Årsrapport 2003

28. mai 2020

Av sircon

INTRODUKSJON

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende frivillig organisasjon som har mangeårig erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for minoritetskvinner og unge jenter i Norge. Vi satt denne gruppens situasjon på dagsorden lenge før mediene for alvor fattet interesse. Samtidig har vi alltid vært i en frontposisjon i arbeidet med å fremme reell integrering av denne gruppen i det norske samfunnet.

Vår daglige drift omfatter faste tilbud med kjerneaktiviteter og administrasjon, og våre hovedsatsningsområder varierer fra år til år. Vi arbeider for at minoritetskvinner, på egne premisser, synliggjøres i samfunnet som enkeltindivider med mangfoldig bakgrunn, erfaringer og ressurser, tanker og ideer. Gjennom rådgivning, juridisk bistand, informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid i og utenfor Norge, politiske utspill, samt kulturelle og sosiale aktiviteter søker vi å bedre minoritetskvinners levekår i Norge.

Vårt mangeårige engasjement og kompetanse på området har bidratt til å gjøre minoritetskvinner og unge jenter i Norge kjent med sine rettigheter i hjemmet og i samfunnet. Vi har i stor grad drevet opplysningsarbeid utad i samfunnet, særlig til dem som på en eller annen måte er i daglig kontakt med vår målgruppe.

MiRA-Senteret som brobygger mellom minoritets- og majoritetssamfunnet
Når et samfunn begynner å definere seg selv som etnisk og kulturelt mangfoldig, kreves det at alle befolkningsgrupper får like rettigheter og like muligheter for å utfolde seg, og at de blir respektert og anerkjent både sosialt, kulturelt og politisk. Det kreves også at deres juridiske rettigheter er sikret slik at enhver form for diskriminering på grunn av rase, kultur, kjønn eller religion blir hindret. En holdningsendring som favner det nye mangfoldet i samfunnet er også avgjørende for en vellykket integrering. Dette krever aktiv samhandling mellom myndighetene, majoriteten og minoritetene. MIRA-Senterets mål er et gjensidig samarbeid mellom majoritets- og minoritetssamfunnet for å løse problemene som oppstår, og gi minoritetskvinner og unge jenter styrke til å delta i samfunnsdebatten.

Vi har arbeidet i 25 år for å fremme likestilling for innvandrer- og flyktningkvinner i Norge. Vår innsats fortsetter med uforminsket styrke og med en stor frivillig innsats fra minoritetskvinner selv.

MiRA-Senteret vil benytte anledningen til å takke Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Flyktning- og innvandreretaten (FIE) for driftsstøtten i 2003. FIE har i tillegg støttet senteret med økonomiske midler til ulike aktiviteter. Vi vil også takke alle andre støtteinstanser for de økonomiske bevilgningene i 2003; Akershus fylkeskommune, Helse og rehabilitering, Barne- og familiedepartementet (BFD), Frifond, Fritt Ord, Helsedirektoratet, BUFA/BFD, Idébanken, FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) og Storebrand. Uten denne støtten ville MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner ikke kunne opprettholdt senterets aktiviteter på dagens nivå.

Hva er MiRA-Senteret?
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en ikke-statlig, frivillig organisasjon. MiRA-Senteret er partipolitisk uavhengig og har ingen tilknytning til bestemte religiøse eller etniske grupper. Senteret er en interesseorganisasjon for kvinner med bakgrunn fra eller tilknytning til andre land enn Norge, spesielt Asia, Latin-Amerika, Øst-Europa og Afrika.

Historie
Den første organiseringen av innvandrer og flyktningkvinner i Norge startet i 1979 ved dannelsen av Foreign Women’s Group (FWG – forløperen til MIRA-Senteret). Denne organisasjonen bestod av en gruppe kvinner som hadde arbeidet frivillig for innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter i det norske samfunnet. Deres mål var å opprette et eget senter for minoritetskvinner som på egne premisser kunne arbeide for sine rettigheter i samfunnet og bli selvhjulpne. I 1988 ble målet nådd og MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner ble opprettet. Etableringen av et senter med fast kontordrift og lønnet arbeid ble muliggjort blant annet gjennom midler fra TV-aksjonen i 1989, som ga midler til fem års drift. MiRA-Senteret er i dag en viktig organisasjon for minoritetskvinners sosiale og juridiske rettigheter i Norge. Vi mottar statsstøtte til driften fra Kommunal- og regionaldepartementet/Utlendingsdirektoratet.

MÅLSETNINGER OG VIRKEMIDLER

MiRA-Senteret vil at det norske samfunnet skal se og bli oppmerksom på innvandrer- og flyktningkvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Vi vil at kvinnene skal være synlige i samfunnsdebatten, i arbeidslivet og på fritiden, som aktive og likeverdige deltagere i samfunnet.

MiRA-Senteret ønsker å bidra til at minoritetskvinner:

oppnår reell likestilling i det norske samfunnet
integreres i majoritetssamfunnet på egne premisser
ikke opplever rasisme eller diskriminering basert på kjønn, kultur, etnisitet eller religion
blir bedre rustet til å mestre de utfordringer de møter både i privatsfæren og i det offentlige rom
i større grad blir framstilt som en viktig ressurs i et mangfoldig samfunn, og at den stereotypiske oppfatningen av kvinnene blir brutt.

MiRA-Senteret ønsker å:

være et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål
arbeide for å styrke rettssikkerhet og selv-organisering blant minoritetskvinner
medvirke til økt kunnskap om og forståelse for minoritetskvinners situasjon og rolle i Norge gjennom rådgivning, informasjons- og kurs-virksomhet
stimulere innvandrer- og flyktningkvinner til å delta i samfunnsliv og -debatt og samtidig bidra til å fremme kvinnenes kultur, og gjennom dette fungere som en brobygger mellom minoritetskvinner og det norske samfunnet

Administrasjon/ Sekretariat
Kontoret har i 2003 bestått av leder i 50 prosent stilling, administrasjonsleder i 100 prosent stilling, en ungdomskoordinator i 80 prosent stilling, samt en rådgiver i 100 prosent stilling, Alle ansatte ved MIRA-Senteret har bred kompetanse, også utover sitt arbeidsområde. De er ressurssterke bl.a. i forhold til språkkunnskaper, noe som er en fordel siden vår målgruppe tilhører forskjellige nasjonaliteter.

Foruten å drive utstrakt politisk virksomhet, utvikler MiRA-Senterets leder også senterets faglige kompetanse. Lederen utvikler MiRA-Senterets videre engasjement, knytter kontakter og utvikler samarbeidet med ulike organer og institusjoner. Lederen koordinerer MiRA-Senterets arbeid i samråd med styret, arbeidsgruppa og sekretariatet, og gir innspill til statlige og private organer, media og andre i saker vedr. innvandrer- og flyktningkvinner. Vår administrasjonsleder står for den daglige driften av senteret og utfører og fordeler de daglige administrative oppgaver. MiRA-Senterets rådgiver gir råd og krisehjelp til kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. Hun informerer også om vår virksomhet til en del av våre besøkende. Ungdomskoordinatoren arbeider med unge jenter med minoritetsbakgrunn. Hun driver veiledning av unge jenter i tillegg til å koordinere nettverket av unge jenter som deltar i MiRA-Senterets aktiviteter og utvikling.

Styret
MiRA-Senterets styre består, i tillegg til senterets leder, av fire kvinner med ulik bakgrunn og kompetanse. Styremedlemmene har vært tilknyttet MiRA-Senteret i en årrekke og fungerer som gode ressurspersoner for senteret. Gjennom sine ulike erfaringer og kompetanse bidrar de til å styrke det faglige grunnlaget for MiRA-Senteret som et ressurs- og kompetansesenter for minoritetskvinner.

Arbeidsgruppe
MiRA-Senterets arbeidsgruppe består av kvinner som er ansvarlige for å planlegge og gjennomføre ulike aktiviteter i MiRA-Senterets regi. Arbeidsgruppa møtes jevnlig og definerer selv sin arbeidsmåte og framdriften av aktiviteter innenfor prioriterte områder. Dette foregår i henhold til årsplan og i samsvar med MiRA-Senterets gjeldende retningslinjer. Det er ingen begrensning på hvor mange som kan sitte i arbeidsgruppa, og stadig rekrutteres kvinner til å mobilisere og organisere minoritetskvinner med forskjellige nasjonaliteter.

MiRA-Senteret er privilegert ved å ha mange ressurssterke kvinner som jobber frivillig for senteret. Det omfattende aktivitetstilbudet MiRA-Senteret tilbyr brukerne ville imidlertid ikke vært mulig uten den omfattende frivillige innsatsen som legges ned.

I 2003 har vi satt i gang arbeidet med å systematisere biblioteket vårt, og vi har fått god hjelp til å behandle bestillinger og arbeide med vårt nyhetsarkiv. I våre driftsaktiviteter legges det hvert år ned over to årsverk med frivillig innsats, i tillegg til det frivillige arbeidet som utføres i forbindelse med våre øvrige prosjekter. Dette er en innsats vi ikke kunne klart oss uten, og den er selve grunnlaget for MiRA-Senterets kontakt med minoritetskvinner i Norge.

De frivillige mobiliserer andre kvinner til å delta, komme sammen og debattere ulike problemstillinger. De kommer med innspill til MiRA-Senteret om saker av betydning for dem, og de stiller som ressurspersoner i ulike debattfora eller samarbeidsgrupper. Kvinnene arbeider frivillig fordi de er opptatt av egen og andre minoritetskvinners situasjon, og fordi de vil gjøre en innsats for fellesskapets beste. De frivillige er kvinner fra alle kanter av verden og deres yrke- og utdanningsbakgrunn varierer i stor grad. Kvinnene har også meget variert bakgrunn med tanke på familiesituasjon og livserfaringer, noe som til sammen gir senteret enestående kompetanse i spørsmål som angår minoritetskvinner i Norge. Ved hjelp av disse kvinnene får MiRA-Senteret tilgang til et bredt spekter av erfaring og kunnskap som bidrar til å utvikle organisasjonen ytterligere og i tråd med minoritetskvinnenes behov og situasjon.

MiRA-Senteret har åpent for besøk og telefonhenvendelser hele uken, mellom kl 09.00 og 15.00 mandag til fredag.

Det har gjennom hele året vært stor og jevn pågang fra kvinner og jenter som har ønsket å få hjelp og veiledning. Prosjektmidler har gjort det mulig å tilby et godt og varierende tilbud som har kommet mange til gode.

MiRA-Senterets nettverk
Alle minoritetskvinner som bor i Norge eller andre nordiske land har mulighet til å være tilknyttet MiRA-Senterets nettverk. Vi har over fem hundre minoritetskvinner i vårt landsdekkende nettverk og ønsker alltid flere velkommen. Organisasjoner kan også være tilknyttet MiRA-Senteret under forutsetning av at medlemmene hovedsakelig er innvandrer- og flyktningkvinner. Ved å være tilknyttet MiRA-Senterets nettverk får man tilbud om å delta på senterets forskjellige aktiviteter slik som kurs, møter, seminarer og samtalegrupper. Medlemmene i nettverket mottar informasjon om senterets aktiviteter og prosjekter. Assosiert tilknytning er mulig for personer og organisasjoner som arbeider med saker knyttet til minoritetskvinner. De mottar informasjon om senterets aktiviteter og inviteres leilighets-vis til å delta på disse.

Vårt internasjonale nettverk utvides hele tiden og inkluderer enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden. Det internasjonale nettverket består av mange personer og organisasjoner med ulik bakgrunn, kompetanse og interesser. Vi har knyttet kontakt med frivillige organisasjoner som arbeider med kvinnespørsmål eller driver antirasistisk arbeid, i tillegg til bl.a. dansere og kunstnere. Felles for dem alle er interesse for spørsmål som angår minoritetskvinner. Senteret skal arbeide for å bevare og utvide dette nettverket samt arbeide med innvandrer- og flyktningspørsmål på global basis.

MiRA-Senteret er også et møtested for unge jenter. Vi har et eget nettverk for unge jenter, og vårt register inneholder over 150 jenter. Nettverket er åpent for alle jenter med minoritetsbakgrunn. Jentene i nettverket deltar i MiRA-Senterets arbeid, og de arrangerer egne aktiviteter, samarbeider og knytter kontakter seg i mellom. Alle som er medlem i nettverket får tilsendt invitasjoner til arrangementer og aktiviteter for unge jenter.

HENVENDELSER

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner opplever stor pågang fra brukere og det offentlige både pr. telefon, e-post, brev og fax. Vi blir spurt om råd og veiledning, bakgrunnsinformasjon og skriftlig informasjonsmateriell, å holde foredrag, å gi intervjuer og å være med i samarbeid i ulike fora. Vi forsøker så godt vi kan å bidra med de ressursene vi har. MiRA-Senteret har også i 2003 hatt møter med flere politiske partier og statsråder. Vi har deltatt på arbeidsmøter i departementene, holdt foredrag over hele landet og vi samarbeidet om ulike temaer med en mengde forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner.

Antallet henvendelser til MiRA-Senteret har de senere år vært økende. Spesielt har vi sett stor økning i henvendelser fra helsepersonell og rådgivere ansatt i skolen som ønsker å få kjennskap til MiRA-Senterets arbeid og nettverk, og som ønsker informasjon i form av brosjyrer de kan gi til elevene. Videre har den store medieoppmerksomheten rundt situasjonen til unge jenter med minoritetsbakgrunn, bl.a. om tvangsekteskap og hijab, ført til at mange unge jenter og personer i støtteapparatet har tatt kontakt med oss. Når det gjelder henvendelser til senteret, har vi i 2003 hatt en økning på 2 prosent i forhold til fjoråret. Henvendelsene kommer fra hele landet og fra kvinner med ulik bakgrunn.

Mange av henvendelsene til MiRA-Senteret dreier seg om spørsmål om innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter og muligheter i Norge. Vi har ikke registrert noen store avvik i type henvendelser sammenlignet med i fjor. Mange kvinner sliter med å finne frem i det norske systemet, de ønsker et større sosialt nettverk eller trenger råd om hvordan de kan utvikle sine liv på egne premisser. Noen av kvinnene som tar kontakt med MiRA-Senteret har store problemer i familien, i forhold til oppholdstillatelse eller utdannelse og arbeid. MiRA-Senteret gir krisehjelp og rådgivning til kvinner som ønsker vår assistanse. Dette er et av våre viktigste arbeidsområder.

KRISEHJELP OG RÅDGIVNING

I 2003 har antallet forespørsler om råd og veiledning for kvinner som er utsatt for den såkalte ”3-årsregelen” vært høyt. Dette er kvinner som står i fare for å bli sendt ut av landet grunnet brudd i ekteskapet før det har gått tre år. Vi har i dette året også hatt en økning i henvendelser fra kviner og jenter som har psykiske vanskeligheter, ofte som følge av andre problemstillinger.
De aller fleste som henvender seg til MiRA-Senteret, har stort behov for oppfølging. Dette innebærer flere samtaler med den enkelte kvinne, og ofte formidling av kontakt med advokat og/eller psykolog. Senteret har også formidlet kontakt med familierådgivningskontorer, politi, barnevern, krisesentre, samt andre organisasjoner. Senteret har i flere tilfeller bidratt med å formulere ulike skriv i form av støtte- eller klagebrev som svar på ulike vedtak offentlige etater har inngått.

Tabellen nedenfor viser antall behandlede saker ved MiRA-Senteret fordelt på kategorier for hvilken problemtype det dreier seg om. Henvendelser vedrørende flyktningsaker og kjønnsbasert forfølgelse har økt betydelig i 2003, som vist nedenfor. Tabellen viser kun saker som er blitt behandlet etter personlig oppmøte. Veiledning og rådgivning over telefon eller e-post er ikke inkludert i tallene.

Krisesaker med behov for oppfølging	2002	2003
Familiegjenforening/oppholdstillatelse/dødsfall	24	32
Unge jenter/familiekonflikt/tvangsekteskap	61	64
Vold/mishandling	52	43
Sosiale vansker/bolig/arbeid/utdanning	21	19
Flyktningsaker/kjønnsbasert forfølgelse	24	53
Total	182	211
Tabell over antall behandlede saker ved MiRA-Senteret i 2003.

Vi har i tillegg til de sakene som er oppført i tabellen også mottatt spørsmål og rådgivningssaker på telefon, e-post og faks fra, advokater og ansatte i det offentlige slik som skoler, sosialkontorer, helsesektoren og andre. Ulike bydeler og andre frivillige og offentlige organisasjoner har også tatt kontakt.

Et viktig tilbud fra MiRA-Senteret er samtalegrupper og temakvelder. I likhet med 2002 er dette tilbudet også i 2003 blitt godt benyttet av våre brukere (se avsnittet om prosjektet Møteplasser i kapittelet om MiRA-Senterets prosjekter og aktiviteter). Vi har også arrangert utflukter for minoritetskvinnene som har vært tilknyttet senteret. Formålet her har vært å få kvinnene ut fra sin hverdagslige kontekst, samt tilby dem aktiviteter som ikke er for mye preget av alvor.
Kvinnene som har kontaktet MiRA-Senteret representerer et stort spekter av det mangfoldet av nasjonaliteter som finnes i Norge. Vi har fått henvendelser fra kvinner som har tilknytning til blant annet følgende land: Bangladesh, Bosnia, Brasil, Chile, Egypt, Eritrea, Etiopia, Gambia, Hviterussland, India, Indonesia, Irak, Iran, Israel, Japan, Kenya, Kosovo, Libanon, Makedonia, Marokko, Mosambik, Nepal, Pakistan, Quwait, Russland, Saudi Arabia, Somalia, Sri Lanka, Sudan, Syria, Thailand, Tyrkia, Uganda, m.m.

KUNNSKAPSFORMIDLING OG INFORMASJONSVIRKSOMHET

MiRA-Magasinet
MiRA-magasinet er vår viktigste kilde til å spre informasjon. Magasinet kom ut for første gang i 1994 og er siden da gitt ut to ganger i året. Årets første utgave retter blikket mot hvordan USAs invasjon av Irak har preget minoritetenes hverdag i Norge.

I MiRA-Magasinet 1/03 møter man tre kvinner, Mariam, Emira og Maka, som alle har måttet flykte fra et land i krig. De forteller hvordan de opplevde krigen i eget hjemland, og hvordan det var å se medienes krigsbilder fra Irak da krigen raste som verst. I denne utgaven kommer også unge jenter til orde for å uttrykke sitt syn på krigen, mens Everlyn Nicodemus i sin artikkel De usynlige sårene skriver om smerte som følge av psykiske traumer og hvordan kunsten kan bidra til å bearbeide disse. Videre kan man lese om psykolog Sunil Loona, som har god kjennskap til barns reaksjoner på krig. I intervjuet forteller han om hva han mener har avgjørende betydning for at barn skal få det bra etter en krig. I vår serie om unge jenter som velger utradisjonelle yrker, kan du denne gangen møte forskeren Laila Bokhari.

I MiRA-Magasinet 2/03 rettes søkelyset på de utfordringer feminister møter i dag. I denne utgaven skrives det blant annet om kommunevalget 2003 og hvordan politikerne forsøkte å sanke stemmer hos minoriteter, samtidig som de stadig viste en mer innvandrerkritisk politikk.
Vi møter også psykologistudenten Shanti Irene Gylseth under vår faste serie ”Jenter med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt”. Unge jenter har tatt pennen fatt og hørt på vår oppfordring «Skriv, la din stemme bli hørt». De har skrevet om ære og skam, rasisme og diskriminering, og om fremstillingen av unge jenter i media.

MiRA-Senterets utgivelser av rapporter og annet informasjonsmateriell

TEMAHEFTER – serien fortsetter…
I 2003 har vi utarbeidet to nye temahefter i vår serie. Det ene heftet omhandler minoritetskvinner og medier, og det andre omhandler likestilling for minoritetskvinner i det flerkulturelle Norge med vekt på arbeid og utdanning.

Mediahefte: Temahefte Nr. 3
I oktober 2003 utkom hefte nr. 3 i serien som tar for seg medienes fremstilling av minoritetskvinner i Norge. I heftet påpekes hvordan kvinnene omtales på en stereotypisk og diskriminerende måte, som er fremmet av en bestemt patriarkalsk, rasistisk og kjønnskjev struktur. Dette er med å opprettholde forestillingene om minoritetskvinners passivitet og marginalisering. Heftet har også som formål å dekonstruere og utfordre forestillingene som henviser minoritetskvinner til en avgrenset rolle i det norske samfunnet. Vi mener at minoritetskvinner som arbeider for likestilling i det norske samfunnet har en viktig oppgave i å bidra til effektive endringer av de forestillingene som er basert på rasistiske og kjønnsundertrykkende stereotypier. For å kunne lykkes med det må vi avdekke og definere kildene til egen undertrykking og tvang, både innenfor egne miljøer og i det norske samfunnet, og videre ta i betraktning det miljøet norske medier opererer innenfor.

Likestilling for minoritetskvinner i Norge. Utdanning og arbeid: Temahefte Nr. 4
Dette heftet er nr. 4 i serien. MiRA-Senterets satsing på opplysningsarbeid har fått oss til å utforme dette temaheftet og samle all relevant informasjon om utdannelse og arbeidsliv på ett sted. Dette temaheftet er primært tenkt å være en veiledning og hjelp for kvinner med minoritetsbakgrunn, men spørsmålene vi besvarer i forhold til utdannelse, arbeidsliv, diskriminering og barn er relevante for alle kvinner i det norske samfunnet. Det er et brukervennlig og informativt temahefte med et enkelt og lett språk, slik at informasjonen skal være lett forståelig for brukeren. Innholdet i dette temahefte berører problemstillinger og spørsmål som MiRA-Senteret har møtt og jobbet med over lengre tid. Vi har sett at det foreligger lite opplysningsmateriale for minoritetskvinner angående denne tematikken, til tross for at behovet er stort.

BROSJYRER
Det ble utarbeidet fem brosjyrer i 2002, og siden etterspørselen etter våre brosjyrer er stor har MiRA-Senteret i 2003 utarbeidet fornyede og redigerte utgaver av to tidligere utgitte brosjyrer.
Den ene brosjyren tar for seg MiRA-Senterets arbeid, og informerer om senterets aktiviteter og tilbud. Denne blir utgitt på norsk og engelsk. Ny utgave er blitt nødvendig grunnet stor etterspørsel, spesielt fra skolene og skolehelsetjenesten landet rundt.

Den andre brosjyren er fra MiRA-Senterets skolekampanje La meg snakke. Denne brosjyren presenterer MiRA-Senterets skolekampanje, og har som formål å øke respekten og forståelsen mellom elever med forskjellig etnisk bakgrunn og lærere i den norske skolen.

Ditt valg er vår gamle og populære rettighetsbrosjyre om tvangsekteskap. Denne har fått ny design.
Det er flere år siden MiRA-Senteret startet arbeidet med å samle nordiske minoritetskvinneorganisasjoner og enkeltkvinner i et eget nettverk. Vi har nå utarbeidet brosjyren Nordisk nettverk for minoritetskvinner for å gjøre nettverket kjent, og for å utvide det ytterligere.
Kjærlighet er å ta ansvar tar for seg ungdom, kjærlighet, helse, seksualitet, abort o.a., og informerer om MiRA-Senterets rådgivningstilbud for unge minoritetsjenter.

I tillegg har vi utarbeidet heftet Vold mot kvinner. Dette tar opp ulike former for vold mot kvinner og gir konkrete råd til kvinner som er utsatt for vold. Heftet finnes på norsk, engelsk, spansk, tyrkisk, arabisk og persisk. Vi venter også en egen utgave på urdu som vil komme i løpet av februar 2004.

NY FILM OM TVANGSEKTESKAP:
”La jentene ta ordet”
Hovedprosjektet i 2003 har vært å utgi filmen La jentene ta ordet, som tar for seg arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. MiRA-Senteret har lenge ønsket å lage denne filmen, og i 1999 gjorde vi opptak med flere jenter på ulike workshops. På grunn av manglende økonomisk støtte til redigering av filmen, ble den ikke ferdig før nå. Filmen er ment å være minoritetsjentenes eget bidrag i debatten om tvangsekteskap, og den tar for seg unge jenters rett til selv å ta valg. Filmen fungerer godt som utgangspunkt for diskusjoner rundt temaet ekteskap, både i skolen og i andre former for gruppesamtaler. Inntektene fra filmen går til vårt arbeid mot tvangsekteskap.

Internett – www.mirasenteret.no
Vi registrerer at stadig flere tar i bruk vårt nettsted, og at Internett blir stadig viktigere som informasjonsmedium. Nettestedet har vært aktivt i bruk i 2003, og daglig registrerer vi i underkant av 300 treff på vår hjemmeside www.mirasenteret.no. Vi mottar henvendelser fra skoleelever og studenter som ønsker informasjon om arbeidet vi gjør, og om minoritetskvinners situasjon. Fordi vi har svært begrenset kapasitet i sekretariatet, er det en stor fordel for oss å gjøre denne typen informasjon tilgjengelig på hjemmesidene våre, slik at informasjonen kan hentes direkte ut fra sidene. Vi har jevnlige oppdateringer av hjemmesidene våre, og tilpasser dem stadig i tråd med tilbakemeldinger fra våre brukere. På disse sidene kan man finne informasjon om våre aktiviteter, melde seg inn i vårt nettverk, bestille publikasjoner og lese om andre nyheter fra MiRA-Senteret.

DEBATTFORUM/ CHAT
Vi har utarbeidet et nettsted som heter hvor unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn kan treffes for å diskutere og snakke sammen på Internett. (Les nærmere om debattforum under Unge jenter).

Mediaovervåking
MiRA-Senteret har i 2003 startet med å utarbeide et eget arkiv som innholder artikler, kronikker, rapporter, bøker, kommentarer o.l til bruk i utvikling av skriftlig materiell. Dette arkivet blir flittig brukt av unge jenter og kvinner som er opptatt av tematikken og som ønsker å få innsikt i den debatten som blir ført i Norge. Foredragsvirksomhet og kursing.

• MiRA-Senteret driver en omfattende informasjonsvirksomhet mot det offentlige som kunnskapsleverandør overfor departementer og statlige organer som f.eks sosialkontor, helsesentre, krisesentre etc.

Vi har blant annet holdt foredrag og innlegg på følgende steder:

31.januar – BFDs erfaringsutvekslingsseminar, arbeid mot tvangsekteskap, ”MiRA-Senterets arbeid mot tvangsekteskap i 2002”
03.april – Holmlia BUP
30.april – Åpen høring i Justiskomiteen på Stortinget:
Lov om endringer i straffeloven (styrket innsats mot tvangsekteskap)
19.-20. mai – Integration och jämställdhet i Norden, Malmø. Tittel: Minoritetskvinner og politisk deltagelse
22.mai – Fagseminar om likestilling i utdanning og forskning
03.november – Kvinne og kjønnsforskning
10.desember – Oslo kommune Byrådsavdeling for finans og utvikling, seksjon for personalledelse
Seminar om likestilling og mangfold
16.desember – Minoritetsjenter og seksualitet (Helsestasjon for ungdom i Skien)

Flere skoler i Oslo-området har vist interesse for vår skolekampanje som særlig tar opp spørsmål knyttet til situasjonen til unge jenter med minoritetsbakgrunn. Vår ungdomskoordinator har holdt flere foredrag om bl.a. tvangsekteskap/arrangerte ekteskap, identitet, rasisme og diskriminering. Vi kommer nærmere inn på mål og erfaringer fra skolekampanjen i kapittelet som tar opp MiRA-Senterets prosjekter og aktiviteter.

Skolekampanjen har hittil besøkt følgende skoler:
MiRA-Senteret har besøkt flere av skolene mer enn én gang.

Holtet videregående skole (lærere), Oslo
Holtet videregående skole, Oslo (elever)
Bjøråsen ungdomsskole, Oslo
Haugen skole, Oslo
Rommen skole, Oslo
Foss videregående skole, Oslo
Lambertseter videregående skole, Oslo
Oslo Handelsgymnas
Tollerud ungdomsskole, Oslo
Brandengen skole. Drammen
Bjølsen skole, Oslo
Hovin skole (lærere), Oslo
Sandaker videregående skole (elever) Oslo
Sandaker videregående skole (lærere), Oslo
Sandaker videregående skole (ledelsen), Oslo
Manglerud videregående skole, Oslo
Bredtvet videregående skole (lærere), Oslo
Bredtvet videregående skole (elever) Oslo
Holte skole (elever) Oslo

MiRA-Senteret som høringsinstans
MiRA-Senteret arbeider mye med høringsuttalelser til det offentlige. Det har som tidligere år vært flere viktige forslag til endringer i det norske lovverket, blant annet i utlendingsloven og forskriftene. For MiRA-Senteret er det svært viktig å gi høringsinnspill for å videreformidle våre synspunkter til myndighetene. Vi legger derfor ned store ressurser i dette arbeidet. I tillegg til høringsuttalelsene under, har vi bidratt med skriftlige innspill til KRDs arbeid med stortingsmeldingen om ”Det flerkulturelle Norge”.

I løpet av 2003 har vi gitt innspill til:

Endringer i lov om forbud mot kjønnslemlestelse (Helsedepartementet)
Skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet (AAD)
Rettslig vern mot etnisk diskriminering (KRD)
Forslag til endringer i utlendingsforskriften og statsborgerloven om innføring av gebyrer (KRD)
Forslag til endring i utlendingsforskriften om innføring av underholdskrav for familiegjenforening (KRD)
Forslag til endring i lov om norsk riksborgarrett av 8.desember 1950 (KRD)
Forslag om nye bestemmelser og tiltak i ny lov om statsborgerskap (KRD)
Asylsaksbehandlingsregler og vilkår for å anerkjennes som flyktning (KRD)
Forslag til endringer i utlendingsloven – utvisning på grunnlag av lavere strafferamme (KRD)
Forslag til lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel (JPD)
Forslag til endringer i straffeloven (styrket innsats mot tvangsekteskap) (JPD)
Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (KRD)
Innspill til stortingsmeldingen om det flerkulturelle Norge (KRD)
Felles håndhevingsapparat mot diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet (KRD)
Forslag til endringer i utlendingsforskriften om vilkår for familiegjenforening (KRD)

Informasjons- og aktivitetsstands
MiRA-Senteret har i 2003 deltatt på en rekke informasjons- og aktivitetsstands. I tillegg til den Internasjonale torgdagen, hvor noen av nettverkets jenter informerte om senterets tilbud og aktiviteter, var vi også tilstede på Jentefestivalen. Vi ser det som svært viktig med tilstedeværelse i form av informasjons og aktivitetsstands på konferanser, møter, seminarer og andre kulturarrangementer rettet mot jenter, og da særlig jenter med minoritetsbakgrunn.

Internasjonal torgdag 2003
Den 23. august arrangerte Oslo kommune Internasjonal torgdag på Grønlands torg i samarbeid med Grønlands Torg Senterforening. MiRA-Senteret stilte opp med salgsbod for indisk mat og tross et forferdelig regnvær fikk vi god omsetning av maten. Ved siden av matserveringen benyttet vi situasjonen til å dele ut brosjyrer om MiRA-Senterets arbeid, aktiviteter og publikasjoner med god hjelp fra et knippe jenter som frivillig hjalp til.

Jentefestivalen
På den store Jentefestivalen som ble arrangert i Oslo i år var MiRA-Senteret representert i form av en informasjons- og aktivitetsstand, hvis hensikt var synliggjøring av jenter med minoritetsbakgrunn. Jenter fra Unge Jenters nettverk, La meg snakke drev med hennamaling og hårfletning, i tillegg til å spre informasjon om senteret. Dette resulterte i at unge jenters aktiviteter ved senteret ble tydelig markert og nye mennesker har dukket opp på våre arrangementer etter dette. Deltagelse på Jentefestivalen bidrar også til at informasjon om MiRA-Senteret, inkludert dets virksomhet, tilbud og verdisyn, blir formidlet mellom ungdommer. Denne type synliggjøring gjør at minoritetsjenter oppsøker oss både i krisesituasjoner og når det gjelder deltakelse i fritidsaktiviteter.

MiRA-Senteret i media i 2003
MiRA-Senteret ser det som en viktig oppgave å bidra i den offentlige debatten. Vanskelige og sensitive temaer blir ofte tatt opp på en unyansert måte som rammer minoritetsgrupper på en stigmatiserende måte. MiRA-Senterets oppgave er så langt det lar seg gjøre å bidra til å rette opp medienes skjeve bilde av innvandrer- og flyktningkvinner. MiRA-Senteret har fungert som talerør for minoritetskvinner i mange medier. Vi har bidratt med synspunkter og erfaringer både til store aviser, lokalmedier, TV-kanaler og andre. Noen ganger er det MiRA-Senteret selv som har tatt initiativet og andre ganger har mediene henvendt seg til oss for å få input om forskjellige temaer. Vi har uttalt oss når det gjelder så forskjellige temaer som æresdrap, likestillingsloven, tvangsekteskap, utlendingsloven, likestillingspolitikk og kjønnsforskning.

Vi har kommet med innspill til en nordisk feministantologi og regjeringens stortingsmelding om det flerkulturelle Norge. I tillegg har MiRA-Senteret vært synlig i mediene med innspill i både kommentar- og kronikkform, blant annet i saker som gjelder krigen i Irak, tvangsekteskap og islamsk skilsmissedomstol.

Eksempler på overskrifter og uttalelse i media:

Kvinner og klær nr. 7/2003 Sjenanse og verdighet (om kropp og utseende)
Dagsavisen 17. mars Ber om hjelp til å bryte ut (om tvangsekteskap)
Dagbladet 11. april Tante kom ikke ut av Bagdad
Dagbladet 30. april Æresdrap på uskyldige nasjoner Kronikk om krigen i Irak
Dagsavisen 12. mai Organisasjonene krangler om tvangsgiftepenger
VG Nett 25. mai Nektes opphold uten skilsmisserett
(om muslimske kvinners rett til skilsmisse)
Dagsavisen 20. mai Usynliggjort – igjen!
Dagbladet 27. mai En ny generasjon på fremmarsj
Sosialistisk arbeideravis 12. juni Politikerne lytter mest til egne fordommer (om tvangsekteskapsbevilgninger)
Klassekampen 16. juni Skilsmisse og sharia (kronikk)
VG Nett 25.august Mange muslimske jenter nektes å sykle
Klassekampen 23.september. kronikk
Bergens Tidende 27.september Intervju m/ Fakhra Salimi i forb. m. prisutdeling 300903
Bergensavisen 30.september ”På kvinners vis” intervju med Fakhra Salimi i forbindelse med Laksov-prisen

Artikler i andre tidsskrifter og lignende:

Tittel: Svart feminisme – MiRA-Senterets bidrag til nordisk kvinnebevegelse. I nordisk feministantologi i regi av det svenske tidsskriftet bang

I tillegg deltok MiRA-Senteret i diverse programmer i TV og radio:

3. mars NRK Dagsnytt, om tvangsekteskap
3. mars NRK, Alltid nyheter om tvangsekteskap
27.mai NRK Dagsnytt atten, om islamsk skilsmisseråd
28.august Radio orakel, Valgmøte

Vi har også vært representert i forskjellige informasjonshefter, tidsskrifter og andre utgivelser. Disse artiklene og notisene har formidlet informasjon om MiRA-Senterets arbeid for innvandrer- og flyktningkvinner i Norge:

Fokus-Nytt
Kvinnejournalen
Familia, Barne- og familiedepartementet
Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning
Krigsropet (Frelsesarmeen)
BS-katalogen (Biblioteksentralen)
U-landstavla
Fred og frihet

PROSJEKTER OG AKTIVITETER

MiRA-Senteret har en helhetlig tilnærming til problematikken vi arbeider med, og vi tilbyr derfor både forebyggende aktiviteter og hjelp og rådgivning i individuelle saker. Denne tilnærmingen kommer også til uttrykk i måten våre aktiviteter er lagt opp på. Aktiviteter og prosjekter utfyller og overlapper hverandre nettopp for å fange bredt. Vanskelige problemstillinger som for eksempel tvangsekteskap og andre generasjonskonflikter må ses i en større sammenheng, og temaene tas opp i ulike kontekster, for eksempel i skolekampanjen, i ungdomsarbeidet for øvrig, på seminarer, samtale- og temakvelder samt i selvutviklingsprosjektet. Fordi aktivitetene til en viss grad går over i hverandre, vil derfor enkelte temaer være nevnt flere steder i årsrapporten.

Integreringstiltak
“Møteplasser” – et aktivitetstilbud for kvinner og unge jenter

UTFLUKTER/ TURER
Første halvår ble avsluttet med en flott sommerutflukt til Hovedøya for brukerne våre, deres venninner og barn. Vi møttes på Vippetangen og tok båten til Hovedøya. Dette var damenes dag, og værgudene var utvilsomt på vår side denne dagen. 46 kvinner og barn møtte opp og i strålende sol badet og lekte vi, solte oss og grillet.

MARKERING AV KVINNEDAGEN 8. MARS
MiRA-Senteret var dette året representert ved regjeringens markering av kvinnedagen, som ble holdt 7. mars i regjeringskvartalet. Sammen med regjeringen, statssekretærutvalget for likestilling og de politiske partienes ungdomsorganisasjoner, var også en rekke utvalg og organisasjoner tilstede. I tillegg til dette ble siste del av senterets nettverksseminar arrangert i forbindelse med feiringen av kvinnedagen (se senere).

NETTVERKSEMINARET
Som landsdekkende organisasjon arrangerer MiRA-Senteret årlig et nettverksseminar som er åpent for alle interesserte. Her samles representanter fra innvandrerorganisasjoner og individuelle innvandrerkvinner som er knyttet til senteret. Nye kontakter blir etablert og konferansen er dermed et viktig ledd i vårt omfattende nettverksarbeid.

Planene for nettverksseminaret som opprinnelig var tenkt gjennomført høsten 2002, ble noe endret pga langvarig sykdom og stor arbeidsmengde. Seminaret som skulle ta opp kvinners situasjon i islam i Norge og i Pakistan, ble derfor delt i to. Første del ble gjennomført i oktober 2002 i samarbeid med FOKUS. Seminarets tittel var Likestilling i et flerkulturelt samfunn, og det var et viktig mål for oss å samle kvinneorganisasjoner og minoritetskvinner til et felles forum for å diskutere hvordan vi kan jobbe sammen for likestilling i et flerkulturelt samfunn. Andre del, som mest omhandlet kvinner i Pakistan, måtte utsettes, og ble derfor lagt opp som et arrangement i tilknytning til den internasjonale kvinnedagen i 2003.

Dette seminarets tittel var Vold mot kvinner og strategier for forebygging og hadde innledere fra Pakistan (Fehmida Riaz), Storbritannia (Humera Khan) og Norge (Berit Thorbjørnsrud og Nasim Khaliq). Langt over 100 deltagere deltok. Seminaret tok først og fremst opp situasjonen til kvinner i Kharian i Pakistan, et område som er sterkt preget av fraflytting til Europa. Deltagerne diskuterte situasjonen for kvinner i Kharian og deres muligheter for utvikling, særlig i lys av utdanning. Det ble drøftet hvordan vi kan fremme tiltak som kan bistå denne gruppen. Slektskapssystemet i Pakistan er sterkt, og inngifte er vanlig. Vanligvis tar foreldre for gitt at barna ikke motsetter seg ekteskap med partneren de har valgt, og barna blir på et tidlig tidspunkt ikke gitt mulighet til å uttrykke sin uenighet. Dette kan derfor defineres som tvang. I det siste har det imidlertid skjedd endringer. Etter alvorlige voldssaker og et økende antall skilsmissesaker er foreldre blitt mer ettergivende. Jenter kan i større grad nå enn tidligere gi uttrykk for sine synspunkter, men fortsatt er det behov for forebyggende arbeid.

Temaene tvangsekteskap og kvinners rolle m.h.t. familiens ære ble trukket med i diskusjonen om minoritetskvinners situasjon i europeisk og norsk virkelighet. Vi diskuterte forholdet mellom tap av ære og æresdrap, og hvilke hjelpetiltak og oppfølgingstilbud som finnes for jenter og unge kvinner som utsettes for tvangsekteskap. Tilslutt beveget vi oss inn på diskusjonen om æresbegrepet, og om islams holdning til kvinner og ære. Både gjennom faglige innspill og kommentarer fikk vi en bred diskusjon. Foredraget foregikk både på norsk og engelsk, og var åpent for alle interesserte. Seminaret var meget vellykket.

I tillegg har senteret følgende aktivitetstilbud:
• SAMTALEGRUPPER
• TEMAKVELDER
• ÅPNE KVELDER

Selvutvikling og hverdagsmestring
I 2003 startet MiRA-Senteret et nytt prosjekt ”Selvutvikling og hverdagsmestring”. Dette er et treårig prosjekt, og tar utgangspunkt krisehjelp- og rådgivningsarbeidet. Uten støtte fra Helse og rehabilitering ville det ikke vært mulig for oss å realisere dette prosjektet. Prosjektet er forebyggende og videreføres i 2004.

UTVIKLING AV KUNNSKAP OM EGNE RETTIGHETER
Det har i 2003 blitt arrangert flere møter for å informere kvinner om temaer som er knyttet til hvordan samfunnet fungerer og hvilke rettigheter de har. Møtene har blant annet tatt opp følgende temaer: skilsmisse, tvangsekteskap og helse og velvære. De personene som ble engasjert i arbeidet var Islamsk kvinnegruppe, advokat Paul Haugland, lege Carmen de Meer, talsperson for World Islamic Mission Amber Kahn og en del terapeuter og veiledere.

Valg 2003

Valgmøte 28. august
Den 28. august arrangerte MiRA-Senteret en politisk debatt, hvor minoritetskvinnene og –jentene fikk en mulighet til å selv å stille politikere spørsmål om ting som angikk dem. Debatten fant sted på Sentrum Scene og Kongresshall, og utgangspunktet for diskusjonen var temaet ”Minoritetskvinner. Ressurs for det norske samfunnet eller ofre for sin kultur?”

Debatten var basert på erkjennelsen av at minoritetskvinner stadig er gjenstand for ulike diskusjoner i norske medier uten at de selv får være tilstede og uttale seg. Det handlet videre om motsetningsforholdet mellom hvordan minoritetskvinnene selv oppfatter seg og hvordan majoritetssamfunnet ser dem. Mens kvinnene selv ser på sin etniske bakgrunn og sitt kulturelle mangfold som en ressurs, registrerer de samtidig at majoritetssamfunnet oppfatter dem som hjelpeløse ofre som kun kan integreres ved at de forkaster sin egen kulturelle bakgrunn. Denne tendensen mener MiRA-Senteret at også øver innflytelse på innvandringspolitikken, og gjør at ressurssterke minoritetskvinner ikke fanges opp, samtidig som kvinner som trenger støtte ikke får nødvendig hjelp. Temaene som kom opp var bl.a. språk, utdannelse og arbeid, diskriminering, vold og rasisme. I debatten stilte jentene politikerne til ansvar for ulike problemstiller som f.eks. 2-årsregelen som nå er utvidet til å være 3-årig (der utenlandske statsborgere som har kommet til Norge via ekteskapsinngåelse og som blir skilt innen 3 år ikke har rett til fortsatt opphold), kjønnsbasert forfølgelse, tilrettelegging av språkopplæring og morsmålsundervisning.
Politikerne som møtte opp var Karin Yrvin, kvinnepolitisk sekretær (Ap), Per Sandberg, stortingsrepresentant/kommunalkomiteen (Frp), Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant/justiskomiteen (SV), Gretha Thuen, kvinnepolitisk leder (H), Margaret Hillestad, 3.kandidat i Oslo/nestleder Senterkvinnene (Sp), Jon Inge Løvdal, internasjonal sekretær (Krf), Anne Marie Volden, partisekretær (RV), Rita Sletner, statssekretær/justisdepartementet (V).

Å drive informasjonsarbeid for å stimulere unge kvinners valgdeltakelse og bevissthet rundt de politiske prosesser, er viktig for MiRA-Senteret. Her får vi muligheten til å engasjere unge kvinner til å ta selvstendige valg som handler om viktige prosesser i samfunnet, uavhengig av hva andre mener og synes. Dette arbeidet er også i tråd med senterets overordnede målsetting, der vi forsøker å gjøre jenter og kvinner selvstendige og sterke mennesker som lever sitt liv på sine egne premisser.

Unge jenter

NETTVERKSGRUPPA FOR UNGE JENTER
MiRA-Senteret har en egen nettverksgruppe for unge jenter med minoritetsbakgrunn. Målet med denne er å tilby jentene et sted der de kan utvikle seg og definere sin egen virkelighet på egne premisser, samt delta i aktiviteter etter eget ønske og interesse.

Aktiviteter rettet mot unge jenter har vært:

Kontakttelefon: Et viktig element i forbindelse med jentenes samlinger, informasjonsgivning om aktiviteter.
Nettverksbygging: Samlingskvelder hvor jentene har knyttet kontakter og snakket om ting som opptar dem. Arbeidsgrupper hvor jentene har laget rapporter, temahefter og leserinnlegg om saker av betydning for dem, som for eksempel tvangsekteskap og arrangerte ekteskap.
Organisasjonsvirksomhet og frivillig arbeid: En viktig del av prosjektet. Den frivillige innsatsen tilsvarer to årsverk. Jentene har også drevet kulturformidling ved å arrangere musikk- og danseforestillinger.
Kursvirksomhet: Jentene har kunnet velge mellom ulike kursaktiviteter, som dansekurs, selvforsvarskurs eller Ta-ordet kurs. Dette har vært lærerikt og sosialt stimulerende, og kursene er etter hvert blitt svært populære.

KULTURFESTIVAL/ KULTURKVELD
Som en fin avslutning på dette året arrangerte MiRA-Senteret på Cosmopolite den 12.desember en kulturfestival som stod i kvinnekulturens tegn. Dette arrangementet fokuserte på de mangfoldige sidene ved kvinnekultur i Norge. Det ble servert mat fra alle verdenshjørner og vi inviterte våre samarbeidspartnere og kvinne- og jentenettverket til en storslått markering. Mange nasjonaliteter var representert gjennom det store oppmøte på rundt 80 kvinner- og unge jenter fra bla. Tyrkia, Somalia, Pakistan, India, Iran, Polen, Norge m.m. Gjennom kulturkvelden ønsket vi å fokusere på de ulike tingene som bringer kvinner fra alle deler av verden sammen. Den kvinnelige DJen Christina ledet oss gjennom kvelden med musikk fra alle verdens hjørner. Scenen ble benyttet til danseoppvisninger i løpet av kvelden og MiRA-Senterets benyttet anledningen til å presentere sine ulike kursaktiviteter gjennom året.

DEBATTFORUM
I 2003 opprettet MiRA-Senteret et eget debattforum for unge minoritetsjenter på Internett. Dette var for å nå ut til mange jenter og gi dem mulighet til å prate sammen om temaer som er viktige for dem. På debattforumet er det mulig å være anonym, og det fungerer også som et sted der man kan ytre seg om man har noe på hjertet eller brenner for noe.

SKOLEKAMPANJE
Et av de viktigste aktivitetene i prosjektet La meg snakke er skolekampanjen. MiRA-Senterets ungdomskoordinator har holdt flere innlegg om unge jenters situasjon på ulike skoler i Oslo (se under foredragsvirksomhet og debatter). Hun har fokusert på mange viktige temaer, bl.a. vold i familien, jenters rett til frihet fra undertrykkelse og vold og retten til å la egen stemme bli hørt.

Videreutvikling av Skolekampanjen 2003
I 2003 har skolekampanjen blitt utvidet og videreutviklet med følgende tiltak:
• Informasjon til lærere
• Informasjon til foreldre

Arbeid mot tvangsekteskap og omskjæring
MiRA-Senteret har i 2003 arbeidet aktivt mot tvangsekteskap og omskjæring. MiRA-Senteret arbeider med et langsiktig og forebyggende perspektiv, og temaene tas opp i de fleste av våre aktiviteter, særlig i ungdomsarbeidet. Mye av arbeidet mot tvangsekteskap og omskjæring er derfor allerede nevnt i rapporten, men vi vil her samle erfaringene fra arbeidet for å gjøre det mer oversiktlig.

”Vi har også våre rettigheter, og respekterer ikke foreldrene våre det må vi overbevise dem. Ikke gi opp etter èn gang. Krev respekt for dine valg og gi dem sjansen til å forstå deg.”

”Jeg vil gifte meg av kjærlighet. Noe annet er ikke aktuelt!”

MiRA-Senteret utarbeidet i 2002 to temahefter, ett om tvangsekteskap og ett om omskjæring. Vi får stadig henvendelser fra skoleelever, studenter og andre som er interessert i informasjon om ulike temaer som angår minoritetskvinner og unge jenter. Med disse heftene håper MiRA-Senteret å kunne bidra til å nyansere debatten på området og øke det generelle kunnskapsnivået om temaene. Temaheftene inneholder også spørsmål og diskusjonsoppgaver til bruk i for eksempel skoler.
Vår populære rettighetsbrosjyre om tvangsekteskap har i 2003 fått ny layout og er blitt trykket opp på nytt. Brosjyren har blitt distribuert til skoler, helsestasjoner o.l, og mange har bestilt flere brosjyrer når de er gått tomme. MiRA-Senteret har også produsert en film om tvangsekteskap i 2003. Filmen varer i om lag 15 minutter og er et godt grunnlag for diskusjon i skoleklasser eller på seminarer og temakvelder. Denne vil derfor tas i bruk i skolekampanjen vår. Den vil også bli utlånt eller solgt til interesserte.

Tvangsekteskap og ære ble også diskutert på vårt nettverksseminar 1. mars 2003 (se under tittelen nettverksseminar 2003). MiRA-Senteret arrangerte 17.mars temamøte om hvorvidt tvangsekteskap er en religiøs eller kulturell tradisjon med Berit Thorbjørnsrud og Amber Khan som innledere. På dette møtet ble det diskutert om tvangsekteskap er kulturbetinget eller om det er religionen som hindrer mulighet til selv å velge ektefelle. Debatten ble veldig interessant og deltakerne, kvinner og unge jenter, deltok aktivt i diskusjonen. Det ble konkludert med at tvangsekteskap som regel er kulturelt betinget og at religion ofte blir brukt som en unnskyldning for å utøve press og tvang ved valg av ektefelle. Nytteverdien i en åpen diskusjon om tvangsekteskap er å få kvinnene og jentene til å tenke over hvilke grunnleggende prinsipper som fører til at et ekteskap blir til tvang. Det er også viktig å få fram at det må en holdningsforandring til i samfunnet og i hjemmene for å komme nærmere en løsning på denne problematikken.

Når det gjelder tvangsekteskapsproblematikken samarbeider vi bl.a. med Barne- og Familiedepartement. Foredraget MiRA-Senterets arbeid mot tvangsekteskap i 2002 ble holdt på departementets erfaringsutvekslingsseminar om arbeid mot tvangsekteskap.

Øvrig arbeid mot omskjæring har vært knyttet til rådgivningstilbudet vårt. Vi har også sendt ut en rapport om omskjæring, deltatt i Prosjekt OKs referansegruppe og samarbeidet med andre organisasjoner. Vi har blant annet hatt et svært godt samarbeid med Foreningen for somaliske kvinner og barn, som har drevet omfattende internt arbeid mot omskjæring i somaliske miljøer i en årrekke, og Prosjekt OK. Under temakvelden ”Jenters holdning til kropp og seksualitet”, diskuterte jentene i nettverket vårt omkjæringsproblematikken. Her utvekslet de tanker og forslag til hjelpetiltak, og vi så at behovet for å kunne snakke åpent om omkjæring var tilstede.

Kurs – og seminarvirksomhet

SELVFORSVARSKURS
Som i fjor holdt MiRA-Senteret selvforsvarskurs for jenter med minoritetsbakgrunn både på vårparten og på høsten. Kurset samlet om lag 20 jenter i alderen 15-30 år og gikk over fem måneder. Med et program skreddersydd for jentegruppa La meg snakke, lærte vi alt fra hvor viktig det er med riktig kroppsholdning, til spark og slag for å beskytte oss mot mulige overfall.

Vi er svært fornøyd med selvforsvarskurset og ønsker å videreutvikle dette tilbudet for jentene i nettverksgruppa ”La meg snakke”. Instruktørene var en inspirasjonskilde for jenter som nettopp ønsker å satse på denne type idrett.

DANSEKURS
Dansekurset som MiRA-Senteret har arrangert de siste årene har vært svært populært, noe vi spesielt ble oppmerksomme på da vi våren 2002 ikke prioriterte dansekurset. Etter mange henvendelser og ønsker om å fortsette med dansekurset, bestemte vi oss for å gjenta suksessen også i 2003, og denne gangen satte vi i gang med kurs både vår og høst
Av plasshensyn har dessverre ikke alle som har meldt seg på fått plass på kurset, og vi har derfor måttet operere med ventelister. Deltakerne var blant annet fra land som Tyrkia, Iran, Norge, Kina, Pakistan og Romania. Alle MiRA-Senterets kurs er populære ikke bare fordi de f.eks lærer bort en ny avslapningsteknikk, en ny dans eller en sunnere mental helse, men fordi å komme sammen på denne måten kan bidra til å skape vennskap og bygge nettverk og gode relasjoner med andre kvinner. Deltakerne ville gjerne ha flere kurs i magedans, så vi planlegger derfor et nytt kurs i 2004.

TA ORDET kurs/ seminar
Høsten 2003 arrangerte MiRA-Senteret for første gang et eget Ta-ordet kurs. Kurset fokuserte på hersketeknikker, argumentasjon, å ta ordet i forsamlinger, debatteknikker og mediehåndtering. Her lærte kvinnene hvordan de kan oppdage at motparten bruker hersketeknikker og forsøker å usynliggjøre ens meninger. Kurset tok også for seg hvordan en kunne fremme sine synspunkter på en konkret og direkte måte i forsamlinger eller i mediene. På kurset lærte en både debatteknikker og argumentasjonsmetoder, stemmebruk og holdninger. I dette arbeidet benyttet MiRA-Senteret seg av unge kvinner med minoritetsbakgrunn som er tilknyttet nettverket vårt. At vi benyttet oss av minoritetskvinners egne ressurser, gir en god signaleffekt til unge jenter med minoritetsbakgrunn, da de kan identifisere seg med disse kvinnene og få gode forbilder.

INTERN UTVIKLING

Egen kompetanseutvikling
For å utvikle egen kompetanse, deltar MiRA-Senteret hvert år på ulike aktuelle konferanser møter og debatter for å styrke vår egen kjenneskap til utviklingen innen utlendingsforvaltningen, lovgivning, arbeidet mot diskriminering og frivillig sektor. Også i 2003 har vi med stort utbytte deltatt på en rekke seminarer og konferanser. Av tema som er blitt tatt opp kan vi eksempelvis nevne ekteskap og familiepolitikk, global kvinnehelse, konferanse om integrering og likhet i Norden, nordisk/baltisk konferanse om kvinner og demokrati, abortforebyggende tiltak, barnevern, minoritetsungdom, og feminismens holdning til minoritetskvinner.

I tillegg til innspill på møter gir vi kommentarer via e-post og vi bidrar med opplysninger på telefon i aktuelle saker.

Eksterne seminarer
MiRA-Senteret deltar på aktuelle konferanser for å utvikle vår egen kompetanse, og vi har hittil i år vært på flere seminarer som tar opp ulike problemstillinger. MiRA-Senteret har med stort utbytte deltatt på følgende seminarer, høringer og markeringer i 2003:

Deltagelse i den norske delegasjonen til konferansen Women and democracy, Tallin
Seminaret ”Kvinnekroppen- fra kontroll til virkelighet” FOKUS
Barnevern, minoriteter og forelderskap (NOVA)
Rundebordskonferanse om ekteskap og familiepolitikk, KRD
Frokost i anledning den internasjonale kvinnedagen, BFD, KRD og UFD
Middag, Den franske ambassaden med den franske likestillingsministeren Nicole Ameline
Frokost i anledning den internasjonale kvinnedagen, BFD, KRD og UFD
Benjamins minnefond
Markering av internasjonal dag mot vold mot kvinner, FOKUS

Vi har også vært representert på møter i følgende fora:

Referansegruppa til Utlendingslovutvalget
Møte i Justisdepartementet om høyreekstremisme og politiets oppfølging av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering
Omsorg og kunnskap om kvinnelig omskjæring – nasjonalt prosjekt for oppfølging av regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse
Fellesmøte med de landsdekkende innvandrerorganisasjonene i KRD, statssekretær Kristin Ørmen Johnsen, om stortingsmelding om det flerkulturelle Norge
Møte med Likestillingsombud, Kristin Mile
Dialogmøte mellom landsdekkende organisasjoner, KRD og UDI
Møte i SMED om høring ang sammenslåing av likestillingsinstanser
Storebrand møte vdr teatergruppa og ”Du kan” midler
Redd Barna vdr. Prosjekt, Retten til eget liv.
Diana Madsen Center for Likestillingsforskning, Tvangsekteskap

SAMARBEIDSVIRKSOMHET
MiRA-Senteret har et utstrakt samarbeid med ulike organisasjoner, enkeltpersoner og
institusjoner innen våre arbeidsområder. Vi har ofte stor nytte av å innhente informasjon fra
andre erfaringsområder, samtidig som vi kan bidra til at vår kompetanse blir benyttet i flere sammenhenger. I 2003 har MiRA-Senteret som vanlig også møtt en rekke studenter og prosjektledere for å informere om minoritetskvinners situasjon i Norge.
Vi har i år fått mange henvendelser om innspill til forskjellige fora. Vi har blant annet hatt besøk fra ECRI (under Europarådet), Flyktning- og innvandreretaten v/Oslo kommune, Institutt for samfunnsforskning v/Universitetet i Oslo, stortingspolitikere og foreningen for etiopiske kvinnelige advokater.

Vi har også hatt møter med asylmottak, barnevernstjenester, kommuneansatte, departementer, politiske partier, Stortingspolitikere, SMED, The International Human Rights March, FNs utviklingsprogram, Amathea, Likestillingsombudet, Likestillingssenteret i Danmark, Benjamin Hermansens minnefond, Sosial- og Helsedirektoratet og Norsk-Russisk kultursenter, for å nevne noen.

Også fra andre land enn Norge får vi henvendelser om kontakt og informasjon. MiRA-Senteret er aktiv deltaker i flere nordiske nettverk og uformelle grupperinger som jobber for innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter. Under forberedelsene til flere ulike internasjonale møter og konferanser, har vi i årenes løp samarbeidet tett med organisasjoner i andre land som f.eks. FN-forbundet i Danmark, Afro-Svenskarnas Riksforbund i Sverige, RIFFI, An-Nisa Society og en rekke andre.

I mai 2003 deltok MiRA-Senteret på den store nordiske likestillingskonferansen Integrering og likestilling i regi av Nordisk Ministerråd i Malmø. Lederen for MiRA-Senteret holdt innlegg og vi koordinerte også Norges deltagelse. Til sammen reiste ei gruppe på rundt 20 personer fra Norge. Konferansen ga en flott mulighet til å bli kjent med representanter fra andre organisasjoner i Norden, og MiRA-Senteret fikk synliggjort sitt arbeid på en fin måte med egen stand, filmvisning og som koordinator for den norske gruppa.

MiRA-Senteret har drevet med konsulentvirksomhet til Amatea Rådgivningstjenesten for gravide. Siden MiRA-Senteret har kompetanse på området svangerskap og abort blant minoritetskvinner, tok Amatea kontakt med oss og ba oss komme med innspill til brosjyren om fremmedkulturelle kvinner og abort på urdu. Vi har et flerspråklig nettverk og kan tilby konsulentoppdrag bl.a i forbindelse med oversettelser og korrekturlesing på andre språk.

Helseprosjektet
”Kjærlighet er å ta ansvar” Abortforebyggende tiltak I 2003 har vi med støtte fra Helsedirektoratet kunnet opprettholde vår veilednings- og informasjonstelefon. Unge jenter med minoritetsbakgrunn og personer som arbeider med denne gruppen kan ringe oss med sine spørsmål om helse, kropp, seksualitet, prevensjon og abort.

Vi har også et tilbud til dem som ønsker å møte opp personlig på vårt kontor for en samtale, og vi besvarer e-posthenvendelser om temaet. I den individuelle veiledningen fokuserer vi spesielt på retten til selv å bestemme over egen kropp og seksualitet. Ofte har vi erfart at unge jenter tar kontakt med oss med utgangspunkt i andre grunner, men at problemene i bunn og grunn skyldes nettopp et usikkert eller dårlig forhold til egen kropp og seksualitet. Spørsmål som går igjen er dårlig selvbilde og redsel for represalier fra minoritetsmiljøene. I tillegg ønsker mange informasjon om prevensjonsmidler og informasjon om eksisterende helsetilbud i Norge.

Ved siden av henvendelser direkte fra minoritetskvinner og jenter har også personer i hjelpeapparatet og andre som er i kontakt med kvinnene henvendt seg til oss vedrørende disse spørsmålene. MiRA-Senteret er først og fremst et alternativ til det allerede etablerte rådgivnings- og forebyggingstilbudet som finnes i det norske samfunnet. Vårt tilbud er et viktig og nødvendig supplement nettopp fordi vi når ut til gruppen av unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn, og fordi vi har et minoritets- og integreringsperspektiv på vårt arbeid.

Vi har valgt slagordet:
Det er din helse, din kropp, ditt ansvar, ditt valg og det er DU som bestemmer!

SAMARBEID
Vi får mange henvendelser om innspill til forskjellige fora. Vi har samarbeidet med representanter fra ulike kvinneorganisasjoner, studenter, asylmottak og personer fra høyskoler, universiteter og organisasjonen ECRI. I 2003 har vi også hatt møte på MiRA-Senteret med flere politikere (blant andre SV`s bystyregruppe), Berit Thorbjørsrud (UiO), Jon Horgen (institutt for samfunnsforskning ISF). Vi har også hatt eksterne møter med departementer og politikere på lokalt plan, og representanter fra andre kommuner.

Et høydepunkt var da den egyptiske legen, forfatteren og feministen Nawal El Saadawi besøkte MiRA-Senteret i september 2003. Etter Saadawis ønske arrangerte MiRA-Senteret et møte mellom norske jenter med arabisk bakgrunn og henne, og vi hadde en gjensidig utveksling av tanker og ideer. Nawal El Saadawi øste av sin store kunnskap om kvinners situasjon i internasjonal sammenheng og tok opp spørsmål om alt fra kolonialisme, krig, fattigdom og utvikling til kvinnelig og mannlig omskjæring og forholdet mellom vestlige feminister og kvinner i andre deler av verden.
Vi har gjennom året hatt en rekke forskjellige samarbeidspartnere på ulike arbeids- og innsatsområder. Disse er, i tillegg til departementer, advokater, høgskoler, politiske partier og representanter, egne ressurspersoner og fagfolk:

Antirasistisk Senter
Norsk-russisk kultursenter
Forum for utvikling og miljø
Innvandrernes landsorganisasjon (INLO)
Kontaktutvalget for innvandrere og helse
Lovutvalget for lov mot etnisk diskriminering
Foreningen for somaliske kvinner og barn
Regnbuen antirasistisk organisasjon i Tromsø og Narvik
Innvandreres helse og sosialgruppe (IHSG)
FOKUS
LO Oslo
Nett BK
Kvinnefronten
Flyktningerådet
JussBuss
Queendom
Afrikan Youth
Kvinnemuseet
Islamsk Råd – Nordisk Ministerråd, Danmark
Det danske FN-forbundet, Danmark
Afro-svenskarnas Riksforbund, Sverige
Minority Rights Group, An-Nisa Society
Muslim College og Q-News, England
Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN)
NORAD, UD og den norske ambassaden i Pakistan
SACH, Aurat Foundation og Shirkat Gah, Pakistan

Internettutvikling
MiRA-Senterets hjemmesider blir brukt til informasjonsvirksomhet og kan forhåpentligvis bidra til utviklingen av en bevisstgjøringsprosess hos de besøkende. På våre nettsider ligger informasjon om MiRA-Senterets tilbud, aktiviteter og kontaktmuligheter, samt våre tilgjengelige produksjoner som MiRA-magasinet, rapporter, brosjyrer og plakater. Hjemmesidene inneholder også opplysninger om vår nettverksvirksomhet, og vi legger ut pressemeldinger og noen artikler eller innlegg fra aviser, samt foredrag. Vi ønsker å bidra til aktuelle debatter, og har informasjon om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap, omskjæring, diskriminering på arbeidsmarkedet og likestilling av minoritetskvinner i Norge. Hjemmesidene inneholder også informasjon på andre språk, og vi ønsker utvide dette tilbudet.

Våre hjemmesider har mye informasjon om forskjellige temaer og aktiviteter samt bestillingsskjema for rapporter, magasiner og annet. Vi bruker hjemmesiden www.mirasenteret.no aktivt for å formidle informasjon, og mobilisere til deltakelse og innspill over hele landet.

Ressursgruppa for råd og veiledning
Ressursgruppa for råd og veiledning i familie- og kvinnerelaterte religionsspørsmål har gjennom tre og et halvt år arbeidet på frivillig basis for å bedre situasjonen til innvandrer- og flyktningkvinner som opplever vanskeligheter i forbindelse med familie- og kvinnerelaterte religionsspørsmål i Norge. I 2001 presenterte de rapporten Til døden skiller oss ad… I 2003 jobbet gruppa videre med sitt viktige arbeid.

Nordisk nettverk for minoritetskvinner
MiRA-Senteret mottar stadig henvendelser også fra andre land, som Sverige, Danmark og Finland. Vi blir kontaktet av myndigheter, enkeltpersoner eller organisasjoner fra disse landene, og blir forespurt om råd og veiledning i konkrete saker og prosjekter. Gjennom vårt arbeid er vi i kontakt med kvinner og kvinneorganisasjoner over hele Norden, og får derfor utvidet våre kunnskaper om situasjonen i andre land. Det er viktig for minoritetskvinner at det finnes bindeledd mellom de ulike landene slik at kompetansen på de aktuelle områdene utvikles. På lengre sikt kan det internasjonale samarbeidet bidra til en økt integrering og en bedret situasjon for innvandrer- og flyktningkvinner. Likestillingskonferansen i Malmø var meget viktig med tanke på likestillingssamarbeidet i Norden, og nettverket ble styrket som følge av konferansen.

MiRA-Senteret har de siste årene arbeidet for å bygge et nettverk av minoritetskvinner på nordisk plan, og nettverket er nå formalisert.

MÅLOPPNÅELSE

MiRA-Senteret er svært fornøyd med det avsluttede året som har vist seg å være et svært aktivt, vellykket og innholdsrikt år. Vi har fått gjennomført de aller fleste av de planlagte prosjektene og aktivitetene med sterk oppslutning fra vår målgruppe, kvinner- og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Vi føler at vi gjennom krisehjelp og rådgivning, juridisk bistand, informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid i og utenfor Norge, samt via kulturelle og sosiale aktiviteter har kommet et stykke nærmere vårt mål om likestilling, integrering, og egenutvikling for vår målgruppe i det norske samfunnet. At vårt bidrag er både viktig og vellykket ser vi ut i fra det høye antall henvendelser vi har fått i 2003 og de siste årene. De aller fleste av de planlagte prosjektene og aktivitetene er gjennomført, og vi har nådd ut til både nye og gamle brukere.

Vårt varierte tilbud retter seg mot unge jenter så vel som mødre og bestemødre, og flere av aktivitetene legges til rette for at ulike generasjoner kan møte hverandre. Et av våre mange integreringstiltak, det treårige selvutviklingsprosjektet, har fått en god start og vi regner med at det skal gjennomføres etter planen i løpet av de kommende to år. Vårt arbeid og tiltak for unge jenter med minoritetsbakgrunn har vist seg å være givende, og vi har fått en svært positiv respons fra alle våre brukere, deriblant offentlige instanser som skoler, helsevesen, krisesentre etc. som ser viktigheten og behovet for MiRA-Senterets eksistens.

Sekretariatet og styret vurderer organisasjonens måloppnåelse som svært god. MiRA-Senteret har bistått både kvinner med minoritetsbakgrunn og fagpersoner, offentlig ansatte og andre som arbeider med minoritetskvinners og jenters situasjon med informasjon og rådgivning. MiRA-Senteret har gjennom det varierte aktivitetstilbudet lagt til rette for at kvinner og unge jenter kan treffe andre i samme situasjon. Vi har inkludert interesserte i vårt arbeid og støttet kvinners selvorganisering. MiRA-Senteret får svært positiv respons fra sine brukere. At disse inviterer familiemedlemmer og venninner med til våre aktiviteter, tar vi også som en oppmuntrende tilbakemelding.

Vi er svært takknemlige overfor alle bevilgende instanser som har gjort det mulig for oss å tilby unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn så mange og varierte aktiviteter. Vi takker igjen for alle økonomiske tilskudd, og ber om støtte også i 2004 til å videreføre vårt langsiktige og forebyggende arbeid.