Den siste uken har det vært politisk storm rundt hjemhentingen av den norske kvinnen som giftet seg med en mann som var medlem av IS og hennes to barn. Det spekuleres nå både i alvorligheten i guttens helsetilstand og saken har brakt heftige diskusjoner knyttet til om hjemhentingen var moralsk riktig å gjennomføre. MiRA-Senteret ønsker igjen å oppfordre til en prinsipiell diskusjon som fokuserer på alle barns rettigheter, særlig de aller mest sårbare- barn født i krig.

For snart ett år siden skrev MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi artikkelen «Norske barn, krigsbarn- og såkalte «IS-barn». Denne med bakgrunn i en debatt om hvilke forpliktelser norske myndigheter har- eller bør ha – overfor de såkalte IS-barna. Når vi denne uken har sett hvilke enorme krefter og meninger som settes i kok etter at regjeringen bestemte seg for å hente en av disse kvinnene og hennes to barn hjem til Norge mener vi det igjen er svært viktig å holde diskusjonen på et prinsipielt nivå.

Gjennom enorm mediedekning der den norske kvinnen omtales som både «IS-kvinne» og IS-terrorist» får også hennes barn et stempel på seg som «IS-barn». Samtidig ser det ut til at guttens helsetilstand for mange er den avgjørende faktoren i vurderingen om dette var riktig å gjennomføre, eller ikke. Slik blir, etter vår mening den offentlige debatten dreid bort fra det den egentlig burde handle om, nemlig barnas rettigheter. Vi trenger en større prinsipiell diskusjon om Norges juridiske forpliktelser overfor alle nordmenn, og da spesielt rettighetene til barn som er født i krig. For er det slik at Norge som nasjon kan være seg kjent med en praksis der vi ønsker å fritt kunne definere hvem som er «norsk»? Hva er egentlig normen for å bli betraktet som et «norsk barn»? Og hvem definerer denne normen?

MiRA-Senteret mener at Norge har både en moralsk, etisk og juridisk forpliktelse til å bistå alle disse barna tilbake til Norge.  Barn som vokser opp, eller er født i krig er, som alle andre barn, først og fremst barn og skal uansett hva barnets forelder har bidratt til, ikke stilles ansvarlig for sine foreldres ugjerninger. Norge skal følge FNs barnekonvensjon og er slik forpliktet til å gi alle barn grunnleggende og universelle menneskerettigheter som gir dem en rett på trygghet, sikkerhet og mulighet til en fredelig oppvekst.