Høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet har denne høsten kommet med så tette høringsfrister at det går utover muligheten for små frivillige organisasjoner med meget begrensede ressurser og ha muligheten til å levere. Likevel må det prioriteres fordi begge høringene har alvorlige konsekvenser for innvandrer- og flyktningkvinners liv i Norge. Vårt andre høringssvar på mindre enn en uke slår vi hardt ned på departementets forslag om økt krav om botid for søknad om statsborgerskap.

I Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften. Departementet foreslår å heve kravet til botid for statsborgerskap etter hovedregelen fra syv til ti år, og at dette skal beregnes ut fra de siste tolv årene. I tillegg foreslås det endringer i botidskravet for andre søkergrupper blant annet for personer som er gift eller samboer med norsk statsborger, for flyktninger og statsløse.

Forslaget om å stramme inn vilkårene for norsk statsborgerskap er begrunnet med at norske borgere bør ha en tilknytning til Norge og at personer som har oppholdt seg i Norge en viss tid, forutsettes å ha en slik tilknytning. Slik det fremkommer i høringsnotatet og i regjeringens Meld. St. 30 (2015 – 2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk er det et politisk ønske at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at dette tilsier et strengere krav til botid enn syv år.

MiRA-Senteret er dypt kritiske til forslaget om å heve botidskravet for statsborgerskap da vi mener det vil bidra til å hemme integreringen og hindrer minoritetsbefolkningen tilgang til reelle og fullverdige rettigheter i Norge. Utover den overnevnte argumentasjonen fra departementet er det vanskelig å finne noen eksplisitt begrunnelse for hvorfor et hevet botidskrav er nødvendig. MiRA-Senteret ser med stor bekymring på at den foreslåtte hevingen av botidskravet dermed i svært liten grad er faglig begrunnet og vi stiller oss svært kritiske til antagelsen om at skjerpende krav er riktig virkemiddel for at nye norske borgere skal delta i samfunnet. I tillegg ses forslaget som en uthuling av Norges internasjonale forpliktelser på dette området og MiRA-Senteret råder departementet til å forkaste forslaget om hevet botidskrav for norsk statsborgerskap.

Hevet botidskrav – til hinder for deltakelse og politiske rettigheter

Erverv av norsk statsborgerskap representerer for mange med minoritetsbakgrunn en trygghet ved at en får ubetinget rett til opphold i Norge, i tillegg utløses grunnleggende politiske rettigheter ved at en får stemmerett ved stortingsvalg og selv kan stille til valg som stortingskandidat. MiRA-Senteret ser det som vår oppgave å advare mot gjennomføringen av forslaget fordi konsekvensene vil være at store deler av minoritetsbefolkningen i urimelig lang tid ikke kan ha denne tryggheten i den staten de permanent oppholder seg i, og blir forhindret fra tilgang til likeverdige rettigheter og innflytelse over beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette vil etter vår oppfatning fungere som et hinder for god integrering og bidra til å øke forskjellene mellom minoritet og majoritet.

Som grasrotorganisasjon arbeider MiRA-Senteret på bakkeplan og har daglig kontakt med minoritetskvinner som vil bli berørt dersom botidskravet heves. Forslaget har blitt diskutert med svært mange av kvinnene i Senterets nettverk og det avvises enstemmig. Gjennom en helhetlig tilnærming til forslaget beskriver de en situasjon hvor særlig nye krav til permanent opphold allerede skaper problemer for mange, og at innskjerping i reglene for statsborgerskap vil ha alvorlige konsekvenser for dem.

Kvinnene uttrykker at forslaget kan tolkes som en mistillitserklæring, og at det allerede er svært lenge å vente før en kan bli et fullverdig medlem av det norske samfunnet.

Dersom norske myndigheter ønsker at tilknytningen til Norges skal styrkes er dette ikke riktig virkemiddel. Tilknytning kommer av muligheter, og reelle påvirkningsmuligheter motiverer til politisk og samfunnsmessig engasjement og læring.

Det er et tydelig krav fra kvinnene at dersom en ønsker å styrke tilknytningen til Norge bør en endre de strukturelle forholdene som ikke fungerer på integreringsfeltet i dag, herunder styrket og tilpasset språkopplæring og bedre muligheten for minoritetskvinner til å komme i arbeid, fremfor å sette opp flere barrierer for deltakelse.

Symbolpolitikk gjennom politisering av statsborgerskapet

Dersom forslaget om ti års botid gjennomføres vil Norge ha det strengeste statsborgerregelverket i Norden. I Danmark har en siden 2002 innført en rekke innstramminger i den danske statsborgerlovgivningen, og erfaringen er at innskjerpelse i muligheten til å få dansk statsborgerskap potensielt kan ha motsatt effekt, hvor Institutt for Menneskerettigheter i Oxford Research (2010) påpeker at en virkning av innstramminger kan være at mennesker føler seg hektet av og uønsket.  MiRA-Senteret noterer at departementet ikke har vektlagt disse faresignalene fra vårt naboland.

Regjeringen har tidligere argumentert for en skjerpelse i botidskravet for statsborgerskap i lys av botidskravet for permanent opphold. I Meld. St. 30 (2015 – 2016: 103) heter det at: «når botidskravet for permanent oppholdstillatelse er foreslått øket fra tre til fem år, er det naturlig at også det generelle botidskravet for norsk statsborgerskap øker». Forslaget om hevet botid for permanent opphold møtte kraftig motstand blant minoritetsmiljøene og en rekke organisasjoner, og ble ikke vedtatt. MiRA-Senteret sto sentralt i å mobilisere dette engasjementet og vi mener det er oppsiktsvekkende at departementet fortsatt mener at en innskjerping i botid for statsborgerskap er nødvendig, uten videre begrunnelse og ei heller kan sies å følge «naturlig» av andre innstramminger.  MiRA-Senteret mener dette illustrer hvordan det brukes en flyktig argumentasjon for et politisk ønske om strengere statsborgerregler.

I forslaget tar en heller ikke hensyn til den reelle tiden det faktisk vil ta å bli norsk statsborger, som følge av lange saksbehandlingstider hos utlendingsmyndighetene, tidkrevende prosesser med å løsning fra tidligere statsborgerskap, i tillegg til at et hevet botidskrav i seg selv med høy sannsynlighet vil innebære at saksbehandlingen og klagebehandlinger blir mer ressurskrevende. Hvilke konsekvenser lovendringen vil føre til i et integreringsfremmende hensyn er i liten grad utredet og hensynet til såkalte signaleffekter fremstår som styrende. Samlet sett etterlater det foreliggende høringsforslaget inntrykk av å være rent politisk styrt og motivert av et politisk ønske om at Norge skal være strengest i Norden på dette området.

Tvilsom tolkning av internasjonale konvensjoners formål

MiRA-Senteret mener også at man i forslaget har lagt til grunn en tvilsom tolkning av internasjonale forpliktelser og rettstandarder på dette området. Europarådskonvensjonen om statsborgerskap (1997), Flyktningkonvensjonen (1951) og FNs konvensjon om statsløses stilling (1954) innehar alle tre bestemmelser som forplikter Norge til å lette adgangen til erverv av statsborgerskap for flere grupper, herunder egne statsborgeres ektefeller, partner eller samboer, barn og personer som kom til Norge som barn, samt for flyktninger og statsløse. På samtlige punkter foreslås det i praksis å heve botidskravene med to år.

Forslaget representerer etter MiRA-Senterets syn en uthuling av de internasjonale forpliktelsene og deres formål. Dette gjelder særlig Flyktningkonvensjonen hvor flyktninger tidligere har måtte søke etter hovedregel om syv års botid, men skal nå kunne søke etter ni års botid. Til tross for at dette er mindre enn hva det ville vært med det nye hevede botidskravet, representerer det fortsatt en faktisk innstramming og ikke lettelse av kravet. Dette kan vanskelig forstås som i tråd med Flyktningkonvensjonens rettstandarder.

MiRA-Senteret advarer mot en tendens i norsk politikk hvor en i økende grad tilsidesetter internasjonale rettstandarder og utformer politikk og lovendringer som undergraver menneskerettighetene. Et sentralt formål med statsborgerregelverket er at det skal bidra til økt integrering og deltakelse. Det er også et sentralt formål at de som bor i Norge på permanent basis skal kunne bli fullverdige medlemmer av dem demokratiske rettstaten, og dermed at flest mulig som i bor i landet permanent skal kunne bli norske statsborgere.

Les vårt høringssvar i sin helhet her!