Det er både trist og gledelig at MiRA-Senterets paroleforslag ”Selvstendig status for familiegjenforente – fjern treårsregelen!” er valgt ut som en av de 10 hovedparolene som skal løftes frem under årets 8. mars-markering. Trist fordi familieinnvandringsregelverket fortsatt, etter så mange år med kritikk, demonstrasjoner og høringsinnspill, både er på likestillingkollisjonskurs med likestillingspolitikken og medvirker til å øke den immigrerende ektefellens sårbarhet for vold og utnyttelse. Gledelig, fordi støtten til parolen viser at kvinnebevegelsen ikke gir opp kampen før vi ser et nytt og bedre regelverk vedtatt i Stortinget.

Dersom en kvinne eller mann fra et land utenfor EØS inngår ekteskap med en norsk statsborger eller person med permanent oppholdstillatelse i Norge, og paret ønsker å etablere seg i Norge, må den utenlandske ektefellen søke om oppholdstillatelse. For å forhindre at muligheten til familieinnvandring misbrukes gjennom såkalte proforma ekteskap, er det bestemt at den innvandrende ektefelle kun kan søke om en midlertidig oppholdstillatelse de første tre årene av ekteparets samliv. En gang i året må det søkes om ny oppholdstillatelse, og denne innvilges kun hvis ekteparet fortsatt bor sammen og har til hensikt å fortsette å gjøre dette i fremtiden. Søker får dermed ingen selvstendig oppholdstillatelse, dersom ekteskapet oppløses vil den innvandrende ektefellen måtte forlate hjem, arbeid og venner og returnere til hjemlandet. Først når samlivet har vart i tre år, kan den utenlandske ektefellen søke om permanent oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag.

Problemet med treårsregelen er at den skaper og forsterker maktubalansen mellom ektefellene. Den immigrerende ektefellen er ofte i en sårbar posisjon fra starten av, ettersom han eller hun må etablere seg på nytt i et for de fleste fremmed land. Dersom den immigrerende ektefellen er yngre, har lavere utdanning og ikke behersker norsk forsterkes maktubalansen ektefellene i mellom. Majoriteten av utlendinger som kommer til Norge gjennom ekteskap er kvinner, og med bakgrunn fra land som Somalia, Thailand og Filippinene.

I Sverige har et offentlig nedsatt utvalg sett nærmere på hvilken innflytelse manglende juridisk selvstendighet (med hensyn på opphold) har for kvinner og barn med midlertidig oppholdstillatelse i Sverige. Anbefalingen er klar: den svenske 2-årsregelen (tilsvarende vår 3-årsregel) bør fjernes eller modifiseres (SOU 2012:45). Utvalget peker på at maktubalansen som oppstår partene i mellom, og den innvandrende ektefellens usikkerhet med hensyn på fremtidig livssituasjon, er med på å gjøre spesielt immigrerende kvinner, og deres barn, spesielt sårbare for psykisk og fysisk vold innen ekteskapet.

MiRA-Senteret og flere andre organisasjoner har over mange år påpekt uheldige virkninger av 3-årsregelen som regulerer familiegjenforentes mulighet for å innvilges opphold på selvstendig grunnlag. I lys av konklusjonene fra den svenske rapporten, mener vi det er gode grunner for å gjennomgå virkningene av 3-årsregelen også i Norge, og vurdere alternative måter å regulere familieinnvandring på.-Ja til et inkluderende arbeidsmarked – nei til etnisk kjønnsdikriminering.MiRA-Senteret