Hvordan bryte ned fordommer og styrke kommunikasjonen mellom foreldre og hjelpeapparat, til beste for barn, foreldre og samfunn? Dette viktige spørsmålet samlet over 80 fagpersoner og studenter fra ulike landsdeler og yrkesgrupper, da MiRA-Senteret inviterte til nasjonal dialogkonferanse om vold i barneoppdragelsen og mødre med minoritetsbakgrunn fredag 19. oktober.

Etter en musikalsk innledning av Busi Ncube, ble konferansen åpnet av Kjetil Andreas Ostling, statssekretær i Barne- og likestillings- og integreringdepartementet. Ostling understreket betydningen av flerkulturell forståelse og kunnskap om migrasjon og levekår, for å kunne gi et godt tjenestetilbud. Men han la også vekt på at regjeringen ikke ønsker at det utvikles flere sett med regler, idet han siterte Ruzzel Abueg, styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn: ”Vold gjør like vondt uansett hvilken kultur du kommer fra”. Gledelig var det også å høre statssekretærens tydelige budskap om at barn ikke skal brukes som tolk for sine foreldre.

Leoul Mekonen, sosionom R-BUP la i sitt foredrag stor vekt på å avmystifisere problemet med vold i barneoppdragelsen. Vold i oppdragelsen må sees i sammenheng med samfunns- og kunnskapsutvikling, og ikke kulturbakgrunn. Det er ikke så Dialogkonferansen_-_Sprsml_fra_salen_2_nyheetsbrevmange år siden oppdrageradferd som vi i dag definerer som vold, ble ansett å være en naturlig del av barneoppdragelsen også i Norge. Akkumulerende kunnskap om hvilke konsekvenser fysisk og psykisk vold kan ha for barn har gradvis ført med seg en holdningsendring i det norske samfunnet. Det er viktig at vi er bevisst denne gradvise endringen, og hva som forårsaket den, når vi arbeider med vold i nære relasjoner. Per i dag er det kun 32 land som har forbudt fysisk avstraffelse av barn ved lov, og mange av de etniske minoritetene som lever i Norge i dag har bakgrunn fra samfunn hvor fysisk avstraffelse av barn er vanlig.

Vi må bekjempe vold i nære relasjoner i alle befolkningsgrupper, men samtidig være bevisst på at det er en betydelig ubalanse i definisjonsmakt mellom minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen. Et gitt handlingsmønster vil av noen oppfattes som negativ sosial kontroll, andre kan oppfatte samme handlingsmønster som et uttrykk for omsorg. Vi trenger et minoritetsperspektiv på vold i oppdragelsen, for å kunne forstå at oppdragervold i mange tilfeller er et uttrykk for foreldrenes omtanke for barna, ikke omsorgssvikt.

Det kan være krevende å møte foreldre som utøver mildere former for oppdragervold med respekt, samtidig som en tydelig informerer om at oppdragervold er forbudt i Norge, og hvorfor det er slik. Berit Austveg, spesialrådgiver i Helsetilsynet, la stor vekt på at vi må prøve å forstå også det vi ikke kan akseptere. Hun poengterte at en vanlig norsk oppdragerstrategi som det å beordre barn opp på rommet, for å ”tenke over det de har gjort”, kan bli oppfattet som en grusom foreldrepraksis i et land som eksempelvis Thailand hvor isolasjon av mange oppfattes som verre enn mildere former for fysisk avstraffelse. Jamil Syed, Fagsenter for barn og unge bydel Alna, gav konkrete råd for hvordan ansatte i hjelpeapparatet kan legge til rette for god kommunikasjon gjennom å være bevisst eget kroppsspråk, ansiktsuttrykk og begrepsbruk.

Dialogkonferansen_2012_-_Houria_nyhetsbrev

En måte å bevisstgjøre seg selv på kan være å ”gå i seg selv” og tenke over hva det å være i mindretall innebærer, å kjenne på sårbarheten. Da blir det mulig å se, å bekrefte, de som opplever denne sårbarheten i dag. Kommunikasjon er i overveiende grad non-verbal, og gjensidig bekreftelse er en forutsetning for kommunikasjon. Gestaltterapeut Tom Sydhagen brukte både egen livserfaring og erfaring fra samtalegrupper og terapitimer til å understreke nettopp hvor viktig bekreftelse og trygghet er for kommunikasjon. Mangel på bekreftelse, ensomhet og opplevd uforutsigbarhet resulterer gjerne i et høyt beredskapsnivå som hindrer kommunikasjon.

MiRA-Senteret har siden 2010 jobbet med å forebygge vold i oppdragelsen gjennom å øke mødre med minoritetsbakgrunn sin kunnskap om konsekvenser av vold i oppdragelsen og kjennskap til alternative oppdragerstrategier. Mødrene har blitt trent i å veilede og organisere aktiviteter for andre mødre i sitt lokalsamfunn. Khansa Asghar Ali, koordinator for mødre-prosjektet, delte erfaringer og fremhevet hvor viktig det er å involvere kvinnene i det forebyggende arbeidet og betrakte mødrene som en ressurs. Rupinder Kaur og Houria Hajji er begge mødre som har fulgt MiRA-Senterets Dialogkonferansen_2012_-_Rupinderveiledningskurs og etablert mødregrupper i sitt lokalsamfunn. Rupinder og Houria kom selv frem og fortalte litt om sin motivasjon for å veilede andre kvinner, og om aktivitetene i sine mødregrupper.

 

slutten av dagen ble hele salen involvert gjennom diskusjoner og erfaringsutveksling rundt bordene. MiRA-Senteret hadde på forhånd forberedt en del spørsmål, men også andre tema ble tatt opp. Mange hadde spørsmål eller problemstillinger de selv hadde tenkt på i lang tid, men gjerne ville høre andres synspunkter på. Deltakerne hadde en variert yrkesbakgrunn og ulike erfaringer, både fra arbeidssammenheng og privat. Vi håper mange opplevde dette som berikende for diskusjonen, og at konferansen har vært med på å styrke det tverrfaglige samarbeidet og erfaringsutvekslingen blant de mange miljøene som arbeider med vold i nære relasjoner!

Dialogkonferansen_2012_-_rundt_bordet