MiRA-Senteret, en pionér

MiRA- senteret har vært en pioner i arbeidet mot tvangsekteskap. Unge jenter er den målgruppen som topper statistikkene over tvangsekteskap eller trussel om tvangsekteskap. Gode tiltak for å forebygge og hindre tvangsekteskap blant unge jenter er viktig å gjennomføre. Gode dialoger, empowermentrettede og forebyggende tiltak må innføres for at jentene kommer seg ut av den volden og kontrollen de blir utsatt for av sin familie.

MiRA- Senteret har hatt fokus på unge jenter og deres rettigheter til å ta egne valg. Vi har jobbet for å forebygge generasjons- og kulturkonflikter og for at jentene skal oppnå reell likestilling i samfunnet.  Vårt pionerarbeid mot tvangsekteskap begynte allerede i 1992 og i 1996 etablerte vi et nettverk for unge jenter med minoritetsbakgrunn samt samarbeid med skolene og barnevern. MiRA senterets tok også kontakt med norske ambassader i utlandet for å få jentene tilbake til Norge.  Vi har siden den gang jobbet målrettet mot å synliggjøre og bekjempe problemstillinger knyttet til tvangsekteskap. Press, kontroll og fysisk/psykisk vold fra familiemedlemmer og dårlig kommunikasjon mellom generasjonene er eksempler på dette.

Tvangsekteskap og æreskodekser har ofte blitt oppfattet som å være utelukkende et muslimsk fenomen. Ofte kan en slik oppfatning stigmatisere unge jenter i en oppvekstfase. MiRA- Senteret jobber for å endre stereotype oppfatninger ved å se det store bildet i denne problematikken. Våre erfaringer med å jobbe på grasrota viser at problemet er omfattende. Det er en del av et større bilde som omfatter vold og kontroll av enkeltindivider. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) konkluderer i en ny rapport at tvangsekteskap er en del av problematikken rundt vold i nære relasjoner, slik MiRA- Senteret har hevdet i flere år – før det ble utarbeidet en konkret handlingsplan mot tvangsekteskap.

Vi har hatt fokus på empowerment og forebygging.  Gjennom vår landsdekkende virksomhet har vi reist rundt og gitt informasjon og rådgivning på skolene, til organisasjoner og offentlige instanser. MiRA senteret hadde samarbeid med flere skoler og hadde fast rådgiver på Sandaker skole i Oslo flere år. Vi har også gitt ut spennende informasjonsmateriale og filmer,”La meg snakke” hvor ungejenter med minoritetsbakgrunn forteller om sine erfaringer om arrangerte ekteskap, tvangsekteskap og filmen  ”Tabuens andre ansikt” som er nevnt i IMDI rapporten, men er laget uten støtte fra IMDI. Filmen tar for seg minoritetskvinner og seksualitet. Den tar et oppgjør med kulturelle tabuer og forestillingene om minoritetskvinner som undertrykte og uten innflytelse over sine egne liv.

Dette er eksempler på det grunnleggende arbeidet som MiRA- senteret igangsatte før den siste handlingsplanen mot tvangsekteskap ble lansert av regjeringen i 2008.  

Usynlig i ny rapport

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) leverte nylig sin sluttrapport om arbeidet med handlingsplanen mot tvangsekteskap (2008-2011). Hovedmålet har vært å forebygge og hjelpe de som er i risikosonen for å bli utsatt for, eller som allerede har blitt utsatt for tvangsekteskap. I rapporten med tittelen ”Ikke bare tvangsekteskap- en artikkelsamling”, oppsummerer IMDI erfaringene fra det forebyggende arbeidet, både lokalt og internasjonalt.  Det fire år lange arbeidet er sannsynligvis ikke tilstrekkelig til å konkludere hva som er den beste løsningen for å forebygge tvangsekteskap, men rapporten kan gi oss en pekepinn på hva er viktig for å forebygge problemet.

 
I handlingsplansperiode ble det etablert et omfattende statsapparat med ”minoritetsrådgivere” som jobbet lokalt på videregående skoler i åtte fylker og ”integreringsrådgivere” som jobbet ved norske ambassader med oppdrag til å avdekke mulige tvangsekteskapssaker i 16 land. I tillegg til dette ble det etablert en ”krisetelefon” i regi av Røde Kors og en ”kriseteam” med representanter blant annet fra politiet og Røde kors. IMDI har også samarbeidet med hjelpeinstanser og de frivillige organisasjonene og har opprettet samarbeidsavtale med Norske kvinners sanitetsforbund. I rapporten synliggjøres statsapparatet og deres arbeid rettet mot tvangsekteskap.

Rapporten viser en tydelig økning i henvendelser om tvangsekteskap. MiRA- Senteret har erfart det samme. Jenter selv, eller andre hjelpeinstanser tar kontakt med oss for å få veiledning.  Et av hovedpunktene i handlingsplan 2008-2011 var å øke støtten til frivillige organisasjoner. Det har dessverre ikke skjedd. Vi ser at mens bevilgninger for å styrke statsapparatet har økt både i forholde til stillinger, reisevirksomhet og virksomhet i utlandet, sliter frivillige organisasjoner med å overleve sin daglige virke.

   
MiRA- Senteret mener at rapporten ”Ikke bare tvangsekteskap- en artikkelsamling” usynliggjør pioner arbeid av frivillige organisasjoner. Vi savner en mer utfyllende beskrivelse av det arbeidet de frivillige organisasjonene har gjort i disse fire årene, og det historiske arbeidet for å bringe tvangsekteskap på dagsorden i Norge. Frivillige organisasjoners arbeid utgjør en stor del av grunnlaget som er blitt lagt før minoritets- og integreringsrådgivere kom på banen. Det krever mye å avdekke en tvangsekteskapssak. Det er sterke følelser inne i bildet og tilliten må bygges opp langsomt. Det bør synliggjøres at mange av disse organisasjonene var med på å legge grunnlaget og premissene for handlingsplanen, og arbeider målrettet for å følge den. Vi etterlyser også mer handlekraft når det gjelder å iverksette tiltakene.

IMG_0123

Veien videre

Om det offentlige og det frivillige skal utfylle hverandre, er det ikke hensiktsmessig at frivillige organisasjoner blir redusert til kunnskaps- og serviceleverandører. Vi som er relevante aktører må jobbe sammen for å informere, forebygge og forandre tvangsekteskapskulturen. Ofte kan det bli en distanse mellom det offentlige og det frivillige. Derfor må god kommunikasjon og samhandling være et utgangspunkt for å implementere tiltakene i det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap. I de siste fire årene har vi sett at dette kan være utfordrende. Likevel vil vi ikke minske innsatsen og engasjementet for å forbygge tvangsekteskap og andre overgrep kvinner jevnlig utsettes for, gjennom empowerment., forebygging og informasjonsarbeid.