Vaksinering er et mye omtalt tema i dag, i media, blant politikere, myndighetene og mellom mennesker innad i befolkningen. Året 2021 begynte med gode nyheter, da man i romjulen satte første dose med vaksinering i Norge. Dette ga håp for mange om en lysere tid i møte. Samtidig reiste dette også en del spørsmål, som verken eksperter, politikere eller myndighetene kunne gi svar på. For mange minoritetskvinner så MiRA-Senteret raskt at informasjonen i den offentlige debatten knyttet til vaksinering var lite nyansert og mange kvinner med minoritetsbakgrunn tok kontakt med oss og fortalte at de syns det var utfordrende og følge med på all informasjonen. Spesielt nyheter og pressemeldinger om vaksinering bar preg av stadige kontrabeskjeder. Dette gjorde mange både bekymret for å vaksinere seg, samtidig som de følte på et ansvar for å gjøre nettopp dette for å bidra til at vi alle etter hvert kan gå tilbake til normalen.

Den offentlige debatten har gitt oss flere spørsmål enn svar

Forskningen har gitt oss en turbulent start på vaksineringsprosessen. Det dukker stadig opp nye oppdateringer på vaksineringsforløpet i den offentlige debatten. Ja, omtrent daglig kan vi lese om verdensomspennende nyheter om vaksinering. I Norge er det nå satt over 1,1 million enkeltdoser med vaksiner, mens det på verdensbasis er satt over 825 millioner enkeltdoser. Etter hvert som flere og flere blir vaksinert er det slik også helt naturlig at erfaringer med bivirkninger kommer frem og i det siste har de alvorlige bivirkningene og dødsfall etter vaksinering med Astra Zeneca-vaksinen vært mye omdiskutert, både i Norge og i Europa.

MiRA-Senteret mener det er svært viktig at det er en åpen offentlig debatt knyttet til situasjonen som nå pågår. Vi ønsker samtidig også å påpeke at myndigheter og media har et viktig ansvar med å kommunisere ut nyansert informasjon som bidrar til å gi alle et så godt beslutningsgrunnlag som mulig når det nå anbefales vaksinering for alle over 18 år i den norske befolkningen. Senterets erfaringer tilsier dessverre at mange kvinner med minoritetsbakgrunn syns den offentlige debatten er preget av stadige kontrabeskjeder og at informasjonen som gis i media ofte er negativt ladet og slik bidrar til at mange sitter igjen med flere spørsmål enn svar.

Ambivalente følelser rundt vaksinering er nok noe mange i den norske befolkningen nå føler på, men for minoritetskvinner med lav digital kompetanse, lite nettverk og lave språkferdigheter er dette spesielt krevende. De mangler ofte grunnleggende kunnskap om hvor man kan innhente informasjon fra pålitelige kilder, noe som kan bidra til å skape stor grad av usikkerhet om vaksinene som ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten.

Informasjonsformidling om vaksinasjon med ressurspersoner fra tiltaket «Mødre som veiledere» gir trygghet i krisetider

MiRA-Senteret ble raskt kontaktet av kvinner som utrykte bekymring rundt koronavaksineringen. I den forbindelse satte Senteret sammen med veiledere og frivillige i gang med å videreformidle informasjon i sine nettverk og nærmiljø på en effektiv og trygg måte. Dette for å sikre at informasjonen som nådde frem var håndfast. Senteret har den siste tiden blant annet arrangert to større digitale workshops om koronavaksinering der blant annet to av veilederne gjennom tiltaket «Mødre som veiledere» holdt spennende og viktige innlegg om koronavaksinering. Under disse workshopene retter vi også et kritisk blikk mot informasjonen som florer på internett og snakker om ulike nyanser av tematikken som ofte ikke kommuniseres i media.

Gjennom tiltaket «Mødre som veiledere» og senterets informasjonsformidlingsarbeid om korona jobber Senteret sammen med veiledere og frivillige kontinuerlig med å videreformidle informasjon, og følger tett med på pandemiens utvikling, samt skreddersyr informasjon, kurs og workshops etter behov. Gjennom daglige samtaler med kvinner i sitt nærmiljø og nettverk har veilederne den siste tiden dannet et bilde av hvilke bekymringer kvinner med minoritetskvinner sitter på når det gjelder vaksinering. MiRA-Senteret har også en informasjonstelefon, og får stadig spørsmål relatert til vaksinering. Informasjonstelefonen er betjent av senterets veiledere, på flere språk, som blant annet arabisk, somali, tigrinja, engelsk, fransk og farsi. Nå under ramadan bidrar veilederne også med å spre viktig informasjon og bruker Oslo kommunes råd og regler for ramadan aktivt i arbeidet.

Koronakommisjonens påpekninger – viktig i det videre arbeidet

Myndigheter og politikere har et stort ansvar når det gjelder informasjonsformidling til hele befolkingen, og den nylige lanserte Koronakommisjonen bekrefter at myndighetene ikke har lykkes godt nok med å etablere seg som informasjonskilde for deler av innvandrerbefolkningen. Også hos helsemyndighetene kan de ikke se at det fantes en plan for hvordan de skulle nå ut til spesielle målgrupper[1].

I det videre arbeidet forventet derfor MiRA-Senteret at myndigheter og politikere tar med seg disse viktige erfaringene og utvikler strategier for hvordan viktig informasjon på best mulig måte skal nå ut til ulike grupper i den norske befolkningen. Pandemien har også vist oss at frivillige organisasjoner innehar en svært viktig rolle som informasjonsformidler og lykkes med å nå ut til de mest sårbare og utsatte gruppene, også i en krisesituasjon. Denne kompetansen er det viktig å styrke videre og dra nytte av når man nå skal utvikle forbedrede kriseberedskapsplaner og sammen arbeide for at konsekvensene av koronapandemien blir så svake som mulig.

[1] Koronakommisjonen (2021) NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien . 16.3 Kommunikasjon rettet mot prioriterte grupper (182-184) https://www.koronakommisjonen.no/files/2021/04/Koronakommisjonens_rapport_NOU.pdf