt seg i landet i 2007 vil nok valgdeltakelsen denne høsten gå opp. Problemet er at det kommer så mange nye, som drar deltakelsen ned. Ifølge IMDI er det 400 000 innvandrere som kan stemme i Norge i 2011, en økning på over 100 000 sammenliknet med valget i 2007. Også han peker på sosiale forskjeller som utslagsgivende, i tillegg til individuelle forutsetninger som utdannelse, kjønn og alder.

Årets valg kan bli en umåtelig spennende drakamp mellom de ulike partiene, i hele landet, ikke bare i Oslo. På grunn av sommerens grusomme hendelser kan vi etter hvert snakke om en politisk oppvåkning, at flere har engasjert seg i samfunnsmessige spørsmål og ikke lenger aksepterer ”å bli styrt for”. Det forventes både at flere forhåndsstemmer og at flere ”sympatistemmer” på Arbeiderpartiet. Allerede kort tid etter terrorangrepet i Oslo og massakren på Utøya var det flere som ventet at valgdeltakelsen blant nordmenn med minoritetsbakgrunn ville stige. Over 100.000 har meldt seg inn i gruppen ”Rekordstor valgdeltakelse er mitt svar!” på Facebook. Nå ser det imidlertid ut til å jevne seg ut noe likevel.

Som det kommer frem i teksten ovenfor er det flere grunner til bekymring. Mange minoritetstemmer blir ikke hørt dersom de unnlater å bruke stemmeretten sin. Gjennom MiRA-Senterets valgkampanje har det blitt tydelig at det er mange årsaker til at mange velger å ikke stemme. Ser man på tallene ovenfor er det ikke vanskelig å forstå at mange blant annet føler at stemmen ikke nytter, en enkeltstemme gjør ikke noe utslag uansett, eller enda verre, en kan la være å stemme fordi man føler at det ikke angår en selv.  At befolkningen i et land utøver sin stemmerett er en helt sentral del av et velfungerende demokrati. MiRA-Senteret oppfordrer alle til å bruke stemmeretten sin. At den norske demokratimodellen er representativ innebærer at politikken som føres skal gjenspeile seg velgernes ønsker – og disse viser velgerne gjennom stemmeseddelen.  

Av Maria Wasvik