Mangfold av selvrepresentasjoner er viktig men hva med feminismedebatten?Fakhra_nyhetsbrev

7. juni markeres det med en paneldebatt hos Aschehoug forlag, at boka ”Utilslørt- Muslimske RÅtekster” ble lansert for ett år siden. Muslimske kvinner i Norge har lenge vært omtalt av enten akademiske eksperter eller av journalister, som ved tilfeldigheter oppdaget at muslimske kvinners liv kan selges som førstesideoppslag i tabloidaviser. Det har ikke kommet ut mange bøker skrevet eller redigert av muslimske kvinner selv, derfor er ”Utilslørt – Muslimske RÅtekster” av Nazneen khan og Mahmona Khan et viktig bidrag for selvrepresentasjon av muslimske kvinner i Norge.

Muslimske kvinner har som oftest ikke hatt makt og frihet til å utforme sine egne representasjoner i det offentlige rom. I mange år var det en åpen arena for de som hadde adgang til medier og offentlighet til å fremme stereotypiske bilder av muslimske kvinner og definere likestillingsutfordringer for dem. Den konverterte muslimen og religionshistorikeren Anne Sofie Roald prøvde å gå i forsvar for muslimske kvinner i sin bok ”Er muslimske kvinner undertrykt?” i 2005 og satte søkelyset på det presset muslimske kvinner blir utsatt for fra det norske storsamfunnet. Det var likevel ikke før muslimske kvinner med minoritetsbakgrunn selv begynte å markere seg i debatten om islam og kvinneundertrykking at rammene for representasjoner ble endret.
 

Det har kommet mange spennende stemmer i debatten om kvinner og islam, og mangfoldet av representasjoner er blitt synlig i de siste årene. Alle understreker at muslimske kvinner er like forskjellige fra hverandre som alle andre kvinner. Men når det gjelder kvinnenes stilling i islam er det fortsatt slik at enten har vi folk som tar avstand fra islam og kritiserer religionen for å være kvinneundertrykkende eller så har vi dem som forsvarer religionen og konstaterer at islam fremmer likestilling. De fleste er imidlertid enig i at likestilling for kvinner er viktig. Jeg mener at den største utfordringen for videre arbeid er å knytte mangfoldet av selvrepresentasjoner opp mot feminismedebatten og problematisere, istedenfor å forsvare vanskelige temaer. 
  

Hijab er en av de mest synlige symbolene blant muslimske kvinner og dermed mest debattert i Norge. Men sjelden har vi problematisert hijab i lys av et feministisk perspektiv. Det er mange retninger innen feminisme og det har vart en utvikling av teologisk feminisme hvor kvinner har utfordret mannlig dominans innenfor religionen. Jeg er for at kvinner har retten til å velge om de vil gå med eller uten hijab men savner allikevel en debatt fra et feministisk ståsted.

Mange muslimske kvinner uttrykker at bruken av hijab er frigjørende for dem. De sier at de velger hijab ikke på grunn av religion men på grunn av protest mot samfunnets fokusering på kvinnekropp. De mener at vestlige samfunn oppmuntrer kvinner til å være utilslørte og dermed øker presset  på dem til å ha en perfekt kropp og et ideelt utseende.

Jeg er enig i at kvinners klesdrakt eller utseende ikke skal være avgjørende for deres sjanser til å lykkes i samfunnet men jeg har vanskeligheter med å forstå at noen velger å dekke seg til, fremfor å kjempe for å bli akseptert som de er, som en frigjøringsstrategi. Det har vært en viktig del av kvinnekampen å kjempe mot det mannlige blikket som seksualiserer kvinnekroppen og kommersialiserer kvinner som sex – objekter. Feminismen handler om å ta plass i det offentlige rom som et likeverdig menneske og ikke skjule seg bak fasader som tilslørt eller utilslørt. Jeg savner en debatt blant muslimske kvinner i Norge om slike vanskelige spørsmål ut ifra et feministisk perspektiv.
  

I land som USA hvor hijab ikke har vært et objekt for forbud og påbud, har det skjedd en spennende utvikling blant muslimske kvinner som også definerer seg selv som feminister. De har engasjert seg i å utfordre patriarkalske tolkninger av Quran, hadith og sharia og kjemper for likestilling innenfor religiøse rammer. Utvikling av en slik feministisk bevegelse blant muslimske kvinner i Norge kunne ha vært viktig i tillegg til å kjempe for retten til å bære og forsvare hijab.