Kampen for å bedre minoritetskvinners levekår, rettsikkerhet og likestilling har alltid vært MiRA-Senterets kjernevirksomhet. Når vi beveger oss inn i 2022 er det flere nye lover som trer i kraft som vil påvirke minoritetskvinners livssituasjon og rettsikkerhet. Flere av lovendringene representerer viktige steg i riktig retning, andre absolutt ikke. Stegene i riktig retning er heller ikke store nok til å motvirke den ulikheten som har vokst fram de siste årene – ikke minst innenfor feltet utlendingslovgivning.

Ny inntektsgrense for fri rettshjelp

Et viktig steg i riktig retning mot bedre rettsikkerhet for alle, er hevingen av inntektsgrensen for hvem som kan få fri rettshjelp. I noen saker får man fri rettshjelp uavhengig av hvilken inntekt man har, men på en rekke områder vil fri rettshjelp bare gis hvis man tjener under en fastsatt inntektsgrense. Det gjelder blant annet foreldretvister, oppsigelse fra arbeidsforhold og klage i trygdesaker. Inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp i slike saker har ikke vært hevet siden 2009. Fram til nyttår måtte man derfor tjene mindre enn 246 000 kroner brutto i året som enslig for å ha krav på fri rettshjelp. Det innebar at selv ikke uføretrygdede med (full) minstesats fra folketrygden kvalifiserte til fri rettshjelp. Men fra 1. januar 2022 heves inntektsgrensene til 320 000 kroner for enslige og 490 000 kroner for ektefeller/par. Det innebærer at langt flere vil kunne benytte seg av ordningen. MiRA-Senteret er svært glad for at rettshjelpsordningen styrkes på denne måten.

I MiRA-Senterets høringsuttalelse til NOU 2020:5 Likhet for loven, som ligger til grunn for regjeringens arbeid med å styrke rettshjelpsordningen, kom imidlertid Senteret med en rekke innvendinger mot forslag i NOU 2020: 5 som vil svekke rettsikkerheten til de aller svakeste. Blant annet var Senteret kritisk til forslaget om at dagens ordninger med en øvre grense for egenbetalingen avvikles, samt at man i større grad tar i bruk egenandeler også for grupper med svært lav inntekt som tidligere kom inn under grensen for den behovsprøvde fri-rettshjelpsordningen. Når regjeringen skal legge fram en ny lov om støtte til fri rettshjelp i løpet av våren 2023 (jamfør budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene), håper vi regjeringen lytter tilSenterets anbefalinger, og bevarer ordningen med fritak fra egenandeler for dem med aller lavest inntekt.

Ny tolkelov

Fra 1. januar har den nye tolkeloven trådt i kraft. Denne loven innebærer at offentlige organer er pliktige til å vurdere å bruke tolk når personer uten norsk morsmål tar kontakt. Offentlige organer er også pliktige til å ta i bruk kvalifiserte tolker i tilfellene der man bruker tolk. Det er godt kjent at det er underforbruk av tolk i mange offentlige organer, noe som representerer et alvorlig rettssikkerhetsproblem. MiRA-Senteret har i mange år tatt til orde for betydningen av å bruke kvalifiserte og uavhengige tolker. Alt for ofte brukes fortsatt familiemedlemmer som tolk av offentlig organer, noe som blant annet kan gjøre det vanskelig å avdekke vold i nære relasjoner og pålegge barn av minoritetsspråklige for stort ansvar. Det er derfor positivt med en sterkere lovfesting av retten til tolk.

MiRA-Senteret er imidlertid kritisk til at man ikke har fått en individuell rett til tolking slik FN’s rasediskrimineringskomite har anbefalt. Slik den nye tolkeloven er utformet, vil det være opp til det offentlige organet selv å vurdere om tolking er påkrevd. MiRA-Senteret mener imidlertid at det er viktig at den enkelte bruker som har behov for tolking må betraktes som en part i vurderingen av om tolk er nødvendig. I og med at personen som henvender seg til et offentlig organ selv best vil vite om vedkommende forstår informasjonen som blir gitt, mener vi det skal legges betydelig vekt på denne personens egen vurdering. Ikke minst siden de sakene der man har lovfestet rett til tolk kun er saker av stor viktighet, som er av inngripende karakter, eller får store konsekvenser for den enkeltes rettigheter og plikter. Følgelig vil det å bli nektet tolking i slike saker kunne medføre alvorlige brudd på enkeltmenneskers rettigheter.

Nye gebyrer i utlendingssaker

Søknadsgebyrene for å få behandlet en søknad om permanent opphold, statsborgerskap eller familieinnvandring hos UDI er høye. Barrierene dette skaper for at innbyggere skal få oppfylt sine rettigheter er problematiske. Inntil nylig var for eksempel søknadsgebyret for å få behandlet en familiegjenforeningssøknad på 10.500 kroner. For at flyktninger som nylig har fått innvilget beskyttelse i Norge skal kunne få sine nærmeste familiemedlemmer til Norge, måtte de klare å betale søknadsgebyret på 10.500 kroner innen 6. måneder fra de fikk innvilget sin oppholdstillatelse, for å få fritak fra inntektskravet som vanligvis stilles i familiegjenforeningssaker. For flyktninger som ikke klarer å framskaffe pengene innen fristen, kan konsekvensen innebære mange års adskillelse fra nære familiemedlemmer. I april 2020 ble imidlertid gebyret satt ned til 7.800 kroner for flyktninger i familiegjenforeningssaker, noe som representerer et viktig steg i riktig retning. Likevel vil også dette beløpet kunne representere et uoverstigelig hinder for en del flyktninger, og det virker urimelig at det kreves inn en slik sum av nyankomne flyktninger for at de skal få innvilget sin rett til familieliv i Norge.

Ved nyttårsskiftet har også søknadsgebyret for søknader om permanent opphold blitt satt ned fra 4.700 kroner til 3.800 kroner. Det er viktig at ikke høye søknadsgebyr fratar økonomisk vanskeligstilte mulighet til å søke om permanent oppholdstillatelse, da det å ha innvilget permanent opphold kan ha stor betydning for en persons livsbetingelse og rettigheter. For eksempel vil kvinner som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening først ha mulighet til å skille seg fra mannen sin når de har oppnådd permanent opphold.

Søknadsgebyret for å søke om statsborgerskap i Norge er imidlertid satt betydelig opp ved årsskiftet. Fram til juni 2021 var gebyret på 3.700 kroner. Fra juli 2021 ble det satt opp til 5.500 kroner, og ved nyttår ble gebyret igjen satt opp til 6.500 kroner. Å få norsk statsborgerskap har både en viktig formell og symbolsk betydning. Statsborgerskap innebærer blant annet stemmerett ved stortingsvalg, det signaliserer tilhørighet til Norge, og kan få betydning for familiemedlemmers mulighet til å få oppholdstillatelse. Når det er varslet at kravet til norskferdigheter ved søknader om norsk statsborgerskap vil heves til B1 nivå for søknader som kommer inn fra og med våren 2022, er det avgjørende at personer som ikke har forutsetninger til å nå dette målet har mulighet til å søke om unntak fra norskkravet. De mange innvendingene som kom fra voksenopplæringssentrene om at det nye språkkravet var urealistisk høyt, ble blant annet møtt med å henvise til unntaksmulighetene. Det skal nemlig være mulig å få unntak fra norskkravet dersom man på grunn av helsemessige plager eller personlige forhold ikke har mulighet til å oppfylle kravet. For at denne unntaksmuligheten skal være reell må man ikke ha søknadsgebyr som er så høye at ressurssvake grupper ikke tør å ta sjansen på å søke.

MiRA-Senteret vil fortsette å kjempe for en rettferdig utlendingslovgivning, og bedre rettsikkerhet for alle i 2022. Torsdag 3. mars arrangerer vi en protestmarkering foran Stortinget mot de mange innstramningene som har kommet i utlendingslovgivningen de siste årene. Vi oppfordrer dere alle til å støtte opp om markeringen!