I en rekke land rapporteres det om at andelen korona-smittede er ekstra høy blant innvandrere sammenliknet med resten av befolkningen. Dette gjelder også i Norge. I uka før påske var 37 % av dem med påvist smitte, utenlandskfødte. Den høye andelen smittede i innvandrerbefolkningen kan lede til antagelser om at innvandrerbefolkningen er dårligere til å følge myndighetenes smittevernråd. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Det er trolig mange og sammensatte grunner til at smitten sprer seg raskere i innvandrerbefolkningen enn ellers i samfunnet.

En av årsakene til at smitten spredte seg blant innvandrerbefolkningen i Norge, kan ha vært at det tok for lang tid før informasjonen fra myndighetene om smitteverntiltakene ble kjent blant innvandrere med svake norskkunnskaper. På MiRA-Senteret skjønte vi raskt at myndighetenes informasjon ikke ville nå fram til alle grupper, og opprettet derfor en informasjonstelefon og satte i verk tiltak for å spre informasjon om koronaviruset. Nå har også regjeringen satt i gang tiltak for å styrke informasjonsformidlingen til flere minoritetsmiljøer, men dessverre kan smitten allerede ha spredd seg.

En like viktig grunn til at smitten er høy blant innvandrere, er at mange innvandrere jobber i samfunnskritiske jobber. Mens de fleste har mulighet til å beskytte seg selv ved å ha hjemmekontor og holde seg isolert fra andre, må noen holde viktige samfunnsfunksjoner i gang. Og innvandrere er overrepresentert i en rekke yrkesgrupper som har holdt hjulene i gang for oss andre, som taxi- og bussjåfører, helsearbeidere, renholdere, og butikkansatte. Vi på MiRA-Senteret har snakket med flere kvinner som jobber i helsesektoren, og som er bekymret for at de kan bli utsatt for smitte på jobben. Også den somaliske taxisjåføren Mohammed Egeh, som ble omtalt i Aftenposten 14. april, forteller at han antakelig ble smittet på jobb av koronaviruset. Han sier til Aftenposten at flere av hans kolleger har blitt syke, og trolig er blitt smittet av passasjerer som de kjørte hjem fra Gardemoen.

Manglende kunnskap om rettigheter kombinert med svake teknologiske ferdigheter er også en faktor som gjør enkelte innvandrere utsatt for smitte. Vi blir kontaktet av mange som strever med å komme i kontakt med NAV fordi de ikke behersker NAVs digitale tjenester, eller ikke har internett hjemme. Det kommer også kvinner hit til MiRA-Senteret for å betale regningene sine siden bibliotekene nå er stengt. Uten mulighet til å bruke digitale tjenester, blir det langt vanskeligere å isolere seg fra andre og etterleve karantenereglene. For å hjelpe utsatte kvinner har vi derfor opprettholdt tilbudet om digital-opplæring på MiRA-Senteret. Vi hjelper også kvinner per telefon, og gir blant annet opplæring i bruk av videomøter. På den måten har vi kunnet gjennomføre relevante rettighetsinformasjonsmøter om blant annet permitteringer og dagpenger over nett.

Det er altså en rekke faktorer som kan bidra til at minoritetsbefolkningen er ekstra utsatt for å bli smittet av korona. Fremfor å trekke forhastede konklusjoner om manglende vilje til å etterleve smittevern-restriksjonene, bør man heller utvise takknemlighet mot dem som utsetter seg selv for smitte i samfunnskritiske jobber. Det er også viktig at organisasjoner som bidrar med rettighetsinformasjon, informasjonsformidling og digitalopplæring prioriteres på budsjettene, både i krisetider og ellers, for å motvirke faktorer som gjør visse befolkningsgrupper ekstra sårbare.