Etter endt Amerikansk/Vietnamkrig på slutten av 1970-tallet og 1980-tallet kom flere vietnamesiske båtflyktninger til Europa. Og i Norge ble mange av dem tatt imot med åpne hjerter. I dag flykter millioner av mennesker fra krig og fattigdom men hjerterommet har blitt trangere. Fakhra nyhetsbrev bilde

USAs krig mot terrorismen sammen med sine allierte fra Europa og resten av verden, har kostet oss dyrt. Mange land er blitt destabilisert, statsledere kastet ut eller drept, og enkelte grupper har fått enorme mengder av våpen for å kjempe mot sine egne folk. Istedenfor bærekraftig økonomisk utvikling i verden, ser vi en utvikling i våpenhandel og krigsindustri. I mange land er det lovløse tilstander etter alliertes krigføring og det bombes hver eneste dag for å undertrykke folkeopprør. Mange land er blitt krigssoner mellom forskjellige etniske og religiøse grupper og vanlige folk ser ingen annen løsning enn å sette sine liv på spill og flykte. De fleste flyktninger og migranter bor i sine nærområder, ofte i flyktningleire og slumområder med vanskelige livsvilkår. Et liv i elendighet tvinger mange til å risikere alt for å få en bedre fremtid i et annet land.

EU-ledere er samlet nå for å finne løsninger for båtflyktningekrisen. Dessverre ser det ut til at hovedfokus på møtet er å ta menneske- smuglernettverkene som tjener penger på å trafikkere mennesker i nød og sette dem ut på den farefulle reisen. Ifølge nyheter drøfter EU- ledere også å bruke militærmakt mot disse nettverkene og deres båter for å stanse innvandring til Europa. Det er viktig å stoppe kriminelle nettverk som utnytter mennesker i nød men viktigst av alt er å stoppe en utvikling hvor menneskeliv blir billigere enn døden. EU bruker allerede sine militære ressurser i mange land og bruken av militærmakt har ikke løst problemene. Er det ikke på tide å tenke annerledes – tenke humant? FNs høykommissær for flyktninger har kommet med anbefalinger overfor EU-ledere for å skape muligheter for trygg innvandring til Europa særlig for ufaglærtarbeidskraft, folk i nød og familiegjenforening. I tillegg må det arbeides for politisk stabilitet og økonomisk vekst i den så kalte tredjeverden slik at folk får utviklingsmuligheter og arbeid i sine egne land.

Bilder av båter med mennesker tett sammenslynget vekker vår sympati. Vi, som vanlige mennesker uten makt vet også at båtflyktninger er mennesker – de er barn, fedre, mødre, brødre, søstre, sønner og døtre som følger sine drømmer, som oss alle og trenger en trygg havn. De setter sine liv i fare ved å reise med disse dødelige båtene over havet for å flykte fra krig og elendighet. Inntil det finnes varige løsninger, må EU-landene gi beskyttelse til menneskene som kommer til Europas grenser.