I en pressmelding 2.september la Regjeringen frem at 12-15 åringer skal få tilbud om koronavaksine i Norge. Mange steder er nå vaksineringen godt i gang og for barn under 16 år kreves samtykke fra begge foresatte. Den 16.september uttrykte Barneombudet i en artikkel i NRK bekymring knyttet til samtykkeordningen og løfter frem erfaringer knyttet til at noen barn nå nektes vaksine på grunn av at foreldrene ikke er enige om barnet skal få vaksinen eller ikke. MiRA-Senteret deler flere av erfaringene til Barneombudet og mener synliggjøringen av hjelpetilbud for de som opplever utfordringer må styrkes i tillegg til at det må sikres god nok informasjon til alle grupper i samfunnet om koronavaksinering av barn.

Foreldre skal bestemme hvorvidt barn og unge kan ta koronavaksinen

Samtidig som det ble lansert at vaksinen skal tilbys barn i alderen 12-15 ble det også informert om at det er foreldrene som skal ta den endelige avgjørelsen om vaksinering av barna sine. I motsetning til det generelle barnevaksinasjonsprogrammet i Norge der man kun trenger samtykke fra en forelder, kreves det ved koronavaksinen samtykke fra begge foreldre. Barneombudet utrykker nå bekymring og trekker frem at det burde være enkelte unntak ved denne bestemmelsen. De mener dette kan skape splid mellom foreldre og at det kan bli vanskelig å komme i kontakt med foreldre som bor i utlandet.

Minoritetskvinner etterlyser informasjon om koronavaksinering av barn og unge

I møte med minoritetskvinner opplever MiRA-Senteret også lignende erfaringer. Da det ble lansert at 12-15 åringer skulle vaksineres mottok Senteret henvendelser fra mødre som ønsket mer informasjon og hadde spørsmål knyttet til koronavaksinering av barn og unge.

Flere alenemødre utrykte bekymring til at de nå befant seg i en vanskelig situasjon, fordi de verken har kontakt eller ønsker ha kontakt med barnets far, men grunnet spørsmålet om vaksinering har de måttet samarbeide. Enkelte utrykte også bekymring til at de var redd for at den andre part ikke befinner seg i Norge og at det blir en lang prosess å enes i en slik sak.

Enkelte av kvinnene som tok kontakt med MiRA-Senteret fortalte også at de har barn som er bekymret for å ta vaksinen, og at de ikke har nok kunnskap til å svare på spørsmålene barna stiller rundt vaksinen. Kvinnene forteller at de etterlyser informasjon om vaksinen og råd fra fagpersoner som de kan ta kontakt med ved behov. 

Skreddersydd og håndfast koronainformasjon for sårbare og utsatte grupper

MiRA-Senteret mener det er svært viktig at myndighetene, ved utrulling av nye strategier er bevisste på hvordan bestemmelser og ordninger kan påvirke mennesker i ulike livssituasjoner forskjellig. Vi vet allerede at informasjon om vaksinering må være håndfast og skreddersydd og har under pandemien gjentatte ganger sett hvordan mangelen på informasjon har bidratt til både økt smitte, usikkerhet rundt vaksinering av voksne, og med stor sannsynlighet nå også usikkerhet og uenighet knyttet til vaksinering av barn.

På MiRA-Senteret har koronavaksinering vært et tema som jevnlig har blitt tatt opp til diskusjon gjennom Senterets aktiviteter, der kvinner reist viktige spørsmål mange i minoritetsmiljøene også har hatt. Dermed har vi klart å skreddersy både informasjon og avdekket utfordringsbildet rundt koronavaksinering innad i minoritetsmiljøene. Senteret har fulgt nøye med på vaksinasjonsforløpet, og sett hvilke utfordringer som har vært gjeldene for minoritetsbefolkningen.

Hvem har ansvar?

Når regjeringen legger frem slike bestemmelser som angår hele befolkningen, er det svært viktig at man også setter opp en plan eller strategi som inkluderer hvordan man skal nå ut med slik informasjon til de mest sårbare og utsatte gruppene. Glemmer man dette, vil det få konsekvenser på sikt ved at foreldrene mangler informasjon og dermed går glipp av viktige helseavgjørelser for sine egne barn.

Samtidig bør det være unntaksregler ved slike bestemmelser, der sårbare og utsatte gruppers sammensatte og komplekse livssituasjon tas hensyn til. Det bør ikke være slik at alenemødre må ta opp kontakt med barnets far, som de ellers ikke har kontakt Det bør heller ikke være nødvendig at voldsutsatte kvinner må forholde seg til tidligere partner, for å forsikre seg om sine barns rettigheter om viktige helseavgjørelser.