Utenlandsreiser og konfliktfylte familierelasjoner
Det er mange som har møtt på utfordringer i forkant av årets sommerferie. Lange ventetider for fornyelse av pass, prisstigning og strammere feriebudsjetter enn normalt, og flystreik på toppen av det hele, har gjort at mange har gått sommerferien i møte med mer usikkerhet og bekymring enn ellers. For noen grupper er imidlertid ferietid og utenlandsreise noe det alltid er heftet stor usikkerhet med. I familier der det er konflikt om omsorgsretten for barn, eller der det er et generelt høyt konfliktnivå, vil reiser til utlandet både kunne være svært komplisert å gjennomføre, og noen ganger svært risikofylt – ikke minst i tilfeller der noen av familiemedlemmene kun har midlertidig oppholdstillatelse i Norge.
Mange kvinner vi er i kontakt med møter store problemer med å få utstedt pass til sine barn. Da søknad om pass til barn alltid må underskrives av begge foreldre med foreldreansvar, fordrer det en viss grad av samarbeid. En del kvinner forteller at eksmannen deres ikke er mulig å få tak i, da han bor i utlandet og har ikke hatt kontakt med barna på flere år. Andre opplever at ekspartner nekter å signere på grunn av et ønske om å sabotere. For at disse kvinnene skal kunne reise på utenlandsferie må de derfor, for hver utenlandstur, gjennom en langtekkelig prosess med å få utstedt engangspass. Dette er både er kostbart, må planlegges i lang tid, og fordrer at man kan framvise tur-retur-billetter lang tid i forveien.
For noen er det imidlertid ikke bare kompliserte søknadsprosesser som volder bekymring. Noen frykter en planlagt ferie fordi de er bekymret for om de selv, eller deres barn, vil kunne få problemer med å komme seg hjem igjen. Og det er dessverre ikke en ubegrunnet frykt i alle tilfeller. I 2019 viser regjeringens statistikker at 75 barn ble bortført av en av sine foreldre fra Norge til utlandet[1]. På MiRA-Senteret møter vi kvinner som selv har opplevd dette. De kan fortelle at de ikke har sett sine egne barn på mange år, fordi eksmannen tok med seg barna til utlandet og siden ikke har gitt lyd fra seg. Noen kvinner ble selv etterlatt i utlandet, fratatt pass, penger og returbilletter, men fikk bistand av ambassaden til å komme seg hjem igjen. Å få tilbake barn som er bortført av sin egen forelder til utlandet er imidlertid ikke lett. Da må man gå til sak for å få omsorgsretten for barnet i landet der barnet befinner seg. I land der kvinners rettigheter er begrenset kan være svært vanskelig å vinne fram i retten som fraskilt enslig kvinne. Selv om norske myndigheter kan gi noe bistand i en del land (dette er avhengig av hva slags samarbeidsavtale Norge har med det aktuelle landet), er det ofte svært komplisert og vanskelig å få tilbake barn som er bortført til utlandet – ikke minst hvis barnet ikke er norsk statsborger.
For å begrense risikoen for barnebortføring, og risikoen for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, er det viktig å spre informasjon til utsatte grupper om viktige forhåndsregler. MiRA-Senteret arrangerte derfor nylig et rettighetsinformasjonsmøte om aktuelle regler og rettigheter som gjelder i saker der det er fare for bortføring, fare for å bli etterlatt i utlandet, eller der det er vanskelig å få utstedt pass til barn på grunn av manglende samarbeid mellom foreldre. Det er viktig å spre informasjon om at man kan få utstedt reiseforbud hvis det er fare for barnebortføring, at man bør nekte å bli med om man frykter man ikke kommer seg tilbake igjen og at telefonnummer til norsk ambassade, ekstra penger og kopi av eget pass kan være lurt å ha med om man dersom man er bekymret. Det er også viktig å minne om at alle uten norsk statsborgerskap må ha gyldig oppholdskort for å kunne reise ut av landet og at man må sjekke hvor mye reising oppholdstillatelsen man har tillater, slik at man ikke risikerer å miste oppholdstillatelsen sin på grunn av en ferietur til utlandet.