Frp-Keshvari vil kneble minoritetskvinners stemme!
Mazyar Keshvari forvrenger MiRA-Senterets uttalelse om barneekteskap og truer med å kutte statsstøtte til senterets arbeid for minoritetskvinner og unge jenters rettigheter. 
MiRA-Senteret og jeg er sterkt imot ekteskap inngått med mindreårige jenter. Vi har i over 30 år jobbet for kvinner og barns rettigheter både i Norge og internasjonalt. Gjennom vårt arbeid har vi synliggjort undertrykkingsmekanismer i patriarkalske samfunnsstrukturer, og satt likestilling for minoritetskvinner på dagsorden.
MiRA-Senteret kjemper for minoritetskvinner, barn, flyktninger og asylsøkeres rettigheter, og vi ser med bekymring på forslagene om å stramme inn Norges innvandrings- og asylpolitikk, og å stenge grensene for mennesker i nød. Vi mener at alle mennesker som flykter fra krig har krav på beskyttelse, og å bli behandlet med respekt i likestillingslandet Norge. MiRA-Senteret jobber for å fremme norske verdier, og håper at vi får en utlendingslov som er godt forankret i menneskerettighetene og internasjonale forpliktelser, herunder FNs flyktningkonvensjon, samt kvinne- og barnekonvensjonen. Sårbarhetsfaktorer tilknyttet kvinner og barn på flukt, må tillegges stor vekt i norsk lov og alminnelig rettspraksis.
I lys av debatten om ekteskap inngått med mindreårige, har vi sett et voldsomt engasjement hvor mange refererer til norske lover om ekteskapsinngåelse. MiRA-Senteret vil i den forbindelse minne om at det norske lovverket ikke er statisk, men et redskap som kontinuerlig må utvikles og tolkes for å ivareta alle menneskers rettsvern. Det har for eksempel ikke alltid eksistert en utlendingslov, men det fantes bestemmelser om utlendinger. I Grunnloven (1814) stod det frem til 1851 at jøder ikke hadde adgang til riket. Historien har også vist andre tilfeller hvor lovverket ikke har samsvart med menneskerettighetene til alle borgere i samfunnet. Den norske stats assimilering av romanifolk etter krigen, er et annet eksempel. Vi må i denne debatten ikke miste kompleksiteten av syne, og vi må holde fokus på hva som er til det beste for disse jentene i den aktuelle situasjonen de nå befinner seg i. Vi må også tydeliggjøre at det er store forskjeller mellom de ulike enkeltsakene, og sørge for at måten vi tilnærmer oss tematikken er nyansert. Vi som er samfunnsengasjert har et stort ansvar for å lære av historien, og la hvert enkelt individs rettssikkerhet komme først.
Vi forventer at norsk rettspraksis må legge til rette for at nyankomne kvinner og barn får mulighet til å bygge et liv basert på de gode verdiene som Norge representerer. Samtidig må vi reflektere over vår egen ordbruk når vi omtaler mennesker på flukt. Begreper som ”barnebrud”, ”sexslaver”, ”overgrepsmenn” med flere, bidrar fremfor alt til å stigmatisere heller enn å nyansere. Det er også viktig at barnas stemme blir hørt og at vi lytter til jentene. I slike forenklede betegnelser, ofte basert på stereotypiske bilder av «de andre», forsvinner skjebnen til tusenvis av mennesker som er i en nødssituasjon. Mennesker vi bør imøtekomme med åpne armer og varme hjerter. Vi må skape trygge rammer for unge jenter og barn som kommer til Norge, og gi dem beskyttelse og rettighetsinformasjon snart etter ankomst som styrker dem til å ta gode og selvstendige valg. Forebygging, rettighetsinformasjon og gode levevilkår er veien å gå for et inkluderende samfunn!
MiRA-Senteret er engasjert i å styrke barns rettigheter, men vi savner engasjement fra debattanter mot regjeringens forslag til å stramme inn asylsretten og stenge grensene for mennesker på flukt. Vi inviterer derfor alle som er engasjert i barns rettigheter til å stå sammen med MiRA-Senteret mot innstramminger i utlendingsloven, og kreve at norske myndigheter gir mindreårige asylsøkere beskyttelse og trygge levevilkår i Norge!
Frp-Keshvari truer med å ta statsstøtte fra MiRA-Senteret på grunn av mine uttalelser i en enkeltsak om barneekteskap. Med dette viser han hvor lite Frp forstår seg på prinsippene for det sivile samfunn. Om frivillige organisasjoner med statsstøtte til enhver tid måtte tilpasse sine målsettinger til den enhver tid sittende regjering, så ville vi ikke lenger kunne snakke om et sivilsamfunn. Ytringsfrihet er en bærebjelke i det norske samfunnet og en verdi som også Keshvari holder høyt.