La meg snakke!
Vold mot minoritetskvinner øker!
Ofre for menneskehandel og nyankomne minoritetskvinner er mer voldsutsatte enn andre kvinner i Norge. Og volden mot dem øker. Likevel har disse kvinnene langt dårligere rettssikkerhet enn norske statsborgere. 
Flere nyere studier viser at stadig flere kvinner med minoritetsbakgrunn lever med drapstrusler og er utsatt for grov vold i sine nære relasjoner. Forebyggende arbeid, inkludert økt rettssikkerhet og bedre rettigheter, er nøkkelen til langsiktige løsninger.
Hver dag tar kvinner i truende situasjoner kontakt med MiRA-Senteret. I noen tilfeller klarer vi å hjelpe dem ut av voldelige relasjoner og til å få beskyttelse. Men ofte er det vanskelig for voldsofre å få beskyttelse. Mange mangler nødvendige rettigheter. Kvinner uten oppholdstillatelse, eller som kun har midlertidig opphold, har begrensede rettigheter og kan være mer utsatt for vold og overgrep. Kvinner som har norsk statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse, har mye større muligheter til å benytte seg av hjelpeapparatet og komme seg i trygghet før det er for sent. Kvinner uten slike rettigheter opplever seg oftere avskåret fra å kunne oppsøke hjelp og tvinges til å bli i voldelige forhold. I de verste tilfellene fører dette til drap.
Ifølgetall fra Kripos som ble presentert i Aftenposten 2. august, er personer med utenlandsk bakgrunn overrepresentert i partnerdrapssaker. Både som offer og som gjerningsperson. Statistikken forteller oss ikke bakgrunn til voldsofre og gjerningspersoner, men våre erfaringer tilsier at mange er kommet til Norge fra krig og konfliktområder som Afghanistan, Irak, Kurdistan og Somalia, og de mangler tilstrekkelig hjelp for å bearbeide traumer. Mange familier bor isolert, og kvinner og unge jenter presses inn i tradisjonelle, undertrykte kvinneroller. Uten et trygt nettverk av venner og støtte i storfamilien, kan vanlige konflikter få fatale konsekvenser i form av drap og grov mishandling.
En del kvinner har kommet til MiRA-senteret og fortalt at de ikke bare frykter for sine egne liv, men også for sikkerheten til familien i hjemlandet. Gjerningsmannen truer både familiene og kvinnene mot å anmelde ham for vold eller forsøke å bryte ut av relasjonen. I noen tilfeller forfølger gjerningsmannen sine ofre over lang tid, og hjelpen ofrene får er ikke god nok. Mange ganger er det for sent.
Kvinner med minoritetsbakgrunn som kommer på grunn av familiegjenforening, får ikke selvstendig, permanent opphold de første tre årene i Norge. De har svakt rettsvern i denne perioden. Kvinner som er utsatt for menneskehandel mangler også juridiske rettigheter. Disse gruppene kvinner rammes ekstra hardt av vold i nære relasjoner og menns vold mot kvinner. Ifølge Dagsavisen 5. august, får en tredjedel av alle identifiserte ofre for menneskehandel avslag på sine søknader om opphold i Norge. Ifølge avisen tvinges disse kvinnene tilbake til prostitusjon og kan dermed igjen bli ofre for vold. Krisesentrene rundt om i landet rapporterer om manglende kapasitet og kompetanse til å ta imot flere kvinner med minoritetsbakgrunn. Dermed tvinges flere tilbake til voldelige menn.
Vold mot minoritetskvinner er et alvorlig problem. Det er flere titalls kvinner som lever i frykt og ikke bryter ut av voldelige relasjoner. Mange av dem har sett og opplevd vold i sine hjemland og kanskje sett sine familier bli drept. Vi mener at mennesker som kommer fra krigsområder må følges opp og gis tilstrekkelig hjelp for å forebygge vold og bearbeide traumer. Introduksjonsprogrammene må inkludere forebygging av vold som en del av undervisningen for nyankomne flyktninger. Samtidig må rettssikkerheten for minoritetskvinner styrkes. Norge som et likestillingsland må gjøre mye større innsats for å forebygge partnerdrap på kvinner med minoritetsbakgrunn, og gi langt bedre beskyttelse til kvinner som har vært utsatt for menneskehandel.