Dette er et eksternt bidrag skrevet av:
Eva Marie Schreiber Kanzler, sosialantropolog

Sian sin demonstrasjon foran Stortinget har skapt mye debatt og mange overskrifter. Ikke fordi de sprer rasisme, hat og frykt. Ikke fordi de tråkker på en stor del av den norske befolkningen ved å fornærme og krenke gjennom ord og handlinger – som å spytte på og rive i stykker koranen. Eller rope ut groteske slagord som egentlig handler om etnisk og religiøs utrenskning. Eller stå foran symbolet på norsk statsmakt med hakekors i ryggen og norsk politi som skjold. Men fordi demonstrantene ikke har kunnet styre seg. Har blitt forbanna. Har skjelt ut politiet og oppført seg skammelig.

Ytringsfriheten trumfer alt?  
Jeg undrer meg – når jeg leser kjente samfunnsanalytikeres kritikk av norsk ungdoms oppførsel under demonstrasjonen. Når de formaner til tilbakeholdenhet og peker på at Sian på grunn av demonstrantene har oppnådd å få den oppmerksomhet de søkte og mer til.   

Og jeg undrer meg når jeg leser at vi må respektere ytringsfriheten uansett. For har vi full ytringsfrihet? Kan vi ytre hva som helst, hva vi enn ønsker uten å få konsekvenser, uten å bli kneblet? Det enkle svaret er nei. Ytringsfriheten trumfer faktisk ikke alt.  

Det er ikke lov å true samfunnsfreden – eller slik det står formulert i lovverket: Det er ikke lov å utsette den alminnelige fred ved å forhåne eller opphisse til hat (§ 185), eller å oppfordre til straffbare handlinger (§ 183 og § 227). Det er heller ikke lov å krenke andre gjennom å «forhåne en fremmed stats flagg, riksvåpen eller deres representasjon i Norge (§ 95), å sette frem diskriminerende og hatefulle ytringer: hudfarge, religion og seksualitet nevnes spesielt.    

Med ytringer regnes også symbolbruk (§ 135a rasismeparagrafen). Det er ikke lov å krenke en annens ærefølelse (§ 246), å skade en annens navn og rykte (§ 247) eller å krenke privatlivets fred ved offentlige meddelelser.  

Jeg oppfatter at Sians demonstrasjon faller inn under flere av bestemmelsene her.   

Når rasisme, høyreekstremisme og nazisme blir stuerent  
Jeg forstår at norsk ungdom blir forbanna og utagerer. Det betyr ikke at jeg anerkjenner voldsbruk og hærverk. Men det betyr at jeg ser at rotårsaken ikke ligger hos demonstrantene. Når organisasjoner som Sian får lov til å vise hakekors og ærekrenke store deler av den norske befolkningen foran Stortinget med tillatelse i lomma og norsk politi som beskyttere, så forteller det oss – folket – at dette er innafor.    

Jeg har vokst opp med ideen om at politiet er der for meg, for å beskytte meg og mine mot kriminelle handlinger. Og jeg tenker med tristhet på hva det gjør med ungdom helt ned i 13 års alderen å oppleve å bli sett på, beskrevet og behandlet som kriminelle fordi de reagerer med sinne på at det skal være lov å stå på talerstolen og spre hat og fordommer. Med statens velsignelse og beskyttelse. Hvilket signal er det vi sender våre barn og unge med dette?  

Det er en grunn til at vi har hatt begrep som nett-troll, og en grunn til at høyreekstreme og nazister tradisjonelt har maskert seg. Det er en grunn til at Ku-Kux-Klan pleide å gjennomføre sine aktiviteter nattestider og med hvite hetter. Det er fordi det ikke var ytringer eller handlinger som kunne aksepteres i det offentlige rom. 

Men i dag ser vi at nett trollene identifiserer seg og at nazistene marsjerer i gatene uten skam og uten blygsel. Det kan de gjøre i ytringsfrihetens navn, med fiktiv skremselspropaganda som «stopp islamiseringen av Norge» og «nei til Sharia domstol». Norge er ikke et islamisert land, vi har ingen shariadomstol – og heller ingen som har jobbet for å fremme en slik domstol. Det er ikke-saker, som kun har til hensikt å skremme, splitte og bidra til rasisme og høyreekstremisme.  

Norge må ta tak og stå for folket!  
Tyrkia sin ambassade har i dag tidlig gått ut og bedt Norge fordømme Sian sin handling med spytting på og rivning av koranen. Det blir vanskelig å etterkomme når demonstrasjonen i utgangspunktet er blitt innvilget og når væpnet norsk politi er blitt beordret til å beskytte en håndfull mennesker som sprer høyre-ekstrem propaganda. I ytringsfrihetens navn.  

I stedet for å kritisere demonstrantene og legge ansvaret på dem for å ikke utvise måteholdenhet i møtet med verbale og visuelle overtramp og krenkelser, burde den norske staten stå for likestilling og frihet for alle ved å forby demonstrasjoner av denne art. Og i stedet for å tilby politibeskyttelse til høyreekstreme som flagger hakekors og er et gufs fra en fortid vi ikke ønsker skal komme tilbake, burde politiet bøtelegge eller straffeforfølge handlinger som bryter med norsk lov. Det ville være å ta ansvar og vise standpunkt. Og det ville være å forebygge splid i befolkningen og mellom deler av befolkningen og myndighetene. Og det ville vise alle at høyreekstremisme ikke har en plass her i dette landet. For det tenker jeg det ikke har. Eller?