Norge feirer 200 års jubileum for Grunnloven i år – og vi gleder oss til 17. mai og andre feiringer. Mye er forandret siden 1814. Den gangen ble jøder nektet adgang til riket og minoriteter som samer, kvener, skogfinner og tatere/romani var ikke tema i det hele tatt.Fakhra nyhetsbrev bilde

100 år senere ble Grunnloven feiret. I 1914 var vi kommet litt lenger. Jødeparagrafen var borte og det var innført allmenn stemmerett, også for kvinner. Men minoritetene var fremdeles ikke tema. Bortsett fra under selve feiringen av grunnlovsjubileet i 1914. Den ble markert med en jubileumsutstilling i Frognerparken, som skulle vise Norges utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn. Der ble den nye nasjonens overlegenhet også illustrert ved at det afrikanske folk, nemlig kongolesere ble utstilt i en såkalt «autentisk negerlandsby». Kongolandsbyen ble årets største attraksjon, og nordmenn strømmet for å se på de «primitive» andre.

I 1914 var kolonialismen på sitt aller mest omfattende, og utstillingen av afrikanere i Frognerparken glorifiserte Norges rolle som kolonimakt og deltaker i slavehandelen. Man distanserte seg fra at disse svarte afrikanerne var mennesker. De ble museumsgjenstander som Norge var med på å erobre. Kongolandsbyen bidro til at nordmenn kunne føle seg siviliserte og kultiverte, i kontrast til de ”ville” som var utstilt. Dette skulle styrke nordmennenes selvbilde som en ung, sivilisert og moderne nasjon. Allerede da var det typisk norsk å være god.

I 2014 er vi kommet så langt at nasjonale minoriteter og urfolk er anerkjent, og myndighetene erkjenner at vi er et flerkulturelt samfunn. Men fremdeles er ikke minoritetene tema i Grunnloven. Mange spennende arrangementer vil markere og debattere Grunnoven i anledning 200-årsjubileet. Et av dem er gjenskaping av Kongolandsbyen fra 1914. Kunstnerne Lars Cuzner og Mohammed Fadlabi ønsker å utfordre vår moderne bevissthet om temaer som kolonialisme, slaveri og rasediskriminering. Denne utstillingen vil minne oss om Norges mørke og fortiede fortid.

Cuzner og Fadlabis kunstprosjekt er viktig. Det berører og opplyser på en ubehagelig og frastøtende måte, og er derfor av stor betydning som et korrektiv til det norske nasjonale selvbildet. Kongolandsbyen er en viktig påminnelse om at vår norske nasjonsbygging er basert på rasetenkning, på nasjonen som etnisk basert og som konstruert som en overlegen motsetning til de «usiviliserte» andre som vi selv har vært med på å utbytte og slavebinde. Vi trenger et oppgjør med den rasistiske fortiden og den selvrettferdige norske nasjonsbyggingen. Slik at vi kan begynne å jobbe mot diskriminering og for et mangfoldig samfunn, og at en tilsvarende utstilling vil bli fullstendig meningsløs og uinteressant i 2114.

Lykke til med feiringen.