En svensk utredning ”kvinner og barn i rettens grenseland” (SOU 2012:45) anbefaler at 2-årsregelen, som kvinner_og_barn_i_rettens_grenselandregulerer familiegjenforentes mulighet for å innvilges opphold på selvstendig grunnlag, må fjernes eller modifiseres. Innvandrerkvinners situasjon må drøftes i lys av kvinners menneskerettigheter, ikke utlendingsloven.

I Skandinavia har Sverige hatt en mer liberal innvandringspolitikk enn Norge og Danmark. Da Norge strammet inn innvandringspolitikken, innførte de en 3-årsregel i familiegjenforenings-saker. Regelen innebærer at nyankommet ektefelle er avhengig av at ekteskapet holder i 3 år for å få permanent oppholdstillatelse på eget grunnlag. 3-årsregelen er i praksis en 4-årsregel. Det må dokumenteres at ekteskapet fortsatt består på søknadstidspunkt etter tre år. Dette skaper en ubalanse i maktforholdet mellom ektefellene, og fører til at kvinner som opplever fysisk eller psykisk vold i ekteskapet i praksis tvinges til å bli i et voldelig ekteskap i redsel for å bli utvist fra Norge.

MiRA-Senteret har kritisert 3-årsregelen helt fra 80-tallet. Vi mener at loven er kvinneundertrykkende og ikke tar tilstrekkelig hensyn til innvandrerkvinners rettsikkerhet. FNs kvinnekomité har også vært kritisk til denne regelen. MIRA-Senteret mener at hvis myndighetene ønsker å ta vold mot innvandrerkvinner alvorlig må denne regelen fjernes eller forkortes til ett år. Vold mot innvandrerkvinner er et problem for norsk likestilling, ikke et innvandringsproblem. I vårt naboland Sverige synes det å være en økende forståelse for dette, og vi håper at den svenske utredningens anbefaling om å betrakte innvandrerkvinner i Sverige som del av det svenske samfunnet, og behandle deres situasjon innenfor likestillingslovverket, tas til følge. Men hva skjer i Norge?

Det hevdes fra myndighetenes hold at utlendingsloven er kjønnsnøytral. Men praksis viser at det er flere kvinner som rammes av 3-årsregelen enn menn. Kvinner rammes også annerledes enn menn fordi de er sårbare i relasjoner og kan bli utsatt for fysisk og psykisk vold, både i nære relasjoner men også fra omgivelsene. Mange av kvinnene det gjelder kommer fra samfunn hvor det er betraktelig mindre likestilling mellom kjønnene og dette kan gjøre dem særlig sårbare. MiRA-Senteret mener at innvandrerkvinner som får opphold på grunnlag av familiegjenforening må ha rett til beskyttelse knyttet til likestillingsloven istedenfor utlendingsloven.

Norge betraktes internasjonalt som et foregangsland når det gjelder likestillingspolitikk. Norge bidrar også med å styrke kvinners menneskerettigheter i mange utviklingsland. Men hva skjer når noen av disse kvinnene kommer til Norge – skulle ikke norsk lovgivning beskytte dem mot partnervold? Som påpekt tidligere i denne artikkelen er det et problem at mange kvinner av hensyn til sammenkoblingen mellom oppholdstillatelse og ekteskap ikke ser det som et reelt alternativ å si mannen i mot eller anmelde ham til politiet.foto01

Vi mener at det er Norges ansvar å sikre rettsikkerhet for alle kvinner som bor i landet uansett deres oppholdsgrunnlag.

MiRA-Senteret er glad for at utredningen ”Kvinner og barn i rettens grenseland” anbefaler at innvandrerkvinners situasjon må betraktes utfra et likestillings- og menneskerettighetsperspektiv. Det er mye interessant i utredningen og det foreslås mange viktige tiltak og endringer i lovverket for å sikre kvinner og barns rettigheter og forebygge menns vold mot kvinner.

En av de viktigste anbefalingene er at Sverige fjerner 2-årsregelen eller reduserer den til 1 år. Dette kan bli det viktigste gjennombruddet på veien til å inkludere innvandrerkvinner i likestillingsloven. Innvandrerkvinner som bryter ut av ekteskapet før to år på grunn av vold blir ofte mistenkeliggjort for å overdrive voldshandlinger for å få opphold. Ved å fjerne 2-årsregelen kan man forebygge denne type situasjoner og bidra til et mer balansert maktforhold mellom ektefellene. Når kvinner får selvstendig oppholdstillatelse ved familiegjenforening, vet den herboende partner at kvinnen skal ha egne rettigheter og beskyttelse mot vold og undertrykking. Det vil også redusere muligheten for ”kone-import” på prøvetid. Utredningen påpeker at så lenge denne regelen eksisterer, kommer kvinner og barn til å være i stor risiko for å bli utsatt for vold og krenkelser.

 

Økt kontroll av mannens bakgrunn:

Utredningen ”Kvinner og barn i rettens grenseland” foreslår at utlendingsmyndighetene identifiserer ”useriøse” menn som ønsker familiegjenforening. Ifølge utredningen finnes det en del menn som misbruker 2-årsregelen for å ”importere” kvinner til Sverige, mishandle dem og eventuelt sende dem tilbake til deres hjemland. Ved å nekte gjenforening til disse mennene kan en hindre at flere kvinner og barn kommer til Sverige og blir utsatt for vold.

Dette forslaget er komplisert. Hvordan definere en ”useriøs” person? Hvilke kriterier skal vi legge til grunn – hans tidligere kriminelle handlinger, hvor mange ganger har han vært gift, hvor mange kvinner han har hentet fra utlandet?

MiRA-Senteret mener at det bør være strengere kontroll av mannens bakgrunn hvis han søker besøksvisum eller forlovelsesvisum for en kvinne. Men hvis det allerede er inngått et ekteskap i utlandet, må det ikke nektes opphold til kvinnen og eventuelle medfølgende barn. Da skriver vi problemene over til de andre landene, mens kvinner og barn blir offer i denne prosessen.

Svekket rettightvangeter for kvinner utenfor EU:

Hva skjer hvis en svensk mann gifter seg med en kvinne i utlandet og det viser seg at han er ”useriøs”, hvordan kan vi sikre kvinnens rettigheter i et land som er utenfor EU? Lovgivning i mange av landene i Asia, Afrika og Sør-Amerika beskytter ikke kvinner på samme måte som i Skandinavia. Hvis han/mannen flytter tilbake til Sverige uten å ta ut skilsmisse og ekteparet har felles barn, hvordan sikrer vi kvinnens og barnas rettigheter? Får barna rettigheter til å bli svenske statsborgere hvis de ønsker det? Får de rettigheter til å bo hos far? Hva med arverettigheter?

En lovendring hvor utlendingsmyndighetene identifiserer ”useriøse” menn som ønsker familiegjenforening og deretter skal nekte kvinner og barn adgang til riket vil svekke kvinners rettsikkerhet. I praksis skal denne endringen ramme kvinner som kommer utenfor EU landene. EU-borgere har rett til å ha med ektefellen fra dag én, og både mannen og kvinnen kan søke arbeid og få selvstendig opphold. Mens kvinner fra ikke EU landene må søke permanent opphold etter to år uansett om de har skaffet seg arbeid. Når grunnlag for opphold er knyttet til ekteskapet har den svenske parten mer makt over kvinner fra ikke EU landene.

MiRA-Senteret mener at for å sikre innvandrerkvinners rettsikkerhet og forebygge vold i nære relasjoner er det viktig at Norge i likhet med Sverige utreder muligheten for å fjerne 3-årsregelen eller modifisere den til 1 år.

mot_vold