INTRODUKSJON

MiRA-Senteret var kjent med innvandrerkvinners og -jenters situasjon lenge før den ble ”oppdaget” av mediene og det norske samfunnet. Vi har bidratt med vår kompetanse for at minoritetskvinner og – jenter skal kjenne sine rettigheter og for å gi informasjon til det norske samfunnet, særlig til dem som på en eller annen måte er i daglig kontakt med minoritetskvinner. Vårt mål er et gjensidig samarbeid mellom majoritetssamfunnet og innvandrermiljøene for å løse problemene som oppstår.

Når et samfunn begynner å definere seg selv som etnisk og kulturelt mangfoldig, kreves det at alle befolkningsgrupper får like rettigheter og like muligheter for å utfolde seg, og at de blir respektert og anerkjent både sosialt, kulturelt og politisk. Det kreves også at deres juridiske rettigheter er sikret slik at enhver form for diskriminering på grunn av rase, kultur, kjønn eller religion blir hindret. En holdningsendring som omfavner det nye mangfoldet i samfunnet er også avgjørende for en vellykket integrering. Den krever også en aktiv samhandling mellom myndighetene, majoriteten og minoritetene.

Vi har nå arbeidet i 24 år for å fremme likestilling for innvandrer- og flyktningkvinner i forhold til majoritetsbefolkningen i Norge. Vår innsats fortsetter med uforminsket styrke med en stor frivillig innsats fra minoritetskvinner selv.

HENVENDELSER

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner opplevde i 2002 stor pågang både pr. telefon, e-post og brev. Vi blir spurt om råd og veiledning, bakgrunnsinformasjon og skriftlig informasjonsmateriell, å holde foredrag, å gi intervjuer og å være med i samarbeid i ulike fora. Vi forsøker å bidra så godt vi kan med de ressursene vi har. MiRA-Senteret har hatt møter med flere politiske partier og statsråder, deltatt på arbeidsmøter i departementene, vi har holdt foredrag over hele landet og vi samarbeider om ulike temaer med en mengde forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner. Antallet henvendelser til MiRA-Senteret har de senere år vært økende. Drapet på Fadime Sahindal i Sverige medførte en økning i antall henvendelser, særlig de første månedene etter drapet. Videre har den store medieoppmerksomheten rundt situasjonen til unge jenter med minoritetsbakgrunn i hele 2002, ført til at mange kvinner og unge jenter, samt personer i støtteapparatet, har tatt kontakt med oss. Til tross for at antallet henvendelser var svært høyt i 2001, har vi registrert en ytterligere økning i 2002 på om lag 2 prosent.

Mange av henvendelsene til MiRA-Senteret dreier seg om spørsmål om innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter og muligheter i Norge. Mange kvinner sliter med å finne frem i det norske systemet, de ønsker et større sosialt nettverk, eller trenger råd om hvordan de kan utvikle sine liv på egne premisser. Noen av kvinnene som tar kontakt med MiRA-Senteret har store problemer i familien, i forhold til oppholdstillatelse eller utdannelse og arbeid. MiRA-Senteret gir krisehjelp og rådgivning til kvinner som ønsker vår assistanse. Dette er et av våre viktigste arbeidsområder.

KRISEHJELP OG RÅDGIVNING

MiRA-Senteret har hatt en jevn strøm med henvendelser i hele 2002 med forespørsel om sosial og juridisk veiledning og hjelp. Våre brukere har kontaktet oss via telefon, e-post, faks og ved personlig oppmøte. De aller fleste av kvinnene har blitt henvist til oss fra ulike instanser, men enkelte har på eget initiativ kontaktet oss da de har vært misfornøyde med måten blant annet offentlige instanser har behandlet dem på. Mange har fått vite om oss gjennom venninner eller slektninger som tidligere har fått hjelp ved MiRA-Senteret.

MiRA-Senteret har mottatt henvendelser om kidnapping av barn, problematiske familieforhold, tvangsekteskap, mishandling, generasjonskonflikter, identitetsspørsmål, skilsmisse, barnebidrag, flyktning- og asylspørsmål, boligspørsmål etc. Identitet går her blant annet ut på hvorledes en ung minoritetsjente oppfatter seg selv utifra de impulser hennes foreldre og samfunnet rundt henne gir. Med generasjonskonflikter menes her konflikter som oppstår på grunn av sviktende kommunikasjon på tvers av alder. Antallet unge jenter som har møtt opp personlig på senteret, har vært noe lavere enn antall telefon- og e-posthenvendelser. Mange ønsker å være anonyme.

Også i 2002 har antallet forespørsler om råd og veiledning for kvinner som er utsatt for den såkalte 3-årsregelen vært høyt. Dette er kvinner som står i fare for å bli sendt ut av landet grunnet brudd i ekteskapet før det har gått tre år.

MiRA-Senteret har mottatt henvendelser om problemer på arbeids- og boligmarkedet, problemer på utdanningssteder og juridiske rettigheter.

De aller fleste som henvender seg til MiRA-Senteret, har stort behov for oppfølging. Dette innebærer flere samtaler med den enkelte kvinne, og ofte formidling av kontakt med advokat og/eller psykolog. Senteret har også formidlet kontakt med familierådgivningskontorer, politi, barnevernet, krisesentrene, samt andre organisasjoner. Senteret har i flere tilfeller bidratt med å formulere ulike skriv i form av støtte- eller klagebrev som svar på ulike vedtak offentlige etater har inngått.

På grunn av knappe ressurser har MiRA-Senteret dessverre ikke hatt kapasitet til å følge opp alle henvendelsene. Dette er noe vi alle her ved senteret beklager sterkt. Kun de saker som har blitt fulgt opp fra vår side er blitt systematisk journalført.

Krisesaker med behov for oppfølging20012002
Familiegjenforening/oppholdstillatelse/dødsfall2724
Unge jenter/familiekonflikt/tvangsekteskap3861
Vold/mishandling5652
Sosiale vansker/bolig/arbeid/utdanning2221
Flyktningsaker/kjønnsbasert forfølgelse1524
Total158182

Vi har i tillegg til disse sakene også mottatt spørsmål og rådgivningssaker på telefon, e-post og faks fra helsepersonell i offentlig sektor, advokater, ansatte i det offentlig som skoler og sosialkontorer og andre institusjoner. Ulike bydeler og andre frivillige og offentlige organisasjoner har også tatt kontakt.

I 2002 har MiRA-Senteret tilbudt samtalegrupper og temakvelder for våre brukere Vi har også arrangert utflukt for minoritetskvinnene som har vært tilknyttet senteret.

Kvinnene som har kontaktet MiRA-Senteret representerer en stor del av det mangfoldet av nasjonaliteter som finnes i Norge. Vi har fått henvendelser fra kvinner som har tilknytning til følgende land: Bangladesh, Brasil, Chile, Egypt, Etiopia, Gambia, India, Irak, Iran, Israel, Kosovo, Kenya, Libanon, Makedonia, Marokko, Mosambik, Nepal, Pakistan, Quwait, Russland, Saudi Arabia, Somalia, Sri Lanka, Sudan, Syria, Thailand, Tyrkia og Uganda.

Som tidligere har kvinnene blitt henvist til MiRA-Senteret fra politikamre, sosial vakttjeneste, flyktningskontorer, barnevernet, sosialkontorer og andre offentlige etater, ulike organisasjoner, leger, psykologer, bedrifter, advokater, skoler, venner, familie, og enkelte har, som nevnt tidligere, selvsagt funnet veien til våre lokaler på eget initiativ. MiRA-Senteret takker alle for den tilliten de har vist oss ved å henvende seg til oss for råd og veiledning.

Som en nettverksorganisasjon er vi i direkte kontakt med minoritetskvinner over hele Norge, og vi vet hvilke spørsmål
som opptar dem.

INFORMASJONSVIRKSOMHET

MiRA-Magasinet
MiRA-magasinet, som kom ut første gang i 1994, og som siden da er utgitt i to utgaver per år, er vår viktigste kilde for å spre informasjon. Årets første utgave retter blikket mot likestilling og minoritetspolitikk i Norge. Hvilken plass har minoritetskvinner i likestillingskampen i Norge?

MiRA-Senterets leder Fakhra Salimi konstaterer i nr 1/02 at norske kvinner har kjempet for likestilling i mange år, og vi har i dag både en likestillingslov og et likestillingsombud. Minoritetskvinners situasjon står imidlertid i stor kontrast til majoritetskvinners virkelighet. For eksempel topper de statistikken over arbeidsledige og lavtlønnet arbeidskraft. De er diskriminert både på grunn av kjønn og etnisitet. Vi diskuterte likestillings- og kvinnespørsmål og presenterte et mangfold av stemmer. Både unge jenter, minoritetskvinner og etnisk norske kvinner har satt ord på nettopp likestilling på tvers av religion, klasse, kjønn og etnisitet. I dette nummeret kunne man også lese om rom-folket, et hardt prøvet vandrende folk, samt andre del i serien om jenter med minoritetsbakgrunn som velger utradisjonelt. Vi møtte Esra ”Bobbie” Pertan, kvinnen bak kamera.

I MiRA-magasinet nr 2/02 presenteres Mela 2002: Kulturelt mangfold. En møteplass for alle. De som ikke fikk deltatt på kulturmønstringen Mela 2002 på Rådhusplassen, fikk i denne utgaven anledning til å se bildereportasjen fra MiRA-Senterets egne aktiviteter under festivalen. Minoritetskvinners og jenters situasjon og arbeid for reell likestilling blir også tatt opp i magasinet, blant annet diskuterte Sadia Syed innstrammingene i familiegjenforeningspolitikken i Danmark i artikkelen Minoritetskvinner og dansk likestillingspolitikk. I serien Unge jenter velger utradisjonelt møtte vi i denne utgaven av MiRA-magasinet artisten Dilsa Calimli, kvinnen med ballettskoene og mikrofonen.

Rapporter og annet informasjonsmateriell
I 2002 har MiRA-Senteret gitt ut to temahefter: Omskjæring av kvinner og Tvangsekteskap. I tillegg har vi utarbeidet fem brosjyrer.

På grunn av de stadige henvendelsene fra skoleelever, studenter og andre som er interessert i informasjon om ulike temaer som angår minoritetskvinner og unge jenter, for eksempel omskjæring og tvangsekteskap, har vi utarbeidet to temahefter. Disse er de første i en serie med temahefter som skal ta for seg minoritetskvinners og unge jenters situasjon i dagens Norge. I heftene diskuteres både faglige og politiske sider ved problemstillingene som tas opp.

Temaheftene inneholder også spørsmål og diskusjonsoppgaver til bruk i for eksempel skoler.

Vi har utarbeidet fem brosjyrer i 2002. Brosjyren La meg snakke presenterer MiRA-Senterets skolekampanje. Ditt valg er vår gamle og populære rettighetsbrosjyre om tvangsekteskap som har fått ny design. Vi har utarbeidet brosjyren Nordisk nettverk for minoritetskvinner for å gjøre nettverket kjent, og for å utvide det ytterligere. Kjærlighet er å ta ansvar tar for seg ungdom, kjærlighet, helse, seksualitet, abort o.a., og informerer om MiRA-Senterets rådgivningstilbud for unge minoritetsjenter som har spørsmål om disse temaene. I tillegg har vi utarbeidet heftet Vold mot kvinner. Dette tar opp ulike former for vold mot kvinner og gir konkrete råd til kvinner utsatt for vold. Heftet finnes på norsk, engelsk, spansk, tyrkisk, arabisk og persisk. Vi venter også en egen utgave på urdu som vil komme i løpet av februar.

Høringsuttalelser
MiRA-Senteret arbeider mye med høringsuttalelser til det offentlige. Det har som tidligere år vært flere viktige forslag til endringer i det norske lovverket i 2002, blant annet i utlendingsloven og forskriften. For MiRA-Senteret er det svært viktig å gi våre høringsinnspill for på den måten å videreformidle våre synspunkter til myndighetene. Vi legger derfor ned store ressurser i dette arbeidet.

I løpet av 2002 har vi gitt innspill til:

  • Ny felles forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjoner og skolehelsetjenesten (Helsedepartementet)
  • Ekteskapsloven og barneloven (BFD)
  • Utlendingsforskriften (KRD)
  • Utlendingsloven (KRD)
  • Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (KRD)

Foredragsvirksomhet og debatter
Representanter for MiRA-Senteret har holdt flere foredrag over varierende temaer. Noen oppdragsgivere har ønsket å høre mer om MiRA-Senterets arbeidsmetoder, historie og integrerings- og likestillingsarbeid, og vi forteller gjerne om disse temaene. Vi har også gitt foredrag om vold mot kvinner, helse- og seksualitet, minoritetskvinners rettigheter og minoritetskvinner i mediene.

Vi har blant annet holdt foredrag og innlegg på følgende steder:

  • 17. januar: Åpning av utstillingen Celler ved IKM.
  • 28. januar: Innlegg om minoritetskvinner og det norske likestillingsapparatet, BFD, Oslo
  • 31. januar: Innlegg om vold mot kvinner, Likestillingssenteret, Oslo
  • 6. februar: Innlegg om MiRA-Senterets kontakt med lensmanns- og politietaten, Justisdepartementet, Oslo
  • 6. mars: Innlegg på debattmøte om innvandrerkvinner, Universitetet i Oslo.
  • 14. mars: Foredrag om minoritetsungdom, seksualitet og tvangsekteskap, Helsedirektoratet.
  • 9. april: Foredrag: Hva gjøres for innvandrerkvinner i miljøene og av minoriteter selv? Kontaktforum, Oslo kommune.
  • 13. mars: Foredrag i likestillingsutvalget, Bydel Gamle Oslo.
  • 18. mars: Foredrag på Stafett 2002 i Odense, Danmark.
  • 22. mai: Foredrag om tvangsekteskap og æresdrap. Paletten kvinnegruppe, Kongsvinger.
  • 23. mai: Foredrag om minoritetskvinner og barneoppdragelse på kurset Etnisitet og barnevern, Høyskolen i Oslo
  • 14. mai: Innlegg og paneldeltagelse, Annette Thommesens minnefond
  • 7. september: Innlegg om unge jenter og seksualitet, SUSS-telefonen,
  • 16. september: Innlegg om minoritetskvinner og helse, Helsedepartementet
  • 6. oktober: Innlegg om minoritetskvinners rettigheter, Likestillingssenteret.
  • 17. oktober: Foredrag om omskjæring og dialog mellom generasjoner, Manglerud helsesenter (tverrfaglig arbeid mot omskjæring sammen med OK-prosjektet)
  • 29. oktober: PMUke, foredrag om tvangsekteskap, innlegg
  • 18. november: Foredrag om erfaringer tvangsekteskap, UDI, Trondheim
  • 20. november: Foredrag om erfaringer tvangsekteskap, UDI, Bergen.
  • 22. november: Foredrag om minoritetskvinner og jenter og seksualitet, Kristne legers forening.
  • 26. november: Innlegg om ”en ny generasjon på fremmarsj i likestillingslandet Norge”, AP Buskerud
  • 9. desember: Innlegg om erfaringer tvangsekteskap, UDI, Oslo Oslo.

Flere skoler i Oslo-området har vist interesse for vår skolekampanje som særlig tar opp spørsmål knyttet til situasjonen til unge jenter med minoritetsbakgrunn, og vår ungdoms-representant har holdt flere foredrag om bl.a. tvangsekteskap/arrangerte ekteskap, identitet, rasisme og diskriminering. Vi kommer nærmere inn på mål og erfaringer fra skolekampanjen i kapittelet som tar opp MiRA-Senterets prosjekter og aktiviteter.

Skolekampanjen har besøkt følgende skoler:

  • Holtet videregående skole (lærere), Oslo
  • Holtet videregående skole, Oslo
  • Bjøråsen ungdomsskole, Oslo
  • Haugen skole, Oslo
  • Rommen skole, Oslo
  • Foss videregående skole, Oslo
  • Lambertseter videregående skole, Oslo
  • Oslo Handelsgymnas
  • Sandaker videregående skole, Oslo
  • Sandaker videregående skole (lærere), Oslo
  • Manglerud videregående skole, Oslo
  • Bredtvet videregående skole (lærere), Oslo
  • Bredtvet videregående skole, Oslo
  • Hovin skole (lærere), Oslo
  • Holte skole, elever
  • Sandaker videregående skole (ledelsen), Oslo

MiRA-Senteret har besøkt flere av skolene mer enn én gang.

MiRA-Senteret i mediene
MiRA-Senteret ser det som en viktig oppgave å bidra i den offentlige debatten. Vanskelige og sensitive temaer blir ofte tatt opp på en unyansert måte som rammer minoritetsgrupper ved at de føler seg stigmatisert, og MiRA-Senterets oppgave er så langt det lar seg gjøre å bidra til å rette opp medienes skjeve bilde av innvandrer- og flyktningkvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. MiRA-Senteret har vært representert som talerør for mange minoritetskvinner i mange medier. Vi har bidratt med synspunkter og erfaringer både til store aviser, lokalmedier, TV-kanaler og andre. Noen ganger er det MiRA-Senteret selv som har tatt initiativet, andre ganger har mediene henvendt seg til oss for å få input om forskjellige temaer. Vi har vært i fokus om så forskjellige temaer som æresdrap, likestillingsloven, tvangsekteskap, utlendingsloven, likestillingspolitikk og kjønnsforskning.

Eksempler på overskrifter og uttalelser:

  • Dagbladet 23. januar Kan lett skje i Norge
  • Klassekampen 24. januar Fokuser på volden!
  • Bergens Tidende 24. januar Minst ni æresdrap i Norge
  • Dagsavisen 10. februar Likestillingskampen har fått ny farge
  • Klassekampen 12. februar Kampen mot det usynlige (kronikk)
  • Klassekampen 15. februar Prinsipielt svik fra venstresida
  • VG 16. februar Jomfruhinner på frierfot (kronikk)
  • Dagsavisen 24. februar Redd for å ta opp problemet (om homofile minoriteter)
  • Klassekampen 23. mars Kritiske til SV-forslag
  • Aftenposten nettutgave 4. mars Innvandrere reagerer på lovskjerping
  • Klassekampen 5. april Umyndiggjering av minoritetsungdom
  • Aftenposten 5. april Innvandrere reagerer (fra NTB)
  • Utrop 5. april Diskriminerende lovforslag
  • Dagsavisen 9. juni Slutter å operere jomfruhinner
  • Dagbladet 12. august Kampen om meninger (kronikk)
  • VG 15. august I unåde hos hvem? (replikk)
  • Klassekampen 23. september Etterlyser ny kjønnsforsking

I tillegg deltok MiRA-Senteret i diverse programmer i TV og radio:

  • NRK Radio 23. januar om æresdrapet i Sverige
  • TV 2-nyhetene 23. januar om æresdrapet i Sverige
  • NRK dagsnytt 7. februar om henvendelser tvangsekteskap og finansiering
  • NRK P1 4. april om regjeringens forslag til tiltak mot tvangsekteskap
  • P4 4. april om regjeringens forslag til tiltak mot tvangsekteskap
  • BBC radio 5. april kommentarer om regjeringens tiltak mot tvangsekteskap
  • NRK P3 22. april om unge jenter og selvforsvar
  • RadioRakel 21. juni om sexhandel av kvinner og barn

Vi har også vært representert i forskjellige informasjonshefter, tidsskrifter og andre utgivelser. Disse artiklene og notisene har gitt informasjon om MiRA-Senterets arbeid for innvandrer- og flyktningkvinner i Norge:

  • Fokus-Nytt
  • Kvinnejournalen
  • Familia, Barne- og familiedepartementet
  • Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning
  • Krigsropet (fra Frelsesarmeen)
  • BS-katalogen (fra Biblioteksentralen)
  • U-landstavla
  • Fred og frihet

PROSJEKTER OG AKTIVITETER

Møteplasser – et aktivitetstilbud for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn
Prosjektet Møteplasser – aktivitetstilbud for innvandrer- og flyktningkvinner og unge jenter er et ledd i arbeidet med å nå MiRA-Senterets overordnede mål. Vi ønsker å gi kvinner med begrensede sosiale nettverk muligheten til å treffe andre kvinner i samme situasjon, samt gi informasjon om rettigheter og plikter. Vi vil også gi dem mulighet til å treffe personer innenfor det norske hjelpeapparatet og etnisk norske personer.

Samtalegrupper
I 2002 har vi tilbudt kvinner med minoritetsbakgrunn å delta i ei samtalegruppe hvor de kan fortelle om og diskutere sine problemer med andre kvinner i samme situasjon. Samtalegruppen er svært populær hos deltakerne.

Temaaftener
Også i 2002 har vi arrangert temakvelder hvor minoritetskvinner har fått informasjon om temaer som angår dem. Skolering i politisk tankegang og samfunnsengasjement har vært hovedideen bak dette prosjektet, både for ansatte ved MiRA-Senteret og våre brukere.

Temaer som er tatt opp i 2002 er:

  • 5. mars: Politiets forebyggende arbeid i forhold til familievold og politiets arbeid Mot rasisme
  • 9. april: Omskjæring av kvinner og hvordan helsevesenet bør forholde seg til kvinner som er blitt omskåret
  • 26. september: Når unge jenter må ta ansvar for seg selv
  • 8. oktober: Feminisme da og nå. Hva kan dagens unge jenter lære av 70-tallets feminister?
  • 24. oktober: Møte mellom generasjoner
  • 21. november: Kropp og helse

Åpne kvelder
Mange kvinner som henvender seg til oss har svært få eller ingen sosiale nettverk. De ønsker å komme i kontakt med andre kvinner, norske eller andre minoritetskvinner, men ønsker ikke å delta i samtalegrupper eller på temakvelder, ofte fordi de føler at de ikke behersker språket godt nok eller er redde for å måtte gi for mye av seg selv. Mange ønsker bare et møtested hvor de kan treffe andre kvinner til en uformell sammenkomst.

Utflukt
Første halvår ble avsluttet med en flott sommerutflukt til Hovedøya for brukerne våre, deres venninner og barn. Vi møttes på Vippetangen og tok samlet båten til Hovedøya. Dette var damenes dag, og værgudene var utvilsomt på vår side denne dagen. Mer enn førti kvinner og barn møtte opp. I strålende sol badet og lekte vi, vi solte oss, og vi grillet.

Mela 2002 – En møteplass for alle!
Fredag 6. til søndag 8. september arrangerte Stiftelsen Horisont Mela 2002, en stor norsk-pakistansk kunst- og kulturmønstring på Rådhusplassen. Mela betyr møteplass og er en gammel tradisjon forankret i kulturrikdommen på det asiatiske subkontinentet. Til tross for helgenetter med høljende regn og tordenvær, samt enkelte faretruende skyer fredag og lørdag morgen, ble det først og fremst et innholdsrikt og levende arrangement i strålende sommersol. Og MiRA-Senteret var selvfølgelig med! Med fantastisk hjelp fra flere frivillige fikk vi i stand en rekke aktiviteter på Rådhusplassen, og disse ble en stor suksess. MiRA-Senteret hadde et eget telt på Rådhusplassen hvor vi kunne tilby hennamaling og hårfletting for barn, salg av enkel mat og gratis servering av kaffe, te og saft. Vi hadde også en egen utstilling i teltet hvor vi presenterte kunst og håndarbeid laget av kvinner fra ulike land.

Hennakurs
Uka før Mela 2002 arrangerte MiRA-Senteret et hennakurs for unge jenter med minoritetsbakgrunn. Om lag ti jenter fikk opplæring i kunsten å male hennamønstre, først og fremst i håndflatene. Instruktør Asma Butt har bakgrunn fra Pakistan og kunne både fortelle om bakgrunnen for tradisjonen, om hennafester i anledning pakistanske bryllup og gi gode illustrasjoner av flotte mønstre.

Teaterverksted
I løpet av et intensivt helgekurs møttes seks-åtte unge jenter med ulik bakgrunn, de fleste kjente ikke hverandre fra før. Målet var at de i løpet av den korte tiden de hadde til rådighet skulle ende opp med en forestilling som skulle presenteres på teaterbåten Innvik under Mela 2002. Resultatet ble et praktfullt show med vakker sang, dans og formidling av egne tanker. Om lag 40 personer møtte opp for å se forestillingen.

Jentegruppa ”La meg snakke”
MiRA-Senteret har en nettverksgruppe for unge jenter hvor målet er å tilby unge minoritetsjenter et sted der de kan definere sin egen virkelighet, samt delta i aktiviteter etter ønske og interesse. Gruppa består av jenter med forskjellige bakgrunn i alderen 13-26 år.

Skolekampanje
En av de viktigste aktivitetene i prosjektet La meg snakke er skolekampanjen. MiRA-Senterets ungdomskoordinator har holdt flere innlegg om unge jenters situasjon på ulike skoler i Oslo (se under foredragsvirksomhet og debatter). Hun har blant annet fokusert på viktige områder for unge jenter med minoritetsbakgrunn, som vold i familien, jenters rett til frihet fra undertrykkelse og vold og retten til å la egen stemme bli hørt.

Videreutvikling av skolekampanjen – et samarbeidsprosjekt mellom MiRA-Senteret og Sandaker videregående skole.

MiRA-Senteret har i samarbeid med Sandaker videregående skole utviklet skolekampanjen og hatt ungdomskoordinator stasjonert på skolen en dag i uken.

Dette har gitt MiRA-Senteret en mulighet til å ha tettere oppfølging av enkeltsaker i samarbeid med rådgiver på skolen, samt gi ytterligere rådgivning og veiledning til elever med minoritetsbakgrunn.

I tillegg har aktiviteter rettet mot unge jenter vært:

  • Kontakttelefon
  • Nettverksbygging
  • Organisasjonsvirksomhet og frivillig arbeid
  • Debattforum på våre web-sider: Vi har utviklet konseptet for et slikt debattforum, men dette er av tekniske årsaker ikke tatt i bruk foreløpig.

Arbeid mot tvangsekteskap og omskjæring
MiRA-Senteret har i 2002 arbeidet aktivt mot tvangsekteskap og omskjæring. MiRA-Senteret arbeider i et langsiktig og forebyggende perspektiv, og temaene tas opp i de fleste av våre aktiviteter, særlig i ungdomsarbeidet.

MiRA-Senteret har også produsert en ”filmsnutt” om tvangsekteskap i 2003. Filmen varer i om lag 15 minutter og er et godt grunnlag for diskusjon i skoleklasser eller på seminarer og temakvelder. Denne vil derfor tas i bruk i skolekampanjen vår. Den vil også bli utlånt eller solgt til interesserte.

Helseprosjektet: Abortforebyggende tiltak
MiRA-Senteret har i 2002 jobbet systematisk med unge jenters forhold til kropp og helse. Dette har vi gjort i et abortforebyggende perspektiv. Med støtte fra Helsedirektoratet har det vært mulig å opprette et telefontilbud hvor unge jenter og helsepersonell som arbeider med ungdom, kan ringe for å stille spørsmål som har med unge jenters helse og kropp, seksualitet, prevensjon og abort å gjøre. I tillegg har vi utarbeidet skriftlig informasjon rettet mot denne gruppen, holdt foredrag/kursing og arrangert et miniseminar (temaaften) om temaet for kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn.

Foredragsvirksomhet og kursing av helsepersonell og andre instanser som jobber med helsespørsmål, har vært en viktig del av helsekampanjen. MiRA-Senteret har blant annet holdt kurs og foredrag for følgende instanser om temaet minoritetskvinner og jenter og helse og seksualitet.

  • Suss-telefonen
  • Kristne legers forening
  • Sandaker videregående skole
  • Klara Klok/Helsedirektoratet
  • Voksenopplæringen i Oslo (en gruppe minoritetskvinner)
  • Helsedepartementet: Innspill til stortingsmeldingen om kvinnehelse.
  • Manglerud helsesenter: Dialog mellom generasjoner i et integreringsperspektiv (tverrfaglig arbeid mot kvinnelig omskjæring og om minoritetskvinner og jenter og seksualitet).

Nettverksseminaret 2002: ”Likestilling i et flerkulturelt samfunn” og ”Vold mot kvinner og forebyggende strategier”
Som landsdekkende organisasjon arrangerer MiRA-Senteret årlig et nettverksseminar som er åpent for alle interesserte. Her samles representanter fra innvandrerorganisasjoner og individuelle innvandrerkvinner som er knyttet til senteret samt nye kontakter, og konferansen er dermed et viktig ledd i vårt omfattende nettverksarbeid.

26. oktober 2002 arrangerte MiRA-Senteret nettverksseminaret i samarbeid med FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål). Seminarets tittel var Likestilling i et flerkulturelt samfunn, og det var et viktig mål for oss å samle kvinneorganisasjoner og minoritetskvinner til et felles forum for å diskutere hvordan vi kan jobbe sammen for likestilling i et flerkulturelt samfunn.

1. mars 2003 ble siste del av seminaret gjennomført. Vold mot kvinner og forebyggende strategier tok først og fremst opp situasjonen til kvinner i Kharian i Pakistan, et område som er sterkt preget av fraflytting til Europa. Deltagerne diskuterte situasjonen for kvinner i Kharian og deres muligheter for utvikling, særlig i lys av utdanning. Det ble drøftet hvordan vi kan fremme tiltak som kan bistå denne gruppen.

Andre aktiviteter

Selvforsvarskurs
Våren og høsten 2002 holdt MiRA-Senteret et meget vellykket selvforsvarskurs for jenter med minoritetsbakgrunn. Kurset samlet om lag 20 jenter i alderen 15-30 år og gikk over to moduler. Med et program skreddersydd for jentegruppa La meg snakke, lærte vi alt fra hvor viktig det er med riktig kroppsholdning, til spark og slag for å beskytte oss mot mulige overfall.

Image

Dansekurs
Dansekurset som MiRA-Senteret har arrangert de siste årene har vært svært populært, noe vi spesielt ble oppmerksomme på da vi våren 2002 ikke prioriterte dansekurset. Etter mange henvendelser og ønsker om å fortsette med dansekurset, bestemte vi oss for å gjenta suksessen høsten 2002.

Hårflettingskurs
MiRA-Senteret arrangerte i høst et hårflettingskurs for unge jenter. Ei av de unge jentene som selv er en del av MiRA-Senterets jentenettverk, var instruktør, og hun lærte de om lag 20 fremmøtte afrikansk hårfletting. 

INTERN UTVIKLING

Egen kompetanseutvikling
MiRA-Senteret representanter deltar ofte på aktuelle seminarer, møter og debatter for å styrke sin egen kjenneskap til utviklingen innen utlendingsforvaltningen, lovgivning, arbeidet mot diskriminering og frivillig sektor. Også i 2002 har vi med stort utbytte deltatt på en rekke seminarer og konferanser.

Fagbokanmeldelser
MiRA-Senteret ønsker for sin egen og for nettverkets og lesere av MiRA-magasinets del å anmelde et antall fagbøker i hver utgave av MiRA-magasinet. Dette gjør vi både fordi det finnes et stort antall bøker som kan være aktuelle for våre lesere, og fordi MiRA-Senterets ressurspersoner kan ha nytte av det faglige stoffet. I MiRA Forum for minoritetskvinner nr 1/02 og 2/02 har vi anmeldt til sammen tre fagbøker.

Samarbeidsvirksomhet
MiRA-Senteret har et utstrakt samarbeid med ulike organisasjoner, enkeltpersoner og institusjoner innen våre arbeidsområder. Vi har ofte stor nytte av å innhente informasjon fra andre erfaringsområder, samtidig som vi kan bidra til at vår kompetanse blir benyttet i flere sammenhenger. I 2002 har MiRA-Senteret som vanlig også møtt en rekke studenter og prosjektledere for å informere om minoritetskvinners situasjon i Norge. Vi har hatt møter med asylmottak, barnevernstjenester, kommuneansatte og andre organisasjoner. Også fra andre land enn Norge får vi henvendelser om kontakt og informasjon. MiRA-Senteret er aktiv deltaker i flere nordiske nettverk og uformelle grupperinger som jobber for innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter. Under forberedelsene til flere ulike internasjonale møter og konferanser, har vi i årenes løp samarbeidet tett med organisasjoner i andre land som f.eks. FN-forbundet i Danmark, Afro-Svenskarnas Riksforbund i Sverige, RIFFI, An-Nisa Society og en rekke andre.

Internettutvikling
MiRA-Senterets hjemmesider blir brukt til informasjonsvirksomhet og kan forhåpentligvis bidra til utviklingen av en bevisstgjøringsprosess hos de besøkende. På våre nettsider ligger selvfølgelig informasjon om MiRA-Senterets tilbud, aktiviteter og kontaktmuligheter, samt våre tilgjengelige produksjoner som MiRA-magasinet, rapporter, brosjyrer og plakater. Hjemmesidene inneholder også opplysninger om vår nettverksvirksomhet, og vi legger ut pressemeldinger og noen artikler eller innlegg fra aviser, foredrag og MiRA-magasinet.

Ressursgruppa for råd og veiledning
Ressursgruppa for råd og veiledning i familie- og kvinnerelaterte religionsspørsmål har gjennom to og et halvt år arbeidet på frivillig basis for å klargjøre situasjonen til innvandrer- og flyktningkvinner som opplever vanskeligheter i forbindelse med familie- og kvinnerelaterte religionsspørsmål i Norge. Resultatene av arbeidet ble presentert i rapporten Til døden skiller oss ad… som kom ut i 2001.

Nordisk nettverk av minoritetskvinner
MiRA-Senteret mottar stadig henvendelser også fra andre land, som Sverige, Danmark og Finland. Vi blir kontaktet av myndigheter, enkeltpersoner eller organisasjoner fra disse landene, og blir forespurt om råd og veiledning i konkrete saker og prosjekter. Gjennom vårt arbeid er vi i kontakt med kvinner og kvinneorganisasjoner over hele Norden, og får derfor kunnskaper også om situasjonen i andre land som kan ha betydning for minoritetskvinner i alle de nordiske landene. Det er viktig for minoritetskvinner at det finnes et bindeledd i de ulike landene som kan fungere som en kompetanseinnehaende kanal for aktuelle spørsmål. Samtidig ser vi at erfaringer fra andre land kan bidra til en økt integrering og en bedret situasjon for innvandrer- og flyktningkvinner.

MiRA-Senteret har i 2002 utarbeidet brosjyren Nordisk nettverk for minoritetskvinner for å informere om nettverket, og for å rekruttere flere til å inngå i dette.

MÅLOPPNÅELSE

MiRA-Senteret har avsluttet et svært aktivt år. De aller fleste av de planlagte prosjektene og aktivitetene er gjennomført, og vi har nådd ut til nye og ”gamle” brukere. Vi har et variert tilbud som retter seg mot unge jenter så vel som mødre og bestemødre. Flere av aktivitetene legges til rette for at ulike generasjoner kan møte hverandre og delta sammen. MiRA-Senteret får svært positiv respons fra våre brukere. At disse inviterer med familiemedlemmer og venninner til våre aktiviteter, tar vi også som en oppmuntrende tilbakemelding.