Mangfold og kroppsrepresentasjon er et åpenbart behov som stor-samfunnet heldigvis begynner å våkne opp og se. Flere unge jenter i MiRA-Senterets nettverk deltok tidligere i mai på workshop om kvinnelig anatomi. På workshopen presenterte vi ulike former av kvinnekroppen, snakket om både bryster og underlivets anatomi og diskuterte kroppspositivisme. Vi fikk også prøvd oss på keramikk og utfoldet oss kreativt i forhold til tema.

Representasjon

De siste 10 årene er det blitt langt vanligere å se både kvinner og menn i ulike farger og fasonger representert i media, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Kleskjeden boohoo forteller at 70% av kvinnene i deres kundegruppe sier at de er misfornøyde med egen kropp, og at samtlige ønsker seg kroppsfasongen som 5% av kvinnene i deres kundegruppe har [1].  NHI referer til en engelsk undersøkelse publisert i 2020[2]  hvor det kommer frem at 61% av tenåringer oppgir at de er misfornøyde med eget utseende. Mens 1 av 3 jenter var misfornøyde med egen vekt var 1 av 4 misfornøyd med egen figur. Redd Barna sin ungdomsorganisasjon Press, lanserte i 2011 Gullbarbie prisen. Prisen går til aktøren som får ungdom til å føle seg verst, og hadde i 2020, 9500 nominerte aktører[3]. Behovet for aktører med et mangfold av idealer er innlysende.

Ikke mindre innlysende er det at begrepet kroppspositivist er kommet for å bli. Ordet er enda ikke en del av ordbøkene, men gir over 10 000 treff på Google. Kroppspositivitet er en sosial bevegelse med fokus på å øke representasjon og en positiv holdning til en kropp som stiller opp for deg. Et mindre populært, men relaterbart begrep er fettaktivisme. Fettaktivistene har som mål å skape aksept for at man kan føle seg bra, fin og lykkelig med fett på kroppen. Ikke en forherligelse av helseskadelige problematikk, men å poengtere retten til å kunne være glad i sin egen kropp og å ha mulighet til å gå med de klærne man selv ønsker, uavhengig av fettprosent.

Holdninger og ønsker om mer kunnskap om anatomi

Jentene MiRA-Senteret inviterte til workshop denne måneden diskuterte engasjert rundt behovet for å kommentere på andres kropper. Spørsmålet om det er like sårende å kommentere noe på en tynn kropp som på en litt rundere, skapte debatt. En jente mente det er like sårende uansett, en annen mente det er mer sårende når du ikke har en kropp som ligner idealet i utgangspunktet, mens en tredje jente poengterte at dersom det ikke lar seg endre på 5 minutter, er det ikke noe du trenger å kommentere overhodet – uavhengig av om kroppen ligner idealet eller ikke.

Gjennom arbeidet med den pågående kampanjen «Min kropp – Mine grenser» har MiRA-Senteret også sendt ut en anonym spørreundersøkelse til minoritetskvinner i senterets nettverk for å kartlegge deres behov og interesseområder i relasjon til seksualitet. Der svarer hele 47,8% av respondentene at de ønsker å vite mer om anatomi. Økt kunnskap, gir økt handlingsrom og økt selv-trygghet, og med en økende interesse er det heller ingen grunn til å la være å opplyse jenter og unge kvinner om deres anatomi i detalj. Etter flere lange og spennende samtaler om kvinnekroppen tok vi denne måneden med de unge jentene på keramikk-kurs hos Embla Keramikk, hvor alle jentene fikk utdelt leire og oppdrag om å lage sin egen torso. Jentene tok fatt på oppgaven med stor iver, og vi endte med 12 torsoer som tydelig representerte et stort mangfold.

________________________________________________________________________________________________

[1] «The Body Image Cleanse» av Nawal Mustafa, PhD Kandidat i klinisk nevropsykologi for boohoo.com, 2022

2 «Misnøye med eget utseende øker risikoen for depresjon» av Merethe Kvam, journalist NHI.no, 2021

[3] «Gullbarbie» av Roger Pihl fagansvarlig ved SNL, 2022