Kampanjen «Min kropp – Mine grenser» sin andre pakke omhandler tema «Medisinske smertelidelser» og inkluderer:

•           Seks doaviser trykket og sendt til ditt lærested. Doavisene er spisset mot tema og sprer kunnskap og oppfordrer til selvstendig refleksjon, samtidig som den henviser og oppmuntrer til å oppsøke mer informasjon hos pålitelige fagkilder. Gjennom en QR-kode, kommer jentene og kvinnene direkte til våre nettsider for mer faglig informasjon og med mulighet til å kontakte oss i vår gratis og anonyme chat-tjeneste.

•           Foredrag, workshop og kurs om tema på en måte som er tilpasset din organisasjons brukere og målgruppe: konflikthåndtering, dialogmøter mellom kvinner/unge jenter selv og hjelpeapparatet. Kick-boksing, seiling, go-kart og paint-ball er eksempler på aktiviteter som vi har god erfaring med å inkludere i eventuelle workshoper.

•          Animasjonsfilm og podkast episoder er også inkludert.

Vi ønsker å være til nytte på en måte som passer deg og dine brukere best mulig og håper å kunne skreddersy et opplegg etter deres behov. Vi sender dere derfor dette informasjonsskrivet med tilbud om å kjøpe kampanjen fra oss.

Kampanjen koster 12 000 kr og kan bestilles ved å sende en e-post til post@mirasenteret.no


Hva handler medisinske smertelidelser om?

Kan du navnet på hva alt heter? Skjede, vulva, vagina, livmor, livmorhalstapp, eggstokk, eggleder, klitoris, endovev, endometriose, vulvodyni, indre- og ytre kjønnslepper. Kjenn deg selv. Lær mer om anatomi på vulva.no sine sider:  https://vulva.no/pasient/om-vulva-og-sex/anatomi/ og send MiRA-Senterets rådgivere en anonym melding i vår chat-tjeneste om du har noe på hjertet.

MiRA-Senteret jobber aktivt med å forebygge vold. Kampanjen «Min kropp – Mine grenser» fokuserer særlig på å bekjempe seksuell vold, ved å styrke seksuell helse. En av årsakene til seksuell uhelse kan i mange kvinners tilfelle være ulike medisinske smertelidelser.

Kvinnehelse og seksualitet har lenge vært et underkommunisert tema, og i enda mindre grad kommunisert i et minoritetsperspektiv. MiRA-Senteret mener bestemt at kvinner trenger et kunnskapsløft når det kommer til medisinske smertelidelser som kan angå dem og deres seksuelle helse. 

I vår egen undersøkelse svarer minoritetskvinnene tilknyttet nettverket slik:

  • 47,8% ønsker mer kunnskap om anatomi
  • 10% om seksuell legning
  • 26,1% om orgasmer

Visste du at moderne medisin heller ikke vet, alt det er å vite om kvinnekroppen?

Da er det ikke så rart du og jeg vet så lite heller. Visste du for eksempel at kvinnehjerte er annerledes enn mannshjerte eller at symptombilde ved hjerteinfarkt er forskjellig? Har du hørt om adenomyose eller endometriose? Hva med vulvodyni eller vaginisme? PCOS? Lipødem? Hva vet du egentlig om overgangsalderen?

Visste du for eksempel at kunnskap om klitoris ble oppdaget for 400 år siden? Det ble senere tatt ut av lærebøkene i hundrevis av år, og først kartlagt i sin fullstendighet (av en kvinne) i 2005.




Det er nok ingen som vet «alt det er å vite» om noe som helst – ikke i noen felt,

men i moderne medisinsk forskning er fortsatt alt for ofte mannen normen, mens kvinnen er avviket. Kvinner og menn med samme sykdom møter ulik behandling i helseapparatet(1). Kvinner får mer medikamenter og blir mindre spesialist-utredet. Kvinner avbrytes mer av legen og menn får mer forklaring. Disse gjennomgående udiskutable forskjellene resulterer i forskjellsforskning. Dette gjør at mye medisinsk forskning egentlig ikke er like korrekt for kvinner som den er for menn. Selv om det i dag gjøres stadig mer forskning på kvinner, mangler det fortsatt mye kunnskap i mange ledd.

«Vi vet allerede en god del, men alle ledd har ikke tilstrekkelig helsekompetanse og denne helsekompetansen er ikke tilstrekkelig spredd.»

sier Anne Kveim Lie, til kvinnehelseutvalget 2021.

Kvinner forventes å leve tre år lengre enn menn (SSB, 2017), men har i gjennomsnitt mer smerter gjennom livet som gir tapte gode leveår. Mange kvinner opplever å ikke bli tatt på alvor i møte med hjelpeapparatet, men heller bli avfeid med deres symptomer.

Kilden kjønnsforskning slo i 2020 fast i sin rapport at helseprofesjonene ikke lærer tilstrekkelig om kjønn. Medisinstudiet er den utdanningen som i størst grad tematiserer kjønn og kvinnehelse. Men forskerne bak rapporten fant i liten grad læringsutbyttebeskrivelser som tar opp kjønnsforskjeller i sykdommer som ikke har med de reproduktive organene å gjøre, slik som hjerte- og karsykdommer, mentale lidelser og muskel- og skjelettlidelser.

Rapporten viser tydelig en manglende systematikk på å inkludere kjønnsperspektivet og kvinnehelse blant profesjonsstudiene. «Manglede kjønnsspesifikk kunnskap er et hinder for likeverdige
helsetjenester og kan føre til at liv og helse går tapt» forteller Grete Herlofsen, tidligere generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening som har vært med på å finansiere rapporten.

FHI publiserte i mai 2022 sitt forskningskart om behandling av sykdommer hos kvinner, også denne slår fast at det er store kunnskapshull hva gjelder effekten av behandlingen på sykdommer som rammer kvinner spesielt eller som rammer alle, men rammer kvinner ulikt. (3) Denne slår også fast at sykdommene det ble undersøkt for her, er de samme som NOUen fra 1999 også slo fast at vi trengte mer kunnskap om. Forfatterne av publikasjonen ser det som «skuffende mange og store kunnskapshull 23 år senere» i forskningen om effekten av behandlingen for disse sykdommene.

Visste du at sex alltid skal være like deilig for kvinner som for menn?

Kvinnekroppen og mannekroppen er laget med nøyaktig de samme forutsetningene for å kunne ha deilig sex.

«Tenk at jeg vet mer om penis enn om meg selv!»

– jente (17)


Dersom du ikke har lyst til å ha sex, vil ikke musklene rundt vagina slappe av. De vil stramme seg sånn at det blir for trangt for en penis å komme inn. Å presse en penis inn i vagina uten at en jente er våt og kåt, oppleves både vondt og smertefullt. Sex skal ikke være smertefullt i det hele tatt. Å ha sex som gjør vondt, kan gi langvarige kroppslige traumer, som vulvodyni.

«Det gjør vondt nedentil når vi har sex. Mannen min sier han ikke merker noe og vil at vi skal fortsette. Det går greit, men smertene forsvinner ikke»

– kvinne (43)

Lurer du noen ganger på hvor vondt egentlig mensen skal gjøre? Svaret er, ikke så veldig.

Hvis du opplever sterke smerter rundt menstruasjon, kan du vurdere å undersøke om det er endometriose. Les og lær mer om sykdommen på https://endometriose.no

Om du har sterke smerter i livmor, for eksempel så sterke at du ikke kan fungere normalt i hverdagen bør du vurdere å undersøke om det er endometriose. 1 av 10 kvinner har endometriose. Endometriose er en tilstand der vev som ligner livmorhinnen vokser på andre steder enn i livmoren. Dette kan være svært smertefullt. Det finnes i tillegg liknende smertefulle tilstander som mennesker med livmor kan få, for eksempel adenomyose. Disse sykdommene er det forsket veldig lite på, og ikke alle fastleger eller helsepersonell kan nok om dem.

Hvis du opplever at lege eller helsepersonell du møter avfeier disse smertene hos deg, er det viktig at du bytter lege og snakker med helsepersonell som tar deg seriøst.

Om du opplever at legen anbefaler deg å bruke hormonell prevensjon som smertedempende medisin mot smerter rundt menstruasjon, er ikke dette nødvendigvis riktig for alle. Smertedempende medisiner, som prevensjonsmidler, er ikke helene og kan i enkelte tilfeller bidra til å skade kroppen på lang sikt.

Les mer om dette her:


Tar ikke fastlegen din deg alvorlig?

Forskning viser at ikke alle fastleger tar minoritetkvinners smerter alvorlig. Opplever du at din fastlege ikke tar deg seriøst? Bytt fastlege. Aldri bli værende hos en fastlege som du ikke har tillitt til at tar deg alvorlig. Det er svært lett å bytte til en ny fastlege. Trenger du hjelp med dette, kan du få digital assistanse fra våre erfarne rådgivere.

Dersom du opplever problemer med dette, men ikke vil bytte behandler helt enda, kan du gjerne bruke litt tid på å skrive ned så detaljerte symptomer på forhånd av legetimen din. Du kan også jevnlig be om en kopi av journalen din, dette har alle pasienter rett til og kan bidra til å gjøre det enklere for deg å følge med på hva fastlegen din faktisk noterer.

Norsk Pasientforening bistår pasienter og pårørende som opplever problemer i møte med helsevesenet. Les mer om deres arbeid her: https://www.pasient.no/

Dersom du trenger hjelp til å bytte fastlege kan du også ringe MiRA-Senteret og få hjelp til dette bytte på tlf: 22 11 69 20.