Reservasjonsrett eller patriarkalsk makt?

En viktig del av kvinnekampen på 60-tallet var kvinners reproduktive rettigheter. Kvinner har kjempet i årevis for å få abortloven på plass. Det er derfor betenkelig at kvinners reproduktive rettigheter nok en gang blir utfordret til fordel for reservasjonsretten blant leger. Fakhra nyhetsbrev bilde

Kvinner har lenge kjempet for at deres reproduktive rettigheter skal lovfestes og kvinners rett til selvbestemt abort. Det har også vært viktig at kvinner skal kunne ta etiske vanskelige beslutninger som eksempelvis abort på et selvstendig grunnlag og fri fra moralisering, diskriminering, tvang eller vold.

Reproduktive rettigheter handler om, i følge FN, rett til trygg abort, rett til prevensjon, frihet fra tvungen sterilisering eller tvungen fødsel og rett til å få god tilgang til reproduktive helsetjenester. Ivaretakelse av kvinners reproduktive rettigheter innebærer også tilgang til seksuelle opplysninger og tilrettelagt informasjon.

Reproduktive rettigheter er betraktet som kvinnenes menneskerettigheter. Det har ikke vært en selvfølge at alle stater har tilsluttet seg til FNs erklæringer og har innlemmet disse rettighetene i sine respektive lands lovgivning. Særlig har det kommet sterke opposisjoner fra religiøse grupper, Vatikanet og andre religiøse stater. I Norge har det vært ført en forholdsvis liberal politikk og staten har innlemmet både menneskerettighetskonvensjonen, og kvinnekonvensjon inn i Norges grunnlov.

Norges abortlov gir kvinner rett til selvbestemt abort dersom inngrepet utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke. Dersom inngrepet vurderes utført etter 12. svangerskapskaps uke, oppnevnes det en nemnd som avgjør om inngrepet kan utføres eller ikke. Alle regionale helseforetak har per i dag ansvar for at kvinner får oppfylt retten til selvbestemt abort. Norge har løst dette ved at alle offentlige helsetjenester gir et likt helsetilbud til kvinner, mens i allmenn helsetjeneste kan legene praktisere reserverasjonsrett. Det som debatteres i disse dager, er om reservasjonsretten også skal gjelde innenfor offentlige helsetjenester, deriblant fastleger.

Regjeringsutvalget ved Helse og omsorgsdepartementet har sendt ut et høringsnotat om reservasjonsordning for fastleger hvor det foreslås at fastleger også kan få reservasjonsrett gitt at kvinner får tilbud hos en annen lege innen en kort tidsfrist. Reservasjonsretten skal ikke gjelde behandling, informasjon om prevensjon eller etterbehandling av et utført inngrep, opplyses det om i høringen.

Det kan bli mange konsekvenser av en slik endring. Først og fremt kan det gå hardest utover kvinner som bor på relativt mindre steder i vårt langstrakte land. Ønsker vi en samfunnsutvikling hvor kvinner bosatt i større byer med flere helsetilbud, får bedre muligheter enn kvinner bosatt på mindre steder der de kanskje i tillegg må reise langt til en annen lege som ikke har reservert seg mot å utføre abort. Skal vi ha det slik at kvinner som har råd til å betale for en privatpraktiserende lege som utfører inngrepet, får sine rettigheter ivaretatt i motsetning til kvinner som ikke har råd til dette?

Alle religioner er basert på patriarkalske ideologier der menn er overordnet kvinner, hvis vi gir etter for slike religiøse krav så vinner dessverre patriarkatet. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å avslå forslaget om reservasjonsrett til fastleger og opprettholde likeverdige helsetjenester også for kvinner som ønsker å avbryte svangerskap i alle landets offentlige helsetjenester.