Fra 19. – 26. juni var tusenvis av kvinner og menn fra hele verden samlet i Tromsø til konferansen Women’s Worlds 99 – the 7th International Interdisciplinary Congress on Women.

Programmet favnet over hele spekteret, fra grasrotaktivister og –organisasjoner, til forskere og utdanningsinstitusjoner. Kvinner og menn fra alle kontinenter sto på taler- og deltakerlisten. MiRA-Senterets Fakhra Salimi var en av konferansens hovedforedragsholdere.

Konferansens tema var GenDerations, og gjennom hele uka ble det presentert parallelle foredrag og workshops med ulike temaer, for eksempel Menneskerettigheter, Vold mot kvinner, Kvinnebevegelsen, Kjønn, vitenskap og teknologi og Kvinner, makt og politikk.

Women’s Worlds 99 ga anledning til en oppsummering av kvinners situasjon, hendelser av betydning gjennom de siste århundrer og hvordan arbeidet for likestilling har foregått gjennom tidene. Det ble også diskutert hvordan kampen for frigjøring og likestilling kan og bør se ut i det neste årtusen og hvilke temaer som er viktige for fremtiden.

I en presentasjon av riter og ritualer hos Cherokee-folket i USA viste organisasjonen Sweet Medicine Nations hvordan kvinners styrke og troen på kvinners verdi kan være det bærende element for et folk. Representanten fortalte hvordan hennes folk synliggjør det faktum at alle ting kommer fra kvinnen gjennom ulike hedersseremonier og feiringer av familiens kvinner. Samtidig mener Cherokee-folket at individets utvikling og styrke kommer fellesskapet til gode på den måte at alle har sin plass i samfunnet. Menn skal være forsørgere og beskyttere, mens kvinner er healere og mødre til alt liv. Samtidig som Cherokee-folket mener at unionen mellom en kvinne og en mann er hellig, hyller de også lesbiske og homofile, som er utvalgte med et ærefullt verv. Lesbiske og homofile er i følge deres tro hellige fordi de utgjør mellomleddet mellom de høyerestående og vanlige dødelige. Det er noe annet enn den norske kirkens forfølgelse og benektelse av homofiles egenverdi og rettigheter!

Den fjerde verdens fattige var temaet for indiskamerikanske Margaret Varma, som mente at fattige kvinner opplever doble overgrep – som kvinner og som fattige. Den fjerde verden som begrep ble introdusert for rundt førti år siden og er en betegnelse på de som lever i fattigdom i urbane områder i den industrialiserte verden. Disse menneskene faller utenfor alle humanitære hjelpeprogrammer, og kvinnene sitter fast i en ond sirkel, hvor nye generasjoner fortsatt må slite for å overleve fra dag til dag. De fattigste må bruke all sin tid og energi på å overleve, og har derfor ingen mulighet til å ta vare på sin kultur og sine tradisjoner.

Indisktyske Vathsala Aithal kommenterte under Women’s Worlds 99 at teoriene om styrking av kvinners posisjon i samfunnet nå blir prøvet ettersom grasrotaktivistene beveger seg inn i akademia. Aithal mener også at synliggjøring av noen kvinners styrke kan bety usynliggjøring av andre. Hun mener det er viktig for kvinner og kvinneorganisasjoner å huske at lokale grupper kan ha et globalt fokus, og at man bør bygge nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette er MiRA-Senterets fremgangsmåte også, vi bygger og utvikler nettverket vårt både i Oslo og omegn, hvor vi har vårt hovedkontor, på landsbasis, og på det internasjonale plan ettersom progressive kvinner og menn kan tilføre hverandres arbeid verdifull kunnskap om minoritetskvinners rettigheter og likestilling i verdenssamfunnet.

Larissa Boitschenko jobber for å synliggjøre russiske kvinners krav om likestilling. Hun underviser i kvinne- og kjønnsrelaterte spørsmål på et universitet i Karelia – et universitet som lever av økonomisk støtte fra utenlandske kilder, ettersom staten ikke vil tildele midler til utdannelse av og om kvinner. Boitschenko fortalte at russiske menn ikke vil godta likestilling i praksis – til tross for at likestilling ble lovbestemt etter revolusjonen vil dumaen (parlamentet) for eksempel fortsatt ikke innføre lover mot familievold, og det er kun 3% kvinner i dumaen mot 30% under Sovjetunionens styre. Kvinner i Russland har liten kunnskap om sine rettigheter ifølge Boitschenko, og hun setter sin lit til at internasjonale lover skal kunne bidra til styrkingen av kvinners situasjon, og hjelpe til i arbeidet for likestilling.

Å leve i to kulturer var temaet for finske Filio Degni, som presenterte sin studie om somaliske kvinners sosio-kulturelle tilpasning i Finland. Det kulturelle sjokket var stort i Finland da de første somaliske flyktningene kom til landet i 1991-92, de var de første asylsøkerne fra Afrika, og Finland har tradisjonelt vært et lukket land for innvandrere og flyktninger. Mange unge jenter opplever en marginalisering fra begge kulturer, siden de i sine foreldres øyne har tilegnet seg mye av den finske væremåten, mens de i følge finnene ikke er finske nok. Dette er et problem for mange unge med minoritetsbakgrunn, når de vokser opp med to kulturer opplever de altfor ofte at det ikke blir respektert og godtatt at de velger å kombinere begge kulturer. Tokulturelle barn og unge er en ressurs, ikke en byrde!

Dette poenget er også viktig for MiRA-Senterets leder Fakhra Salimi, som i sitt foredrag blant annet fokuserte på det norske samfunnets ønske om å gjøre alle innvandrere og flyktninger til ekte nordmenn så raskt som mulig. En slik assimilering går på bekostning av ens egen historie, identitet og kultur, og Norden har tradisjonelt villet ha folk mest mulig like – om ikke hudfargen er lys kan i alle fall alle gå i de samme klærne, tenke de samme tankene og ha den samem religionen. Salimi påpekte også at Norge har en skamfull historie når det gjelder behandling av blant annet samer, jøder og reisende folk. Hun kom inn på årsakene til migrasjon og hvordan kultur som begrep kan defineres i forbindelse med Norges nye regjerings utsagn om at vi nå er «et flerkulturelt samfunn». Salimi fortalte også i sitt foredrag om hvordan innvandrerkvinner i det øyeblikket de ankommer Norge opplever motsetningen om hvordan de oppfatter seg selv, og hvordan samfunnet ser på dem. Kampen for minoritetskvinners likestilling er ikke bare kvinnekamp, men også anti-rasistisk arbeid.

Women’s Worlds 99 dreide seg om kvinner, sterke, frittalende og modige kvinner, men også om kvinner uten rettigheter. Kvinner lever i ulike situasjoner, og noen opplever dessverre stigmatisering og utestengelse ikke bare på grunn av kjønn, men også faktorer som rase, hudfarge, religion og kultur har betydning for deres opplevelser, og dermed for livskvaliteten. Det er bekymringsfullt at vi etter 50 år med FNs menneskerettighetserklæring allikevel ser at diskriminering og rasisme fortsatt eksisterer i tanker og handlinger. Ved inngangen til det nye årtusen kan det derfor være på sin plass å minne om at alle mennesker har den samme verdi og fortjener respekt. Debatten om ikke-vestlige innvandrere har rett til å bo i Norden, om de har rett til å beholde sin kultur eller om de bør godta fullstendig assimilasjon, om flyktninger har rett til å leve et liv uten frykt eller forfølgelse – denne debatten fortsetter i alle nordiske og vestlige land. Motstanden mot ikke-vestlig innvandring i Finland, eller Norge for den saks skyld, kan skyldes mange ulike faktorer, men aller farligst er kanskje uvitenhet.

Som det sto på lappen i lykkekaken jeg fikk en gang i sommer:
The only good is knowledge and the only evil is ignorance.

Av Anne Brude