Lykkejegere, kriminelle og bråkmakere, det er bare noen av betegnelsene som blir assosiert med mennesker som er på flukt, og som søker asyl i for eksempel Norge, og andre vestlige land. Det man ofte glemmer, er at det er mennesker som på grunn av uutholdelige forhold i sine hjemland har måttet flykte fra både hjem, familie og venner.
 
MiRA-Senteret var tilstede da Jetto Fabio fra All African Women’s Group  holdt et innlegg,  da det internasjonale nettverket Global Women´s IMG_0605Strike arrangerte konferanse i London i slutten av april. All African Women’s Group er en gruppe av kvinnelige asylsøkere som har flyktet fra sine hjemland til Storbritannia for å få beskyttelse.

Jetto Fabio, begynner med å fortelle at det kan være ulike grunner til at kvinner må flykte fra sine familier og sine barn, men så lenge vesten selger våpen til regimer som undertrykker sitt folk, vil det være krig, og kvinner som har mulighet til det, kommer til å flykte. Til syvende og sist er det et ønske om, og ikke bli drept, og ikke se sine barn dø, som driver kvinner på flukt for å søke beskyttelse i et annet land.

Fabio kjempet en ti år lang kamp, før hun fikk innvilget asyl i Storbritannia. Hun måtte kjempe mot fordommer, dårlige advokater og generelt et vanskelig system. Det var først da hun ble tatt med til et forvaringssenter (Detention Centre) at hun ved hjelp av organisasjonen Legal Action for Women klarte å få gjort om sitt vedtak.  Hun ble klar over, at det er hun som må kjenne saken sin godt, og at det er hun som må legge strategien for hvordan hun skulle få fram sitt budskap.

Fabio sitt eksempel viser at det ofte er de ressurssterke asylsøkerne, som har krefter nok til å kjempe mot et urettferdig system, som klarer å bevise at de har et beskyttelsesbehov, og da får bli. Asylsøkere som har psykiske lidelser etter å ha opplevd og overlevd traumatiske hendelser vil kanskje ikke ha den styrken til å kjempe en så lang og hard kamp, og dermed risikere å få avslag og bli sendt ut av landet.
 
Crystal Davis(Black Women’s Movement) fortalte om mange kvinnelige asylsøkere som er utsatt for rasistisk motivert vold som ikke får hjelp av politiet når de anmelder, men i stedet blir holdt igjen i forvaringssentre mens deres søknad blir behandlet. Dette er kvinner som allerede har flyktet fra overgrep fra sine hjemland, som da blir utsatt for nye overgrep og krenkelser. De aller fleste som kommer til disse forvaringssentrene blir deportert. Derfor er det få beskrivelser av hvordan forholdene er på disse sentrene, men de beskrivelser man har viser at det er dårlige forhold, og spesielt kvinner er i fare for å bli utsatt for nye overgrep av blant annet de som jobber der.
 
IMG_0560Dette er historier som ikke kommer frem når man snakker om asylsøkere og kvinner, i media blir hele gruppen stemplet som grunnløse asylsøkere og kriminelle. Man får høre om overgrep begått av asylsøkere, men aldri om de overgrep som blir begått mot asylsøkere. Det virker som om mediene og politikere bevisst driver en heksejakt mot en utsatt gruppe som ikke får sjansen til å forsvare seg.
Selv om historiene er fra Storbritannia, er det ikke noen grunn til å tro at situasjonen i Norge er noe bedre. Det er viktig at enkeltsaker kommer fram i lyset, slik at man får et helhetlig bilde av asylsøkeres situasjon, og ikke bare fokuserer på hvordan man skal senke antallet asylsøkere til vesten, når antall mennesker på flukt bare øker.